«Drillos allé» lagt i skuffen

Det var i fjor høst at Odd Løkkevik, som selv spilte fotball med Egil «Drillo» Olsen på Østsidens a-lag i sin tid, sendte inn et forslag til kommunen om at Raumagata på Nabbetorp burde skifte navn til «Drillos allé» – som en hyllest til den tidligere landslagssjefen, og en av Fredrikstads store sønner.

– Da Norge slo Brasil 23. juni 1998 uttalte TV-kommentator Arne Scheie: «Dette er det største i norsk idrett». Han kalte det for «et fotballmirakel». «Drillo» førte Norge til en annenplass blant verdens fotballnasjoner, skrev Løkkevik blant annet i sitt forslagsbrev.

Skulle diskuteres

– Hvor mange ute i den store verden har hørt om «Hjallis», Harald Grønningen, Fred Anton Maier eller Oscar Mathisen? De har alle fått sine monumenter, jeg foreslår at vi her i Fredrikstad bør ære ham med «Drillos allé», konkluderte han.

Svaret fra kommunen den gangen, var at kommunens kultur- og miljøutvalg skulle få forslaget opp til politisk behandling, sannsynligvis i løpet av første halvår i år.

Les også: Ja til «Drillos allé» fra «Drillo»

LEGENDE: Egil «Drillo» Olsen vokste opp et steinkast unna Raumagata, og startet sin fotballkarriere i Østsiden. Siden hadde han enorm suksess som norsk landslagssjef. FOTO: JAVAD PARSA

Henviser til Språkrådet

Men nå viser det seg at saken aldri kom så langt, for allerede i desember kom kontrabeskjeden fra kommunens kultursjef Ole Henrik Holøs Pettersen og saksbehandler Inger Anne Kilde Storli om at forslaget legges på is inntil videre.

– I og med at foreslåtte kandidat Egil «Drillo» Olsen fortsatt lever, vil det være et brudd på retningslinjer fra Språkrådet og prinsippvedtak i kultur- og miljøutvalget om man skulle døpe en gate etter Egil «Drillo» Olsen som fortsatt lever. Vi kan derfor ikke imøtekomme forslaget om en navneendring av Raumagata til Drillos allé, begrunner de.

Blant annet henvises det til Språkrådets «rettledning for navnsetting av gater og veier», punkt 7, der det står:

«En bør unngå å bruke navn på nålevende personer i adressenavna. Grunnen til det er at omdømmet til en person kan endre seg over tid. Helst bør det gå minst fem til ti år fra en person er død, til en velger å ta i bruk vedkommendes navn som en del av et adressenavn.»

– Dette prinsippet vektlegges av rådmannen i alle ordinære veinavnsaker, heter det i brevet fra kommuneadministrasjonen.

Les også: Drillo og sportsredaktør samstemte: FFK må rykke opp

Tar vare på forslaget

Det trekkes også fram at kommunen ikke har for vane å omdøpe gater som allerede har et navn.

– En endring av et allerede innarbeidet veinavn vil således medføre ekstra ressursbruk med tanke på endringer hos disse adressatene, samt utilsiktede konsekvenser som feilsending av post og mulige misforståelser for blålysenhetene. Rent prinsipielt bør en derfor avstå fra å endre eksisterende gate-/veinavn, skriver Holøs Pettersen og Kilde Storli.

Kommunens saksbehandler forsikrer likevel at forslaget ikke er helt forkastet.

– Vi ønsker primært å gi navn til nye veier, men dette er et godt navneforslag som vi kommer til å ta vare på til en senere anledning, sier Inger Anne Kilde Storli til Demokraten.

Forslagsstiller Odd Løkkevik ønsker ikke å kommentere kommunens beslutning.