Nyheter

Remi (47) har hatt sju hjerneslag

NRK-profilen Remi Drageset satt og gjorde seg klar for kveldens sending i NRK Østfold da det begynte å flimre for øynene. Han var 43 år og hadde fått et massivt hjerneslag.

Det er en formiddag i november og dagen går som den pleier hjemme på Rolvsøy, der Remi Drageset bor. Han forbereder som vanlig kveldens sending for NRK Østfold. Men så begynner det å flimre for øynene, og han føler seg svimmel. Når han forsøker å reise seg, må han støtte seg i veggen for ikke å ramle.

– Jeg forsto at jeg ikke var frisk, så jeg ringte legen. Han sa jeg skulle komme inn, og jeg hev meg i en taxi. Jeg skjønte jo at jeg ikke var i stand til å kjøre selv, sier Drageset.

Fra fastlegekontoret ble han raskt skipet videre til sykehuset, der de kunne konstatere at han hadde fått et omfattende hjerneslag. Han skulle få ett til innen en måned.

– Totalt har jeg hatt syv slag. Fem av dem hadde jeg før det første, store. Jeg har ikke merket dem i det hele tatt, det kan ha skjedd mens jeg har sovet. Men på MR vises tydelig syv flekker, så det er ingen tvil.

Det er ofte han tenker på hvor lett utfallet kunne blitt annerledes den dagen. Hva om han hadde mistet taleevnen? Eller ikke hadde klart å bruke telefonen i det hele tatt?

– Jeg kunne dødd.

For når en person får slag, er det minutter som avgjør hvordan utfallet blir.

Slagkafé på Litteraturhuset

Hans Jørgen Ramberg er 56 år og omtales som Dragesets «slag-kollega» ettersom de har møtt hverandre gjennom LHL Hjerneslag Ung Østfold. Han var forsvarsadvokat og satt midt i en rettssak i Sarpsborg tingrett da han brått ble veldig søvnig.

– Jeg tenkte at det er veldig rart at jeg er så søvnig. For jeg pleier jo ikke å være det, og det var ingen grunn til at jeg skulle være spesielt trøtt den dagen. Men jeg satt og sovnet i retten. Så husker jeg at dommeren spurte om jeg var frisk, forteller Ramberg om dagen da slaget rammet ham.

– Vi tok et møte på pauserommet der dommeren foreslo at vi skulle utsette saken til neste dag, ettersom jeg ikke var helt i form. Så jeg hadde tenkt til å dra hjem og hvile meg. Men så var det en annen advokat som gjenkjente symptomene og ba meg kontakte legen. Deretter gikk det raskt fra legekontoret til sykehuset for behandling.

På torsdag skal Drageset fortelle om opplevelsene sine på Litteraturhuset i Fredrikstad, på slag-café arrangert av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) Fylkesutvalget Østfold. Dit kommer også fylkesleder LHL Håkon Stubberud og Tommy Skar som er generalsekretær for LHL Hjerneslag. I tillegg til Drageset skal slagrammede Hilde Magelssen holde foredrag om utfordringene de møter.

– De største utfordringene våre er de skjulte handikappene. Det er lett å se om en pasient har et hengende bein eller arm. Kognitiv svikt, konsentrasjonsvansker, problemer med lyd og lys, og sosiale handlinger, gir ekstra utfordringer på jobben og i privatlivet, som ingen tenker over. Jeg tenkte ikke over det selv heller, og trodde jeg var som før, helt til jeg kom på Sunnaas for oppfølging, forteller Ramberg.

Hils på den nye Remi

På Sunnaas får slagpasienter hjelp med å takle utfordringene den nye hverdagen byr på. For livet er ikke det samme etter et slag. Noe som kanskje virker selvsagt. Men det kan være vanskelig å akseptere rekkevidden av problemene, når alt virker greit på overflaten.

– Der lærte jeg at jeg har om lag 40 prosent kapasitet. Det vil si at jeg har 40 prosent kapasitet til jobb, privatliv, sosialt liv – ja, alt som var meg før, som jeg hadde 100 prosent kapasitet til, er nå redusert til 40. Dette er den nye Remi, jeg må bli kjent med han og vite hva han klarer og orker. Ikke basere meg på det den gamle Remi klarte og orket.

Bra oppfølging i starten

Både Drageset og Ramberg opplevde at de fikk rask og riktig hjelp i akuttfasen av sykdommen. Men de føler at de kunne fått noe bedre hjelp i tiden etterpå.

– Det er viktig at de rammede, de pårørende og samfunnet ellers får vite hvordan de skal forholde seg til hjerneslag. Der kan vi bli bedre, sier Drageset, som har valgt å være åpen om sykdommen.

– Jeg håper at noen kan lære noe av meg, ved å fortelle åpent om alt som har skjedd og hvordan jeg har opplevd det.

Møtes månedlig

Drageset har fått beskjed om at han aldri mer kan jobbe som journalist, på grunn av påkjenningene en slik jobb fører med seg.

– Men jeg slipper ikke taket i mediearbeid. I dag er jeg i jobbtrening som innholdsprodusent på Drivhuset Østfold, som er en studentinkubator. Der jobber jeg med sosiale medier og får møte mange kreative unge mennesker, og hjelper de som vil starte egen bedrift.

Det er spesielt hensynet til de unge slagrammede som engasjerer.

– Det er en økning i antall unge, slagrammede kvinner. Det er særlig vanskelig for den rammede selv, men også for de pårørende. Og slag kan ramme i alle aldre, selv om vi merkelig nok kun registrerer dem over 18 år. LHL Ung Østfold møtes månedlig ulike steder i fylket, og er et tilbud til alle. Man trenger ikke å være medlem, og man kan både være pårørende eller rammet. På møtene våre kan man komme og møte andre som har lignende opplevelser som seg selv.

Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt (blodpropp) og hjerneblødning. Hvert år rammes 12 000 personer i Norge av hjerneslag. I mange tilfeller er det ikke mulig å fastslå årsaken til et slag, men man antar det er livsstilsrelatert.

Alle som får hjerneslag før fylte 65 år, betegnes som «unge» slagrammede. Symptomer på hjerneslag inntreffer plutselig og kan uventet med tap av en eller flere kroppsfunksjoner. I de fleste tilfeller skjer det gjennom halvsidig nedsatt kraft i arm/bein, talevansker (problemer med å snakke eller forstå enkle ord/setninger) eller som ansiktsskjevhet.

Andre symptomer på hjerneslag kan være nummenhet i en kroppshalvdel, synsforstyrrelser (for eksempel tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blindhet på ett øye), nedsatt balanse eller koordinasjon eller plutselig innsettende, eksplosjonsaktig hodepine som fører til at man umiddelbart avbryter aktiviteten man holder på med.

Mer fra Dagsavisen