Sist anskaffede og restaurerte kjøretøy i samlingen er en Velorex Oscar 1966 modell.
– Denne mikrobilen er veldig spesiell og morsom synes jeg. Det er nok ikke den peneste bilen i samlingen, men jeg har lenge hatt den på ønskelista, nå står den her - ferdig restaurert og klar til å innta landeveien, forteller Erik stolt.
Nå må det tillegges at mikrobilen allerede har rullet mange mil på landeveien også etter at ekteparet Mary-Ann og Erik Gjermundsen kjøpte bilen.
– Det er riktig, konstaterer han.
– Jeg fant bilen på et polsk nettsted og etter en budrunde fikk jeg tilslaget. Umiddelbart sa jeg til kona at vi kjører den hjem, hun var ikke vanskelig å be og enveis billetter til Warszawa ble innkjøpt.
Etter å ha tilbakelagt over hundre mil på tre hjul fra Polen til Fredrikstad kom vi, som planlagt, trygt hjem i garasjen på Trara.
Det eneste som gikk i stykker på turen var kjølevifta, men mikrobilvenner har jeg over hele verden så da var det bare å ringe en polsk venn og få hjelp til reparasjonen.
Skinntrekk over hele
Velorex Oscar skiller seg fra andre mikrobiler med at den ikke har et fast karosseri.
– Man skulle jo tru at det var en rørlegger som fikk ideen med å sveise sammen en bil, gliser Erik mens han viser Demokratens utsendte hvordan han bokstavelig talt kler av og på bilen.
Bilramma består av ulike rørtykkelser som er sveiset og bøyd og på disse er det fester til trekket som dekker sider, panser og tak.
– I begynnelsen av 1936 var det to tsjekkiske brødre som begynte å utforme små billige trehjuls biler og femten år senere var produksjonen av Velorex godt i gang.
I 1951 ble det produsert 120 biler på den lille fabrikken og noen år senere var produksjonen kommet opp i det samme antallet hver måned.
Denne utgaven fra 1966 har en Jawa motor på 350 kubikk og holder grei marsjfart mellom 70 og 90 kilometer i timen, forklarer Erik.
– Med ekstra store hjul, sammenlignet med mange andre mikrobiler, er den faktisk veldig god å kjøre og oppleves stabil.
Ekstrautstyr var det ikke mye av på sekstitallet, men denne har jo både skinntrekk over hele bilen og askebeger på dashbordet, så det er en luksusutgave dette forstår du.
Mikrokjærlighet
Som sønn av en bilmekaniker skulle man tro interessen for å reparere biler ble tidlig vekket hos Erik Gjermundsen, men det var å jobbe med elektronikk som var Eriks mål i yrkeslivet.
Lidenskapen for å skru på biler, og spesielt gamle biler, fikk allikevel tidlig feste når han som nittenåring kjøpte sin første veteranbil, en 1952 modell BMW.
– Veteranbilen har vi fortsatt og det var faktisk på en utstilling med denne bilen interessen for mikrobiler startet.
Grunnlaget for den etter hvert store samlingen av trehjulinger begynte med at jeg kjøpte en hjulkapsel tilhørende en BMW Isetta og dermed var jeg bokstavelig talt fanget av kjærlighet til disse små, morsomme og litt rare mikrobilene, smiler han.
Mange veteranbiler
Hvor mange biler Erik totalt har i samlingen vil han ikke fortelle, men lista over mikrobiler, motorsykler og mer tradisjonelle veteranbiler er lang.
I tillegg til følgende restaurerte kjøretøy; 1952 BMW, 1938 Opel P4, 1953 Morris CowleyVan, 1925 Ford TT, 1963 Opel Olympia, 1961 VW Karman Ghia, 1959 BMW Isetta, 1956 Messerschmitt, 1959 FMR Messerschmitt, 1962 Heinkel Trojan, 1966 Goggomobil Coupe, 1977 Toyota Celica, 1958 NSU 125 SuperFox og en 1983 Honda Shadow Custom har han flere motoriserte veteranobjekter som kun har trengt en lettere oppussing eller er beholdt i original stand.
Nytt prosjekt hvert år
Lidenskapen for små biler på tre hjul har blitt en altoppslukende hobby som tar det meste av fritiden.
– Det hadde nok ikke fungert hvis ikke kona hadde vært like ivrig som meg. Jeg restaurerer en ny veteranbil hvert år og når vårlufta stikker i nesa legger vi ut på tur.
Det som er morsomt med denne hobbyen er jo at bilene kan brukes når de er ferdige, forteller Erik Gjermundsen ivrig, mellom inngående forklaringer på både hvordan girkasse og hjuloppheng er konstruert på trehjulingene.
– Går alt etter planen sendes vår Messerschmitt 59 modell neste sommer i forveien til New York. Da planlegger vi nemlig å kjøre på tvers over USA på tre hjul til San Francisco på Lincoln Highway.
Sammen med hundre andre skandinaviske biler skal vi rulle på Highwayen i 5469 kilometer, det blir garantert en stor opplevelse.
Gjennomført lidenskap
Men før ekteparet kan sette sine bein på amerikansk jord må Erik bli ferdig med vinterens prosjekt. I garasjen står en svensk veteranbil som i produksjonsårene også var planlagt å bli laget i Norge, men slik ble det ikke.
Det nærmeste denne bilen får et forhold til Norge må være når han spesialbestiller registreringsskiltet og på alle kjøretøyene står de to første skilttallene for årsmodellen og de resterende tallene for hvor mange kubikk motoren yter.
