Varslerhodene - Kvinner som turte varsle om urett

22. mai ankommer de tre meget omtalte og sterkt kritiserte kvinnehodene som skal settes opp ved Phønixbrygga. Giganthodene som veier over åtte tonn, og er rundt fire meter høye, er nå på veien fra Barcelona til Fredrikstad. Representanter fra verkstedet i Barcelona kommer for å montere hodene, opplyser Sissel Karlsen, gavesjef i Sparebankstiftelsen DNB, til Fredriksstad Blad 14. mai. Det blir spennende å se hvilken mottagelse kvinnehodene får av Fredrikstads borgere og publikum for øvrig. Mange har vært nådeløse i sin kritikk av at de folkevalgte har sagt ja til å ta imot gaven. Kritikken har blant annet gått på at kommunens ledelse har tatt imot gaven fordi den er gratis og uten noen grundigere kunstnerisk vurdering.

Hvordan vi borgere skal tolke og forstå det trehodede kunstverket, blir i stor grad opp til den enkelte. For en stund siden fikk jeg høre at noen kalte de tre kvinnehodene for «varslerhuene». Ikke minst av hensyn til varslerne, skal jeg være forsiktig med å lansere det som navnet på kunstverket. Men de tre hodene kan gi oss en påminnelse om sterke kvinner som tok opp kampen mot makta i Fredrikstad kommune. Kvinner som turte varsle om urett, og som av den ble utsatt for gjengjeldelser, trakassering og mobbing, slik granskningsrapporten forteller oss. En rapport som ifølge ad hoch-utvalgets leder, Høyres Rita Holberg, «viser at de velutdannede varsler-kvinnene ikke var verdt en dritt».

«Det viktigste - og mest tragiske - er at ledelsen ikke tok noen lærdom av varslene som kom underveis. Gutteklubben Grei tok aldri tak, de lot det skure og gå», sier Rita Holberg til Demokraten. Derimot fikk varslerne støtte av enkelte politikere, først og fremst av Henning Aall, som selv har fått smake maktens reaksjoner, og ikke minst av varslergruppen i Partiet Rødt, som har fulgte varslersaken nøye, og som gjennom sine artikler i avisene har rettet sterk kritikk mot kommunens nåværende administrative og politiske ledelse. De tre kvinnehodene kan nettopp minne oss om granskningsrapportens dom over kommunens ledelse, og hvor viktig det er å ta på alvor varslerne og deres demokratiske rettigheter.

Nå gis det løfter om at dette ikke skal skje igjen, men det er lett å glemme fagre løfter om fremtiden hvis ikke noen stadig minner oss på historiens misgjerninger. Jeg vet ikke hvem som lansert navnet «varslerhuene» eller i hvilken sammenheng det er brukt, men det inviterer oss til en lokal tolkning av de gigantiske kvinnehodene. For oss borgerne, velgerne og skattebetalerne – og selvfølgelig for de folkevalgte - er det viktig å stadig bli minnet om hvor viktig varslerne er i vårt demokrati.

Det er viktig at vi ikke tar lett på etterarbeidet vedrørende granskingsrapporten. Ad hoch-utvalget – og de øvrige politikerne – må kunne forsikre oss om at granskningsrapporten besvarer alle de sentrale spørsmålene varslersaken reiser. Det stadig tilbakevendende spørsmålet er hvordan en leder og en ledelse kan overse fire varslinger om feil bruk av anleggsbidragsmodellen? Enhver fornuftig leder ville besvart første varsling med å takke varsleren og love en grundig gjennomgang av saken. At granskingsrapporten fastslår at tre kvinnelige varslere har vært utsatt gjengjeldelse, og at to av dem har vært utsatt for trakassering og mobbing etter varsling, er ikke det samme som at vi har fått en grundig forklaring på den systemsvikten som åpenbart har rammet kommunen. Dette må derfor komme tydelig frem i ad hoch-utvalgets gjennomgang.

Det er også nødvendig å få belyst hvorfor kommunen kunne bruke stor summer på å la advokater vurdere innsynsbegjæringer. Uansett hvilke summer det gjelder, er det grunn til å stille spørsmål om hensikten med å bruke så mange skattekroner på dyre advokater når når loven fastslår at innsynsbegjæringer skal behandles uten ugrunnet opphold, hovedregelen er at det skal gis innsyn og det normalt skal gis innsyn i løpet av dagen eller senest innen tre virkedager.

I en kommune som er organisert etter formannskapsmodellen, skal det være et klart skille mellom administrasjonen og de folkevalgte. Av ulike grunner er dette skillet kommet under press, ikke minst fordi ordfører og utvalgsledere har fått politisk innstillingsrett og fordi rådhuset befolkes av heltidspolitikere som skal forsvare sine posisjoner. Av hensyn til de sentrale politikerne i rådhuset, og særlig ordføreren, er det viktig å få belyst om de har vært orientert om saken. Nettopp åpenhet gjør at politikere og ansatte i administrasjonen kan forsvare seg mot uriktige beskyldninger og spekulasjoner.