Bayersk inngangsbillett

I flere år har rykter fortalt om en liten bil fra BMW, på samme måte som fra Volvo. I følge tysk dags- og fagpresse skulle den nærmest revolusjonere bilmarkedet, spesielt selvsagt på det viktige hjemmemarkedet. Revolusjonen er vel kanskje å ta i, men at det har betydning for bilmarkeder verden over, er uten tvil. Det sier også noe om bilens inntrykk da en norsk motorjournalist nærmest bestiller bilen over disk ved den internasjonale presentasjonen i fjor sommer. Så vidt vi vet er han ganske fornøyd med valget.

Hva er så 1-serien? Er det en BMW? Er det en såkalt ”premium”- bil, det vil si en bil som er spesielt påkostet med hensyn til utstyr og kvalitet? Er det en direkte konkurrent til erkerivalen Audi A3? Er det en kjøremaskin av storformat?

Etter å ha tilbrakt litt tid bak rattet er svarene gitt: Ja, ja, ja og et rungende ja!

Designspråk

Utseendet er gjenstand for debatt i en grad du faktisk blir overrasket over fra tyske kilder/debattanter. Den fargerike designguruen Chris Bangle har satt spor etter seg hos den bayeriske produsenten, først med den utradisjonelle 7-serien, så med 5-serie, Z4 og den helt ferske 3-serien. En ting er i hvert fall gjennomført: Det er en utpreget familielikhet fra minstemann til den ultraluksuriøse 6-serien. Her er konsekvensen gjennomført. Hvorvidt 1- serien er pen har jeg ikke lyst til å bekrefte, at den er kul skal jeg gjerne innrømme. Den vekker oppsikt, og ikke bare blant de blå/hvite entusiastene.

Stort smil

Noen få biler trives du så til grader bak rattet på at du ønsker å bli der. BMWs minstemann er så avbalansert, så utrolig ”kjørbar” og virker så overlegent sikker på seg selv at vi sitter med et stort glis i det beskjeggete fjeset vårt. På småsvingete landevei, uansett om den er sterkt beskåret av telehiv og bærer ekstremt preg av riks- fylkesmessig eller kommunalt vedlikeholdsmessig forfall, takler 1-seriens enorme understell med en eleganse det er få biler forunt å kunne matche.

Per i dag er det en av noen få i dette segmentet: I tillegg til bayeren er det allerede nevnte Audi A3 i Sportback- utfølelse og Alfa Romeo 147. BMW er også betydelig bedre på veien enn flere langt større og dyrere biler, bare for å ha nevnt det. Forhjuldrift mot bakhjulsdrift. Et spørsmål om smak, i hvert fall til det punktet du nærmer deg grensen for veiegenskapene.

I verdenstoppen

De fleste foretrekker bakhjulsdrift, hvis ikke drift på alle fire hjul flytter grensene. Moderne hjuloppheng og chassiser, spesielt der hvor lettere metaller er tatt i bruk, er imidlertid så velbalansert at du ikke merker forskjell i hverdagstrafikken unntatt under akselerasjonen. De beste forhjulsdrevne er like gode som de beste bakhjulsdrevne i balansen, men som kjent er smaken udiskutabel. Under skallet på BMW 1-serie ligger et understell så gjennomarbeidet og velutviklet at det tåler atskillig større motorisering enn den vi ble tilgodesett med i vår lille prøvekjøring. Forholdet mellom ultralett understyring (nå er DSC avslått) og provosert overstyring er tilnærmet perfekt avbalansert, godt hjulpet av en motor som ligger så langt tilbake i bilen at det gir bortimot 50/50 vektfordeling. Vi trekker litt for ganske mye dekkrumling fra de fete Continental 205 -dekkene, spesielt på vårslitt asfalt.

