Nyheter

Charlie Jansson er død

Mot slutten av sitt lange liv skrev Charlie Jansson mange nekrologer over kjente og mindre kjente skikkelser som hadde lagt ned sin vandringsstav for godt. Ofte dreide det seg om kjære kamerater fra arbeiderbevegelsen som han ville hylle med en avskjedsepistel. Nå har den gnistrende skribenten selv lagt ned sin kårde, i en alder av 86 år.

Med Cj. S bortgang har Demokraten – for ikke å si hele det østfoldske pressemiljø – mistet den kanskje mest markante, hardtslående og uredde redaktøren fylket har sett siden siste verdenskrig. Samfunnsengasjementet var uten sidestykke, enten det dreide seg om Vietnam-krig, Watergate eller for den saks skyld sosialpolitikken og storkommune-problematikken i den hjemlige andedam..

Visst var Cj. den eneste sjefredaktøren i hele A-presse-Norge som på lederplass unnlot å si ja til EF i 1972. Jansson snakket istedet Ap-toppene midt i mot, noe han huskes for den dag i dag rundt om i hele avis-Norge.

Men det var primært ikke for å terge- eller opponere mot pampene Cj. lot være å følge pisken. Det viktigste for ham var å få folkemeninga fram i spaltene. Han ville ha takhøyde og demokrati i ordenes riktige betydning. Det handlet om å følge redaktørplakaten. Og på grasrota var det den gang som i dag mange som mente at landet mot nord skulle styres fra Tigerstaden og ikke fra Brüssel.

Charlie Jansson var avismenneske gjennom hele sitt voksne liv. - En gang journalist, alltid journalist var ord han selv brukte. Til tross for at han ble kalt til lederoppgaver, både i Rogalands Avis og her i Demokraten forble han en arbeiderrørslas talsmann.

Selv husker jeg godt året 1979 da undertegnede (15 år den gangen) sammen med blant andre Harry Hansen, Bjarne Baltzersen og Arne Midtvåge sørget for å få innmeldt avisbudene i Demokraten og FB i Norsk Transportarbeiderforbund; ”Ikke lenger med lua i hånda” skrev Charlie på lederplass. Den rettferdige Jansson, som ledet den ”fattige” avisa i Fredrikstad, tok til orde for en saftig oppjustering av budenes lønninger. Hos den konservative FB-ledelsen som styrte en svært så lønnsom butikk var tonen adskillig mer lunken til den nye fagforeningen...

Han hadde en spiss penn det formelig sprutet av, Charlie Jansson. De velformulerte og i blant syrlige kronikkene skapte han på tur med bikkja Buster, på Gamleby-ferga eller rett og slett under de mange samtalene med hvermansen i Nygårdsgata.

Mens stadig flere i dette faget blir rundere og mer sedate med årene, var bautaen i Rolf Wickstrømsgate kritisk like til det siste. Maktmenneskene på Lykkeberg og senere Hanco ble satt på plass i tur og orden dersom de neglisjerte folket.

Ikke minst sveipet han pennen over pro-storkomunnepartiet Ap, partiet han jo selv sympatiserte med. –Hvorfor denne stormannsgalskapen – vi klarer oss uten en slik kommunemastodont! formante Cj.

Da nederlaget var et faktum og omlandet innlemmet i bykommunen sluttet Jansson seg til Nei til Storkommunes rekker. I en alder av 76 år føk Cj. rett inn i kommunestyret. For mange av oss på pressebenken var det en fryd å oppleve den verbale blomstringen i datidas bystyresal i Onsøy Rådhus.

Redaktør Janssons betydning for den utsatte nummer 2-avisa Demokraten var trolig et alfa omega for veien mot årtusenskiftet; i løpet av sine 13 år i sjefstolen ble opplaget løftet fra 5000- til vel 11.000 eksemplarer. Samtidig ble Demokraten en avis som langt oftere satte dagsorden i lokalsamfunnet.

Vi som lærte Charlie å kjenne opplever i dag en grenseløs tomhet. Det lokale avismiljøet har mistet en høvding som har satt dype, viktige spor etter seg – familien et kjært, raust overhode. Fred med ditt minne, kamerat!

Mer fra Dagsavisen