Nyheter

Eldreomsorg - ikke like spektakulært som selvkjørende busser!

Leder: Det er kanskje ikke like spektakulært å snakke om nye planer i eldreomsorgen – men en dyd av nødvendighet! skriver redaktør Tomm Pentz Pedersen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Antall sykehjemsplasser og reelt behov har vært et tilbakevendende tema i flere år her i Fredrikstad. Ekstra bekymringsverdig ble det selvfølgelig når Onsøyheimen fikk riving-stempel og Fjeldberg sykehjem måtte saneres. I rådene fra Agenda Kaupang-rapporten, som Fredrikstad kommune bestilte, ble det anbefalt å avvikle 55 sykehjemsplasser. Samtidig som 48 nye plasser i Østsiden sykehjem II kan innvies. Del II av Østsiden sykehjem forventes ferdig i år og nye Onsøyheimen skal ifølge revidert framdriftsplan stå ferdig i desember 2022.

Østsiden sykehjem åpnet i juni 2015 og var i hovedsak tiltenkt demente beboere. Pasientsignalanlegg og velferdsteknologi stod i fokus under byggingen, slik at brukerne kunne oppleve trygghet og en sikker hverdag. Nå står både Emil Mørchs Minne og Torsnes sykehjem på lista for avvikling – i alle fall som tradisjonelle sykehjem. Det ble nødvendig å bruke første del av Østsiden sykehjem til beboere fra andre sykehjem, nå vil det samme gjenta seg for trinn II ved Gamlebyen. Politisk ble det forsøkt å skjule at netto-veksten i antall sykehjemsplasser har gått motsatt vei i disse årene, siden både avvikling og rehabilitering krevde flytting av beboere.

Fredrikstad kommunes og Arbeiderpartiets satsing på økt bruk av hjemmebaserte tjenester og muligheten til at så mange som mulig får bo hjemme, så lenge som mulig – er også i tråd med stortingsmeldingen; «Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre». Dette slår FrPs gruppeleder i Fredrikstad, Bjørnar Laabak, ofte politisk mynt på og løfter fram eldrebølge og økende behov for flere sykehjemsplasser i årene som kommer.

Eldrerådets leder, Per Edvardsen, tråkker etter min mening midt i salaten når han aksepterer at Torsnes sykehjem skal bli et bo- og behandlingssenter. I beste fall kan vi tillegge Edvardsen et «løftet» politisk blikk over behovet for ulike behandlingsplasser i hele Fredrikstad kommune. Men hatten heter Eldrerådet og jeg vil tro medlemmene i Fredrikstad Pensjonistforening har ønsket om en god og trygg alderdom øverst på sakslista. Selvfølgelig er det også her i Fredrikstad et skrikende behov for behandlingsplasser til unge demente, kronisk og alvorlig syke – men i denne saken har Edvardsen glemt å skifte hatt. Selv om han selv sier at han som oftest kun bruker én favoritthatt fra hylla!

Utfordringene i eldreomsorgen er allerede stor og den blir garantert ikke mindre i årene som kommer. Både ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap) og gruppelederne Atle Ottesen (Ap) og Bjørnar Laabak (FrP) har paradoksalt alle rett i sine politiske rettesnorer for hvordan eldrebølgen skal takles. Bakteppet er selvfølgelig om den kommunale økonomiske ryggraden klarer å bære helsereformen, behovet for moderne og effektive sykehjemsplasser med enerom, økt støtte fra hjemmebaserte tjenester til alle som trenger det, og tilpassede bo- og behandlingssentre for unge langtidspasienter og demente - slik at en dement 60 åring slipper å leve resten av livet sammen med beboere som er i sin absolutt siste høst.

Et kvalitativt spørsmål er om eldre egentlig vil bo hjemme lengst mulig? Svarene er garantert like forskjellige som hvert enkelt sykdomsbilde og våre personligheter. I fjor gjennomførte tre forskere en studie om aldring, utfordringer og muligheter i hjemmebasert omsorg. Rett nok var denne basert på eldre bosatt i utkantstrøk. Men om man er ensom på landsbygda eller i en boligblokk i en by kan savnet, sorgen og smerten være like stor – det viser utallige hjerteskjærende historier. Forskning.no har omtalt nevnte studie; Pårørende og myndigheter går som regel ut fra at alle eldre foretrekker å bo hjemme lengst mulig. For kommunen er det rimeligere å tilby hjemmetjenester enn å gi eldre som trenger det, plass på sykehjem. – Men bildet er mer nyansert enn som så, sier forsker Mai Camilla Munkejord til samme kilde. Hun mener også at det er mange eldre som tror det er et enten – eller, dermed tviholder de på å bli boende hjemme for å slippe å havne på sykehjem. Derfor trekker hun fram behovet for flere omsorgsboliger, hvor favoritt-eiendeler får plass og sosial omgang med jevnaldrende øker.

Eldrebølgen ruller inn og trykket blir betydelig når etterkrigsgenerasjonen runder 80 år. Det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig, slik at målet om å kunne få bo hjemme så lenge som mulig -og deretter få et verdig liv på sykehjem- kan bli oppfylt. Dag-Henrik Sandbakken skrev i en kronikk for noen år siden om møte med hundre år gamle Olav som bestilte en flaske portvin og ba om at regningen ble satt på rommet og gjort opp når han sjekket ut. Derfra også sitatet i denne kommentaren; «Har du først flyttet inn på et sykehjem, så kommer du ikke levende fra det.»

Ferske tall på hvor mange som venter på langtidsplass på sykehjem i Fredrikstad er rett rundt hjørnet. For snart ett år siden stod 31 personer på denne lista. Gratis busser og ferger, kommunal tilrettelegging for flere arbeidsplasser, selvkjørende transportmidler og flere sentrumsnære leiligheter er viktige saker for å utvikle byen – MEN jeg savner det samme politiske engasjementet og iveren etter å forklare hvordan økte krav til eldreomsorg og behovet for ulike syke-, bo- og behandlingsplasser - skal møtes i årene som kommer. Her må vi ofte røyke ut svarene selv.

Det er kanskje ikke like spektakulært å snakke om nye planer i eldreomsorgen – men en dyd av nødvendighet!

Mer fra: Nyheter