Å koke suppe på en Høyre-spiker?

Selv har jeg i årenes løp mottatt karakteristikker av ymse slag. Det skal ikke benektes at betegnelser for hestens edlere deler er blitt benyttet i denne sammenheng. Noe har kanskje vært berettiget. Og det er jo langt på vei slik Georg Brandes formulerte det: Liten er makten i det bly som ble til kuler, sammenlignet med den i det bly som ble til skrift.

Høyres Peter Kuran er ikke spesielt glad i Demokraten. Han har for vane å gi karakteristikker av avisen som er ikke ment direkte positivt. Og det var selvsagt veldig forutsigbart når Kuran til FB i et forsøk på brannslokking – dagen etter vårt oppslag om bitter strid i Høyre - uttaler: «Det var genialt av Demokraten å dra denne saken når det pågår forhandlinger. Merk deg at det er A-pressen».

Mener virkelig Kuran at lokalavisen ikke skulle omtale den personstrid og maktkamp som åpenbart utspiller seg i hans parti? Hvem vil han narre? Og vil han påstå i fullt alvor at omtale av en slik sak er partipolitisk og ikke nyhetsmessig motivert av Demokraten? Jo, Kuran vil nok hevde dette, i sin lettere paranoide oppfatning av hvordan en avis jobber.

Når Kuran til FB også legger til at Demokraten koker suppe på en spiker faller dette på sin egen urimelighet. Det lokale politiske liv er nok mer gjennomsiktig enn hva Kuran tilsynelatende tror. Møtedeltagere – selv etter hvert også i det dannede Høyre – er ofte tette som tesiler overfor pressen. Kildene er mange for årvåkne journalister.

Og Tor Prøitz, leder av Østfold Høyre og bystyrerepresentant i Fredrikstad, avkrefter ikke direkte Demokratens fremstilling når han kommenterer: «Noen blant oss må nå forstå at tida må brukes på programmet vi er valgt inn på - og ikke på interne stridigheter. Konflikter er ødeleggende».

Fra Kuran og hans likesinnede får vi nå og da kommentarer om «Ap-avisen-Demokraten». Underforstått at avisens journalister og redaktør bedriver en form for en kampanjestyrt journalistikk som begunstiger et bestemt parti.

Til dette er å svare at Demokraten for mange år siden kuttet de formelle bånd til Arbeiderpartiet, men vi legger naturligvis ikke skjul på at avisen er tuftet på arbeiderbevegelsens idégrunnlag.

Imidlertid: som redaktør skal både jeg og mine kolleger ha pressens ideelle mål for øye. Selvsagt gjøres det mange ganger feilaktige prioriteringer, men redaktøren skal gjennom avisen fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.

Og for meg er det spesielt viktig – i og med at Demokraten med sine sparsomme ressurser til tross vektlegger både nyhetsdekning og kommentarer – at det klargjøres tydelig hva som er informasjoner og fakta og hva som er avisens egne meninger og vurderinger. Det siste gjengitt her på side 2.

For mange år siden skrev Høyre-redaktøren i Tønsberg Blad at han for egen del hadde benyttet 1. mai på den beste og mest fornuftige måten: Til å spre møkk i egen hage. Hvorpå redaktøren i det nå nedlagte Vestfold Arbeiderblad fastslo at dette ikke var noen nyhet: Møkk sprer han gjennom sine spalter hver eneste dag i året».

Når Kuran sånn dann og vann kommer med mishagsytringer mot Demokraten synes jeg han opptrer både uryddig og med liten innsikt. Det som kommer fra hans side minner litt om den møkka de nevnte redaktører løftet frem.

Som fremtredende lokalpolitiker bør han kunne skille mellom hva som er kommentar og hva som er nyhetsformidling. Og som hans partikollega Prøitz så pragmatisk og fornuftig uttaler: «At det blåser litt innimellom er også en side av det politiske livet som i blant må deles med publikum».

Dette må Kuran også tåle uten at han blir pompøs og oppblåst.