Nyheter

Dette MÅ du vite om demens

Den siste tiden har politiet oftere bedt om publikums hjelp til å lokalisere savnede eldre. I de fleste tilfellene dreier dette seg om personer med demens som har «gått avgårde».

Sannsynligheten for å få demens øker med alderen og omkring 80 prosent av beboerne på landets sykehjem er rammet av den snikende sykdommen.

Men hvordan er det egentlig å «bli dement»? Hvordan skiller man forglemmelse fra sykdom, og hva kan pårørende og rammede gjøre når diagnosen er et faktum?

Demenssykdom

- Vi bruker betegnelsen «personer med demenssykdom». Ordet dement oppleves av mange som stigmatiserende og er en lite presis merkelapp på det som egentlig er en samling av sykdommer, forklarer Kjersti Langli-Jørgensen, spesialsykepleier i kommunens demensteam.

- Vi som jobber med demens bruker å si «har du møtt en person med demens, så har du møtt en person med demens». Det er fordi sykdomsbildet ikke er ensartet, men varierer veldig fra menneske til menneske.

Mer enn bare glemsk

- Demens kommer sjelden akutt, men gir seg som regel til kjenne som små endringer, hvor dårlig hukommelse bare er et av mange symptomer. Hvis man kun roter med hvor man la nøklene, glemmer navnet til folk, og den type ting, er det neppe tegn på demens.

- Alle kan ha perioder hvor hukommelsen ikke spiller helt på lag. Spesielt om man er sliten eller stresset. Ubalanser i kroppen, som for eksempel lite jern, sykdom i stoffskiftet, eller svulster i hodet kan gi lignende symptomer som tidlig demens.

Psykiatrien

Det samme er gjelder ved alvorlig depresjon. Derfor settes demens-diagnosen først når man har eliminert andre mulige årsaker til endringen samt at endringen har vart mer enn seks måneder, forteller Carina Vrangen, ergoterapeut i demensteamet.

- Heldigvis har helse-Norge blitt flinkere til å gjenkjenne symptomer på demens. Det samme var ikke tilfellet tidligere, hvor spesielt pasienter under 65 år kunne få feil diagnose og havne i psykiatrien.

Endring og tid

- Hvis man merker en endring i hvordan og hva man glemmer, kan dette være tidlige tegn på demens. Forholdet til tid og klokkeslett -hvor mye fortere går ti minutter enn fire timer?- sånne ting blir vanskelig. Tidsoppfattelsen fordreies ofte hos en med demenssykdom.

- Man kan si at ettersom sykdommen utvikler seg, pulveriseres tidsbegrepet. Har man gjort avtale om å møtes om to timer, kan for eksempel en person med demens bli utålmodig etter ti minutter, sier Langli-Jørgensen.

Mister evner

- Symptomer kan manifestere seg på så mange måter. En som alltid har vært flink med data kan miste evnen til å lære seg ny programvare -noe som aldri har vært et problem tidligere.

- Dyktige kokker som ikke lenger får til å lage god mat fordi hjernen ikke klarer å sortere matlagingsprosessen er ikke uvanlig. Steketid, mål, og oppskrift blir for vanskelig å beregne eller følge med på.

Søk hjelp!

- Merker du symptomer på demens, snakk med fastlegen! Vi må ikke glemme at de aller fleste som har demenssykdom bor hjemme. Det kan ta mange år før man blir så syk at man ikke klarer seg selv, og det er mulig å påvirke egen livskvaliteten, understreker Vrangen.

- Når man har fått en demensdiagnose vet man mer hva man slåss mot, men det er viktig å søke hjelp og støtte tidlig i sykdommen. legger Langli-Jørgensen til.

Mer fra Dagsavisen