Nyheter

Golden retrieveren Leo var døden nær etter flåttbitt

I 2011 ble golden retrieveren Leo bitt av flått og fikk påvist sykdommene borreliose og erhliciose.

Om ikke det var nok, fikk han også den lumske sykdommen lupus. Det gikk heldigvis bra, og nå som flåttsesongen er i gang - kan eier Gro Heidi Hassing dele sin opplevelse.

Selv om Leo i dag har blitt hele elleve år gammel, så er han frisk, rask og full av humør. Slik har det ikke bestandig vært for den hvite, golden retrieveren. Da han var seks år gammel, så nemlig ikke fremtiden særlig lys ut for den livsglade sjarmøren med hvit pels.

– Det første jeg egentlig la merke til var at han var slapp og varm, sier matmor Gro Heidi Hassing og kikker bort på sin firbeinte venn.

– Men jeg tenkte vel egentlig ikke noe særlig over at det kunne være en bivirkning av et flåttbitt, forteller hun og legger til at det dessverre ikke er uvanlig for både hunder og mennesker å bli bitt av den blodsugende midden

Var som normal

Hassing beskriver Leo som en hund som alltid er blid, glad og fornøyd.

Samtidig forteller hun at det ikke var noe uvanlig ved oppførselen hans, og hun sier:

– Han spiste og var som vanlig så allmenntilstanden var grei, men etter hvert ble høyre hase hoven og varm, før hun forklarer at den etter hvert ble nesten dobbelt så stor som normalt.

Dro til Oslo

Bekymringene kom snikende, og matmor bestemte seg for at Leo måtte til veterinæren.

– Vi dro til Oslo Dyreklinikk, der de tappet en grumsete væske fra hasen hans, sier hun og forteller at det var en liten dose flaks som gjorde at de oppdaget hva det feilte hennes beste venn.

– Veterinæren la merke til at Leo haltet litt på høyre bakben, og da ble det bestemt at vi skulle sjekke ham for borreliose.

Dette ble gjort med en såkalt snap-test på klinikken, og resultatet viste at golden retrieveren hadde sykdommen. Da ble det bestemt at det skulle sendes utvidede blodprøver til utlandet for å være helt sikre.

Når svaret kom, var det ikke gode nyheter, og Hassing fikk beskjed om at Leo hadde både borreliose og erhlichiose.

– Det at han klarte å pådra seg begge er helt utrolig, sier hun.

Stoppet ikke der

Til tross for at flåtten og sykdommene den førte til ikke var så farlig for Leo, så stoppet det ikke der for det hvite pelsdyret. Mens Leo fikk penicillin for borreliose-sykdommene, så utviklet han sykdommen lupus i tillegg til at han også fikk problemer med å produsere tårevæske i øynene. Dette kunne i verste fall ført til at veterinærene hadde vært nødt til å sy igjen øyenene til golden retriveren, og Hassing forteller:

– Lupus er jo en ufyselig sykdom som flytter seg rundt i vevet, før hun legger til at kjælebisken da fikk noen ekstra fordeler som å få lov til å sove i senga sammen med henne.

– Han har beholdt noen av disse fordelene, sier hun og smiler til Leo.

– Heldigvis måtte han ikke avlives, fortsetter hun og forklarer at selv om hun hadde det i bakhodet, at hunden hennes var alvorlig syk - så orket hun ikke tenke noe særlig over det.

Blir fremdeles bitt

Det at det holdt på å gå skikkelig galt med Leo, og at flåttsesongen er i full gang bekymrer ikke matmor noe særlig. De to går daglige turer i skog og mark.

– Det er viktig at en hund skal få være en hund – flåtten er dessverre godt representert i vårt område og vi må ikke la den begrense oss og vår aktivitet. Selv om man bruker flåttmiddel, betyr det ikke at man ikke blir bitt. Leo kommer fremdeles hjem med parasittene i pelsen.

– Dersom uhellet først er ute, så bør man ikke få helt panikk. Det går jo fint an å behandle det, sier Hassing og forteller at hun likevel er litt mer obs etter opplevelsen for fem år siden.

– Nå bruker jeg å stoppe opp mens vi er ute og går tur for å fjerne disse små krypene mens de enda er synlige og før de forsvinner inn i «pelshavet». Jeg starter også med flått-behandling tidlig på våren og samtidig er jeg flink til å gå over ham hver kveld.

Mer fra Dagsavisen