Nyheter

Tranene byr opp til dans

Isen ligger hvit på Hornborgasjön i Västra Götalands län, og østavinden er langt fra mild. Likevel samles tranene her under vårtrekket for å spise, sove og danse før ferden går videre til hekkeplassene i Bergslagen.

Tranenens kraftige trompetstøt vibrerer i luften før de blander seg med lydene fra vipe, gjess, ender og svaner. Ved de sørlige utkikkspunktene flokker også turistene seg for å ta del i den store vårfesten.

Vårdans

Vi ankommer Hornborgasjön idet solen står opp og en gullgul dis omfavner verden. Våren er kald og sen i år, noe som avspeiler seg i antallet traner som har kommet. Det skal være 548 tøffinger ifølge statistikken, noe som er veldig få fugler i forhold til tidligere år, da man har talt opptil 16.800 traner på samme dato.

Det er lett å forstå tranenes nøling idet vi møter isvinden nede ved Hornborgasjön og ser hvordan en blanding av lett snødryss og solskinn vekselvis treffer den hvite flaten. Det må være urimelig kaldt å være tynnkledd fugl her i øyeblikket!

Hornborgasjön har de senere årene blitt ganske godt kjent nettopp på grunn av det yrende fuglelivet som oppstår i sørenden av sjøen fra mars og ut april hvert år. Mange vil ta del i den spesielle naturopplevelsen, så vi hilser på fuglekikkere og naturelskere fra mange land. Side om side med tyskere, nederlendere, svensker, dansker, engelskmenn og andre nordmenn står vi tålmodig ved gjerdet og ser på alle fuglene. Noen har enorme kikkerter eller telelinser på stativ; de står på vakt fra daggry til solnedgang for å få med seg detaljene i fugleflokkens liv og levnet der ute på våtmarkene. Et liv som stort sett består i å lage lyder og spise utlagt fôr, spasere rundt, kanskje fly litt lenger bort – og innimellom; skape et magisk øyeblikk ved å danse. Med sin grå fjærdrakt og lange bein kan tranene virke som noen pussige fugler, men når de danser blir de elegante og grasiøse. De bretter ut de store vingene, bukker ærbødig og strekker seg mykt, går i varsomme sirkler og byr på en severdig, karakterfast oppvisning. En spesiell naturopplevelse!

Et øyeblikks stillhet

Vi starter turen ved Tranedansen, rusler nedover langs gjerdet og ender snart opp sør for sjøen. På veien passerer vi store og små ansamlinger av tilskuere, fryser kraftig på fingrene og tenker på at et besøk på caféen og naturum etter utendørsoppholdet skal smake godt på flere måter.

Smått om senn bikker morgenen over i tidlig ettermiddag og temperaturen endrer seg. Vinden jager alle skyer på flukt så solen får godt tak, og med økt varme kommer flere, større fugleflokker av gangen. De flyr inn fra sør og sørvest, seiler i sirkler på vinden og lander etterhvert blant sine artsfrender. Noe som høres godt i form av økt volum ute på sletta.

Så, plutselig, kommer en rovfugl ut av det blå, og et øyeblikks intens stillhet oppstår over fuglebankene. Akkurat idet en tysker med kjempekikkert forkynner at det der oppe er en Milvus milvus, en Rød Glente, letter alle fuglene ute på sletta helt samtidig, nesten som en diger bisverm. Sorte fuglesilhouetter kaver og maser seg i alle retninger ut over sjøen mens den majestetiske rovfuglen helt uanfektet seiler videre nordover og etterhvert ut av syne.

Opp i tretoppen

For den som har lyst til å få med seg en lang dag langs Hornborgasjöns bredd, kan det være fint å overnatte et sted i nærheten. Vi velger å utvide naturopplevelsen med å sove en natt i en tretopphytte på gården Islanna som ligger et kort stykke sør for Trandedansen.

Snart kjører vi inn på tunet til en koselig, gammel gård med rødmalte hus, egen bakstestue og kunst på tunet. Inne på låven finner vi sjefen sjøl, Bo Ottosson, som gir oss nøkkelknippet og anvisninger til hytta «Sjunde Himeln». Med sekken på skuldra rusler vi ut gjennom grinda der en plakat forteller at «Kossor går på bete», runder låven og følger traktorveien bortover langs skogholtet. Snart svinger en liten sti inn i blandingsskogen og opp på årsyggen. Et øyeblikk senere ser vi et gult bygg med spir og grønt tak mellom trærne lenger framme.

Et par store, gamle eiketrær med mosegrodde trestammer danner fundamentet for den 24 kvadratmeter store hytta - 6,5 meter over bakken. På vei mot himmelen passerer vi avtredet, det er i «andre etasje», mens selve hytta ligger i «fjerde». Er du av sorten som tenker nostalgisk tilbake på din barndoms trehytte burde du definitivt ta turen hit! Trehuset er varmgult og mysigt, innredet med møbler i grønngule fargetoner og spreke tekstiler fra Gudrun Sjöden. I skapet venter litt «bubbel», frukt og sjokolade, og om man vil får man ta med seg en trädhussupé til hytta ved ankomst. Det vil vi gjerne, så snart sitter vi rundt bordet under krystallkronen i tårnrommet og nyter god mat i uforstyrrede omgivelser. I trekronene utenfor synger småfuglene optimistisk, og fra åkrene bak skogholtet lyder tranenes trompetstøt idet de passerer. Solen skinner varmgul inn på oss gjennom vinduene, og en sjelden gang merker vi at hytta gynger bittelitt når vi beveger oss. Da blir vi minnet om at vi akkurat nå er midt i enda en vakker naturopplevelse, høyt oppe i luften sammen med fuglene. Herlig!

Mer fra Dagsavisen