Rockabillyfestivalen gikk nettopp av stabelen, og mens Fredrikstad-publikummet lar tonene til Kjell-Elvis forsvinne ut i sommervarmen, blir jeg sittende og tenke på nettopp dette med festivaler.
Dagen etter at drønnet fra V8-erne hadde lagt seg på Selbak, kunne man lese at Trond Zaatreh og resten av gjengen satt igjen med røde tall i regnskapet.
Jeg kan vel ikke si at det sjokkerer meg, for med tanke på at vi snart har en festival for hver helg gjennom hele året her i byen, så må jo markedet bli mettet - eller?
Siste tilskudd til en allerede overfylt festivalsommer i Fredrikstad er Idyllfestivalen. Men trenger vi virkelig enda en musikkfestival her i byen? Vi har jo allerede publikumsfavoritten Månefestivalen, og selv om den kanskje appellerer mer til det "voksne" publikummet, så blir jeg litt usikker på om det virkelig er liv laga i det lange løpet.
Vi er tross alt ikke stort mer enn 80000 innbyggere her i Plankebyen, og med alt fra strikkefestival til animasjonsfestival og Egil Hovland-festival, så føles det litt overflødig.Særlig for en som selv arrangerer konserter med jevne mellomrom og sliter med å få publikum til å komme.
Et annet aspekt ved festivalbyen Fredrikstad - ja, vi er i ferd med å kunne ta den tittelen også - er jo økonomi.
10320 personer lever i fattigdom her i byen, og festival bruker gjerne å bli en dyr affære. Riktig nok finnes det nok av gratis arrangementer i forbindelse med de, men det hjelper lite når man står der som blodfan og må sulte seg de neste to ukene for å kunne ha råd til å se favorittartisten.
Det eneste vi mangler nå, er «Gratisfestivalen. Og etter denne kronikken, så skulle det jammen ikke forundre meg om det også blir et årlig innslag i bybildet.
- God festivalsommer!
Ole Wright
kulturaktør og frilansjournalist