Nyheter

Nye spillopper fra Klavestad

Kunstner Lars Ole Klavestad er klar med sommer-utstillingen «Spill levende» i Gamlebyen.

Torsdag åpner Lars Ole Klavestad sin nye utstilling i Galleri Klavestad i Gamlebyen. Denne gangen er det musikk som har gitt inspirasjonen til verkene.

– Vi skulle egentlig ha åpnet rett etter 17. mai. Men det måtte jo vente, sier den produktive Østfoldingen.

Det er totalt 60 nye originaverk i utstillingen, som henger til 5. juli.

Les også: Klavestad inviterer til «førjulssnurr» (Demokraten+)

Tjuvstartet salget

Som alltid har Klavestad akkompagnert bildene med underfundige ordspill i titlene.

– Dette er Kor-ona. Den er solgt, for det noen som kjøpte den med en gang jeg drev og hang opp bildene til utstillingen.

Publikum vet å kjenne sin besøkelsestid ved galleriet, og de som kjenner Klavestad best, vet at han ikke klarer å si «nei».

– Noen har vært innom og kjøpt mens jeg har hengt opp bildene, ler han. Som regel selges alle bildene på utstillingene hans.

– Ja, det pleier å gå unna. Når folk kommer forbi her og står og titter, så klarer jeg ikke å si nei hvis de spør om å kjøpe noe.

At maleriet Kon-ona var det første fra utstillingen som ble solgt, levner en yndig relevans til tiden vi lever i.

– Det er et enmannskor. Jeg hadde nettopp malt det store koret der inne («Dekor», journ. anm), også kom den koronasituasjonen. Og da måtte jeg lage denne, sier Klavestad.

Les også: Klavestad og co gjorde sensasjonelt helleristningsfunn i Råde (Demokraten+)

###

– Dette er sånn de oppstår, denne er en bok jeg tegner i hele tida. Også putter jeg etter hvert inn titler. Så det er ganske kort vei fra idé til det er ferdig, sier Klavestad om skissen til maleriet «Oppsats».

Kunstanmeldelse «Roseslottet»: Begrensningens kunst er en ukjent størrelse for Vebjørn Sand

Kandinsky og Klee

Det går ikke an å sette musikk og malerier i samme setning uten at tankene går til Bauhaus, som var tilknyttet blant andre Vasilij Kandinskij og Paul Klee.

– Kandindskij ville jo male musikken, visualisere den. Men når du sier du er inspirert av musikk, endrer det ikke formspråket ditt - slik en kanskje kunne tro?

– Kandinsky og Klee og Miró er noen av av kunstnerne jeg føler meg litt beslektet med. Paul Klee er den jeg er er kanskje mest familiær med. Han og Kandinsky bodde jo i samme hus til og med, og begge underviste på Bauhaus. Jeg var faktisk nede og så på en utstilling med de to sammen, for to år siden. Jeg er veldig interessert i mange tema, som jeg setter meg veldig inn i, og det gjelder en del kunsthistorie og helleristninger, sier den tidligere fylkeskonservatoren i Østfold.

– Det er temaer som er viktig for kunsten min. Og arkitektur – jeg bygger det opp, og setter det ut av balanse, og så henter jeg det inn igjen. Det er mange sånne ting som gjør det levende ... Komposisjon i bildebruken, som minner litt om musikk. Også legger jeg alltid inn noen uromomenter.

###

Inne i det som i gamle dager var et kisteverksted, henger maleriene «Fotnoter» (fra venstre), «Høyt spill», «Dekor», «Finner tonen» og «Treblås». Foto: Gry Catinka Wold

Ingen trykk

– Når du sier du er inspirert av musikk, må vi jo spørre «hvilken musikk»?

– Jeg hører mye på musikk når jeg maler. Det er mye popmusikk, moderne musikk. Håkan Hellström og Sigrid, for eksempel. Det er moderne artister. Ikke klassisk. Men det er underordnet, for selve bildene er inspirert av instrumenter og noter og g-nøkler. Formspråket med instrumentene passer veldig inn i formspråket til figurene mine, også er det mange begreper i musikken som passer fint inn i tekstene mine.

– Det er nesten et grafisk uttrykk?

– Ja, det er mange som tror det er trykk. Men jeg trykker ikke noe. Jeg var vel rundt 2000 originalverk, og mange spør meg om trykk fordi de egner seg godt som trykk. Men jeg synes det er morsomt at det bare finnes ett av hvert bilde, sier han.

– Hadde jeg trykket, hadde jeg sikkert blir veldig rik. Men motivasjonen ligger ikke i det. Motivasjonen ligger i å lage det ene bildet. Også er det ålreit for dem som har det, å ha det ene bildet. Det er noe eget ved å se at noe er en original.

Les også: Anmeldelse: Historisk dansespel på operataket (DA+)

Mer fra Dagsavisen