I minste laget

Motoren i vår modell, en 1,6 liters nesten (1,6-literen er ikke utstyrt med BMWs patenterte og prisbelønte styring for ventiler, Valvetronic) topp moderne firesylindret rekkemotor på 115 hester er i underkant driftsmessig. På alle andre måter en av de beste motor i sitt slag i verden. Vårt eksemplar ga inntrykk av et lite dødpunkt ved rundt 4000 RPM, der toppen av dreiemoment ligger, det skapte litt hevede øyebryn. Men kan være et enkeltstående tilfelle. Vår bil hadde tilbakelagt drøye 12000 kilometer, og den burde være nokså bra innkjørt. Den ga bare moderat med lyd, og da under provokasjon. Sammen med den fine femtrins girkassen er det en sprek driftsenhet. Et aspekt er at du må ta skikkelig tak i girspaken for å skifte. Men det venner du deg til.

Trangt bak

Motoren er samarbeidsvillig og fleksibel som ytterst få, men alas altså i minste laget. BMW 116i er nemlig ingen lettvekter, bokstavelig talt. Den veier drøye 1200 kilo tom, og det bærer kjøreinntrykkene preg av.

Det er nemlig ikke snakk om noen stor bil, i volum altså. Det er knapp plass til fire voksne mennesker, og da mener vi knapt. Justerer du forsetene til det punktet hvor passasjeren slipper å sitte med knærne oppunder haka, er det svært begrenset benplass bak. Taket og den særegne c-stolpen bidrar også til en utpreget ”lukket” følelse i baksetet. Alene i bilen kan fører og forsetepassasjer strekke ut og finne eksemplariske sittestillinger.

God lasteplass

Når vi først er inne på dette med plass: Bagasjeplassen er notert med fra 330 til 1150 liter avhengig av hva som skjer med bakseteryggen. Med andre ord: Du får plass til noen solide kofferter, eller for den sakens skyld golfklubber, men rommet er selvsagt begrenset. Avstanden fra bakre støtfanger og til nedre del av bakseteryggen virker overraskende stor når du først har løftet den tunge (ja, den er et skikkelig løft) bakluka, noe som gjør det lettere å finne rom for ulike gjenstander. Når den først har kommet opp, er åpningen behagelig stor og innlastingen går greit.

”Business”- syndromet

Nå er det stort sett slutt på å prise biler etter ”business”- klassifisering. Endrede skatteregler har sørget for en oppmykning her. Nå står BMW 116i oppført med en inngangspris på 249.900,-, men du må beregne en god del i tillegg til denne prisen. 7500 kroner for å få den levert og klargjort lokalt, i tillegg til at du selvsagt skal ha med en del ekstrautstyr. Her er BMW i samme båt som de fleste andre premium- produsenter.

Lista med ekstrautstyr er så lang at du lurer på om du egentlig får noen bil for pengene i det hele tatt. I tillegg opererer BMW med en del utstyrspakker, som skal gjøre valget lettere. Etter vårt skjønn gjør det jobben lettere for bare en person: Bilselgeren. Du må/bør bruke tid på å sette deg inn i alternativene.

Stålfelger? Radio?

I utgangspunktet har minstemann med seg tredje generasjons DSC (dynamisk stabilitetskontroll) inkludert tractionkontroll, kjørecomputer, dekktrykkskontroll, seks kollisjonsputer, Isofix setefester bak, ”Runflat”- dekk og lyktespylere. Vi reagerer imidlertid på at du skal måtte betale tillegg for lettmetallfelger (7.600,- for rimeligste alternativ), koppholdere (kroner 500,-.) og radio (fra kroner 5.100,- ex cd-spiller) i en bil med den blå/hvite propellen på panseret.

Forsikringsmessig er det en liten forskjell i BMWs disfavør kontra Audi A3 Sportback. Andrehåndsverdien er det vel for tidlig å si noe bastant om. Dersom appellen blant yngre bilkjøpere blir like god som BMWs øvrige modeller er det vel egentlig ingenting å frykte i så måte.