Nyheter

Dette er den største forandringen Fredrikstadsamfunnet har stått overfor

Det å legge jernbanestasjonen så sentrumsnært som mulig er en svært viktig premiss for en god byutvikling fremover, skriver ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård. For en tid siden skrev Rolf Gjermundsen en kronikk hvor han stilte Nygård noen spørsmål. Her er ordførerens svar:

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvorfor mener du at det er avgjørende viktig for utviklingen av Fredrikstad at det skal legges dobbeltsporet jernbane gjennom sentrum med tilhørende jernbanestasjon og tre til fire spor på Grønli?

Fredrikstad er i en helt unik situasjon i vår utvikling. I løpet av veldig få år vil byen kunne vokse til en bærekraftig og god by og leve, bo og virke i. Enda bedre enn vi ser i dag.  En god by for alle er en by på de myke trafikanters premisser. Det å legge jernbanestasjonen så sentrumsnært som mulig er en svært viktig premiss for en god byutvikling fremover. Med plasseringen av en ny jernbanestasjon på Grønli vil byens sentrum forsterkes. Et levende sentrum er en viktig motor i utviklingen av et livskraftig samfunn, ikke bare for Fredrikstad, men for hele Østfold. Plasseringen av ny stasjon sentralt i byen gjør det enklere for flere å ta seg til stasjonen med gange, sykkel eller kollektiv. Det nye knutepunktet på Grønli vil gjøre det enklere å bytte mellom bærekraftige transportmidler. Togets fremste fortrinn er å kunne frakte passasjerer fra bysentrum til bysentrum og slik binde byer sammen. Nytt dobbeltspor med sentrale stasjonslokaliseringer i alle byene langs linjen gir det aller beste utgangpunktet for det som er hovedmålet med nye bane, nemlig at enda flere skal bruke toget.

Tror du det vil skape ekstra utfordringer når det samtidig og delvis i samme område skal bygges firefelts gjennomfartsåre både mot Råbekken og Østsiden for fremtidens biltrafikk?

Ja, derfor er det viktig at dette skjer samtidig. Hele trafikksituasjonen i Fredrikstad vil påvirkes. Dette er rett og slett den største forandringen Fredrikstadsamfunnet har stått overfor, siden jernbanen kom til byen.
Det er viktig å samordne disse samferdselsprosjektene så de ikke legger unødvendige hindringer for hverandre som kan være fordyrende eller gi et dårligere sluttresultat. Flere samferdselsutbygginger nær hverandre på samme tid vil kunne gi en ekstra belastning på nærmiljøet, men betyr også at anleggsperioden kan bli kortere enn om prosjektene kommer etter hverandre. Dette utgangspunktet har lagt til grunn for planleggingen av vei og bane i Fredrikstad de siste 10 årene.

Ser du noen betenkeligheter ved at Bane Nor i tillegg til sine oppgaver som jernbaneutbygger også er en meget stor eiendomsforvalter med klare forretningsmessige mål?

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg vet at noen har tanker om at denne rollen har vært avgjørende for hvilke jernbaneløsninger som har blitt valgt. Det er ikke riktig. Konseptet som ble valgt ble til etter en omfattende utredning med utarbeidelse av KVU for ny intercityløsning. Hovedbegrunnelsen for valgt løsning var samfunnsnytten. Det er dessuten slik at jernbanens eiendomsforvaltning har vært organisert ulikt gjennom tiår. Samme løsning for bane ble valgt av NSB i 1996.

Du har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det er veldig viktig med nært samarbeid med Sarpsborg kommune for å styrke samfunnsutviklingen i Nedre Glomma. Hvorfor er det viktig å fastholde at en kommunesammenslutning ikke er aktuelt, eller i beste fall umoden? Har du i så fall en konkret oppfatning av hvor umodent det er?

Kommunereformen var først og fremst myntet på små kommuner som ikke var robuste nok til å klare seg som selvstendige kommuner. Både Fredrikstad og Sarpsborg kommune er store kommuner i norsk sammenheng og dersom de skal slås sammen må begrunnelsen være en annen. Samfunnsutvikling i betydningen arealpolitikk, samferdselspolitikk og næringspolitikk kan være begrunnelser for å slå våre to kommuner sammen. Begge kommunene valgte å si ja til å slå seg sammen med nabokommuner for å bidra til reformens måloppnåelse. Nabokommunene Hvaler og Råde sa som kjent nei. I Nedre Glomma har vi valgt å fokusere på et tettere samarbeid i første omgang. Vi samarbeider allerede svært tett i Bypakke Nedre Glomma om vei og bane. Nå tar vi i bruk sammen struktur i et nytt og forsterket næringssamarbeid. Arealpolitikken samhandler vi også tettere om enn tidligere. Jeg mener vi skal videreutvikle samarbeidet de kommende ti årene før vi eventuelt tar skrittet fullt ut med sammenslåing.

Tror du avviklingen av Østfold fylkeskommune og etableringen av region Viken vil være en positiv faktor i utviklingen av Nedre Glomma og Fredrikstad?

Jeg tror at et nytt stort fylke i større grad vil fokusere på tyngdepunkt på begge sider av fjorden for å oppnå en balansert utvikling.  Nedre Glomma kan derfor få en sterkere posisjon i nye Viken, men det krever selvsagt at vi selv tar posisjon i det nye fylket.

I hvilke deler av Nedre Glomma tror du tilflyttingen og befolkningsutviklingen vil være størst de neste femti årene?

Fredrikstad har hatt en svært god tilflytting, og det er grunn til å tro at den vil kunne fortsette, både fordi vi har attraktive områder å leve i, en interessant og flott by som ligger ved elva, stadig flere gode kompetanseklynger både næringsmessig og når det gjelder muligheter for utdanning. I tillegg er vi et stort befolkningsmessig tyngdepunkt, noe som i seg selv gir en vekstkraft. I den grad man skal legge SSBs prognoser til grunn så støtter de en slik utvikling. Et riktig lokalisert kollektivknutepunkt på Grønli vil understøtte en slik utvikling.

I dagens sentrum og de tilstøtende områdene, særlig i transformasjonsområder er det rom for vekst. Ved kollektivknutepunkt og større kollektivårer vil det også kunne bli lagt opp til større befolkningsvekst.

Sjefen i Bane Nor har kommet med en del utspill og råd den siste tiden både når det gjelder økonomi, tidsaspekt og gjennomføringsevne i IC-prosjektene på Østlandet. Kan du i den konteksten som her oppstår se noe fornuft i å utrede alternativ rett linje for fremtidens jernbaneløsning i Nedre Glomma? Det tenkes her ikke minst på den omfattende godsmengde som skal over fra vei til bane de neste tiårene.

Nei. Nettopp nå er det enda viktigere at vi står sammen om InterCity-utbyggingen, gjennom byene. Å plassere stasjonen sentralt i byen bygger opp under sentrale føringer som nullvekstmålet i personbiltrafikken (ved at flere enklere kan gå, sykle eller ta kollektiv til stasjonen) og fortettingspolitikken. Å ha stasjoner både i Fredrikstad og Sarpsborg sentrum har vært et overordnet prinsipp for planleggingen og en mulig utsettelse i framdriften for prosjektet vil ikke endre dette.


Jon-Ivar Nygård
Ordfører
Fredrikstad kommune

Mer fra: Nyheter