Blandede følelser i møte med Bane NOR

Han har gått fra den ene medarbeideren til den andre, på Bane NOR sitt inkluderingstiltak "Åpen kontordag" i Fredrikstad. Kontoret til Bane NOR er organisert i fem forskjellige stasjoner denne kvelden.

Ved hver stasjon står det fagfolk som kan sine ting, men som ikke har detaljkunnskap om områdene de utreder. Der kan innbyggerne gi innspill, og eventuelt også få informasjon innen temaene arkeologi / kulturarv, naturmangfold, landskapsbilde (inkludert kulturlandskap), friluftsliv og naturressurser.

Nå har han pekt og forklart om både natur, kultur og infrastruktur i omrdådene som berøres av dobbeltspor prosjektet Haug-Seut, og til slutt smeller det ut:

- Alle med tre hjerneceller skjønner jo at banen burde gå utenom Fredrikstad! Om femten år, når femti-seksti godstog dundrer gjennom sentrum hver dag, kommer de til å angre!, sier han høyt, før han går besluttsomt ut i heisen og forsvinner. Han smilte da han sa det. Men i stemmen var det alvor og frustrasjon.

LES OGSÅ: Tror ikke dobbeltsporet blir noe av

- Ble både hørt, og ikke

Christian Walter fra Fredrikstad synes både at han ble hørt, og at han ikke ble hørt på dagens møte.

- Hvis vi bare skal bli fortalt ting, og ikke det vi forteller skal bli tatt hensyn til, er det ikke noe poeng med dette møtet, mener han.

Fredrikstad-kontoret ble godt besøkt på medvirkningsmøtet for konsekvensutredning, som i praksis skal være en dialog mellom partene: Innbyggerne på den ene siden, og utbyggerne på den andre siden. Baktanken er at de som bor i de berørte områdene kjenner områdene best, og kan gi informasjon til Bane NOR som de ikke allerede har tatt med i sine vurderinger.

- Dette området er helt unikt, sier Walter og peker på kartet. Området han peiler ut strekker seg fra Ørmen og over mot Tomb i Råde. Han forklarer i detalj hvordan landskapet utfolder seg i virkeligheten, der hvor det er trukket opp stiplede linjer - linjer som markerer hvilke områder som er berørt av jernbaneprosjektet. Hvor uberørt landskapet er, og hvor stor verdi det har både for turgåere og for dyra i skogen.

- Det kan man ikke se fra bil- eller togvinduet. Dette er nærmest urørt natur. I disse områdene går det rådyr, dåhjort, hjort og elg. De trekker over der jernbanen er planlagt å gå. Jernbanen vil skjære gjennom trekkrutene deres, og man vil måtte sette gjerder langs hele strekningen for å hindre påkjørsler, sier han.

En annen innbygger forklarer at dagens trekkruter går via etablerte trekk, der hjorteviltet har funnet måter å navigere gjennom infrastrukturen. Likevel er elgbestanden i den østlige delen av Bane NORs korridor sterkt begrenset, og man er bekymret for at et dobbeltspor i skogen på vestsiden vil være siste spiker i kista for Råde-elgen.

VILTTREKK: De grønne pilene viser hvor dyra trekker. Bane NOR sine ansatte tegnet inn flere nye piler på kartene, under kveldens møte, basert på lokalkunnskap formidlet av innbyggerne selv.

- Det er mange hensyn å ta

Prosjektleder i Bane NOR, Iselin Eng, er glad for å kunne snakke med folk ansikt til ansikt.

- Det er en bedre måte å kommunisere på, enn å ha store allmøter der vi står ved en skjerm og forklarer. Nå er dette møtet også lagt opp sånn fordi vi ønsker å få informasjon som bare lokabefolkningen har, sier hun.

- Jeg har stor respekt for den kunnskapen de sitter på. Også er det godt å få møte folk. Nå begynner jeg å kjenne mange i området, og noen av enkeltskjebnene er forferdelige, som for eksempel familien Weel og gården deres som har fire-fem generasjoner med historie. Det er noe penger aldri kan erstatte, fordi historiene til generasjonene sitter i veggene til husene. Samtidig må vi se det store bildet, sier hun.

- Jernbanen er en veldig stiv konstruksjon og vi prosjekterer for høy hastighet, og det tillater derfor ikke at vi kjører småsvinger rundt for eksempel en gård. Hvis vi skal endre traseen for å unngå å treffe for eksempel et gårdstun får det ringvirkninger langt i begge retninger som kan føre til andre konsekvenser igjen, forklarer hun.

[ Området Haug-Seut er dessuten fullt av kulturminner, naturmangfold, verneverdige områder og matjord, i tillegg til at det er områder med dårlige grunnforhold og steder med kvikkleire. ]

Kvikkleire: Et kjempeproblem

Forekomsten av kvikkleire er så stor i Østfold, og på dobbeltspor-strekningen, at Bane NOR har laget en egen informasjonsfilm: "Kvikkleire, en overdramatisk informasjonsfilm" er fem minutter lang og blir offentliggjort før den 3. juni, og ble vist flere ganger på møtet onsdag kveld. Dramaturgien er ganske lik som trailerne til filmene Bølgen og Skjelvet. Kvikkleire er marine avsetninger, og den marine grensen er på 0-220 meter.

I tillegg til raet med løsmasser som skjærer gjennom Råde kommune, bidrar det til at kostnadsavviket er på rundt 20 milliarder kroner fra de opprinnelige planene. Dobbeltsporet må nærmest hoppe fra sten til sten gjennom Råde og Fredrikstad.

En kostnad som må forsvares i Storginget, når konsekvensutredningen er ferdig.

- Det er viktig for alle parter at all den informasjonen som trenger å komme fram, har kommet fram, sier Ken Ove Heiberg, prosjekteringsleder for offentlig plan, Haug-Seut.

Han synes dagens møte har vært nyttig, fordi de ønsker å få frem mest mulig kunnskap om konsekvensene av eventuelle trasévalg slik at de kan komme med sin anbefaling til politikerne som til syvende og sist skal fatte en beslutning.

- Den informasjonen som er kommet, blir vurdert av Bane NOR og eventuelt tatt med i videre vurderinger.

For dem som ikke fikk kommet på kveldens møte, blir det en ny sjanse etter sommeren.

- Etter sommeren vil vi avholde en åpen kontordag hvor det vil være mulig å stille spørsmål om prosjektet og også gi innspill på tema i kommunedelplanen. Men i hovedsak er det nå i denne tidlige fasen vi ønsker å få konkrete innspill til temaene som ble presentert i dag.

Bane NOR tar også imot innspill via sine prosjektsider på nettet.

FAKTA

Her finner du informasjon om dobbeltsporet:

• https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ostfoldbanen2/haug-seut/
• https://www.facebook.com/banenorhaugseut/
• Her får du nyhetsbrev: jeanette.fagerli-quaino@banenor.no