Grethe går til krig mot «mikroplast-verstingene»

– Jeg er sikker på at vi alle har mikroplast i oss allerede. Trist, men sant. Vi får det i oss gjennom fisken vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn, fra klær og annet som avgir fibre. Vi vet ikke hva vi gjør, sier Mykløy oppgitt.

Rolvsøy-kvinnen startet for noen år siden nettsiden fightplast.com, og nå har hun opprettet Facebook-aksjonen «Innsamling av mikroplast-verstinger!»

Ramser opp alternativene

Ifølge Miljødirektoratet slippes det hvert år ut rundt 600 tonn mikroplast fra syntetiske klær her til lands, via vaskemaskiner til avløp og videre ut i havet.

– Det høres jo helt vanvittig ut, og det er bare fra lille Norge. Fleecepledd, gensere, puter, matter – det er så mange produkter som er laget av plast, og som gir fra seg litt og litt hver gang vi vasker det, sier Mykløy.

– Hva hvis vi bare hadde halvert dette, da? Vi får det nesten kastet etter oss, men vi har faktisk økonomi til å kjøpe ull, bomull eller lin. Vi må rett og slett slutte å være miljøsvin, for det er det vi er, alle sammen.

Les også: Ungdommer i klimastreik marsjerte gjennom Fredrikstad

Begynner med seg selv

Som Demokraten har omtalt tidligere, oppsto 54-åringens engasjement rundt plastproblematikken under en ferietur i Kenya i 2014.

Nå er det altså fleece- og polyester-plagg hun vil til livs, og for å gå foran som et godt eksempel, starter hun på hjemmebane.

– Det handler om forbrukerbevissthet, og jeg har ikke vært bevisst selv, jeg. Dette er det jeg fant her hjemme på tre minutter, og det skal vekk, sier Mykløy bastant, og peker på en haug med klær og pledd som inneholder plast.

Tall fra Miljødirektorat tilsier at det slippes ut rundt 600 tonn mikroplast fra syntetisk tøy ut i havet hvert år, bare i Norge.

Søker samarbeidspartnere

Ambisjonen hennes er å først få med seg resten av Fredrikstad, og deretter hele landet i kampen. Derfor har hun begynt med å lodde stemningen hos Frevar og andre gjenvinningsselskaper i området, for å få til et samarbeid om innsamlingsaksjonen.

– Vi må gå systematisk til verks, så jeg har begynt å nøste i hvem jeg kan tigge etter hjelp til konteinere, transport og mottak. Jeg er avhengig av hjelp, for jeg får ikke til alt dette alene, fastslår hun.

– Hvis man kunne fått til et skikkelig røsk i skapene til folk, i hvert enkelt hjem, og hele Norge går sammen om å ikke kjøpe disse plastplaggene, så … Forbrukere har makt, og det er vi som bestemmer. Etterspørselen er der i dag, men hvis vi slutter å kjøpe det, så kan vi endre på dette.

Les også: 11-åringer: – Vi vil bare at flere skal bry seg

– Få det brent

Og selv om løsningen hennes for å få bukt med forbruket av de syntetiske plaggene kanskje heller ikke høres så miljøvennlig ut, mener hun det er den eneste måten å gjøre det på.

– Min oppfordring er å få det brent, for det kan ikke gjøres noe annet med disse tekstilene. Nedbrytingen tar 200 år, og ikke engang da blir du kvitt alt. Det genererer mye varme, og kan gi energi når du brenner det, og avfallsstoffene greier man å fange opp fra røyken dette avgir, mener Mykløy.

På sikt ønsker hun også å bidra i større grad ute i verden.

– Målet mitt da jeg startet – og det er det for så vidt enda – var å få gjort noe i de landene der det ikke er noe system. Jeg tenker at de som plukker og de som henter må få betalt per kilo. Det finnes fem gjenvinningsanlegg for plast bare i Kenya, så det finnes muligheter, men det er ikke noe som er organisert, sier Mykløy.

– Favoritt-kosepleddet mitt må vekk, fastslår Grethe Mykløy og slenger det fra seg på terrassegulvet.

Orker ikke sitte og se på

54-åringen forteller at hun ofte møter holdningen om at det er for sent å ta tak i plastproblematikken, en innstilling hun har svært lite til overs for.

– Mennesker har i all tid tenkt på seg selv og sitt eget, og å kare til seg mest mulig. Det er så mye stygt på jorda at jeg egentlig ikke har lyst til å tenke på det. Det er vel det som også er litt gjengs, at man lukker øyne og ører, mener Mykløy.

– Verden vil bidras, og det bærer den preg av, men jeg er i alle fall ferdig med å sitte stille. Det orker jeg ikke mer, legger hun bestemt til.

Les også: Håpets katedral får muslimsk drahjelp

Tenker på barnebarna

Hun understreker at hun ikke er noen miljøfanatiker, men at hun engasjerer seg av hensyn til kommende generasjoner.

– Hver eneste time går det åtte lastebillass med søppel på havet verden over. Det kan ikke fortsette sånn, dette er galskap. Snakk om å sage av den greina vi sitter på, for det er vi jaggu i ferd med å gjøre.

– Det er på tide at vi våkner, og er litt mer bevisste på hva vi fôrer framtida med. Jeg tenker at dette er en miljøbombe, og jeg er oppriktig bekymret for framtida til mine barnebarn og hva som møter dem om 20 år hvis vi ikke begynner å gjøre noe nå, avslutter Mykløy.