Nyheter

Nye perspektiver

Er du trofast Demokraten-leser, kjenner du godt til vår faste bidragsyter, Frode Rekve og hans spalte «Frode fra sidelinja». Nå får han selskap av flere reflekterte stemmer som vil være med på å løfte fram både nære og store temaer.

– Jeg er veldig glad i byen min. Jeg har alltid visst at jeg ville hjem og bidra med å utvikle byen etter at jeg var ferdig med studier i Trondheim. Her har jeg historien min, familien min og føler meg på hjemmebane. Utviklingen av byen vår engasjerer meg, sier vår nye spaltist Pernille Kolstad Heen.

Skape forståelse og innsikt

I sin første spalte gir hun oss et innblikk i hva kommunens arealplan faktisk innebærer – fritt for politisk agenda. Heens motivasjon er å bidra til en større forståelse for byutvikling, bygde omgivelser og for arkitekturfaget.

– Jeg håper jeg kan oppklare noen misforståelser, og gi noen nye perspektiver, for bygninger og omgivelser er noe alle må forholde seg til hver dag. Det påvirker oss på godt og vondt, sier småbarnsmoren og daglig leder på Fredrikstad-kontoret til SG Arkitekter.

– Det å hjelpe kunder, små og store, til å få en bedre hverdag gjennom det vi tegner for dem opplever jeg som veldig verdifullt, sier den engasjerte arkitekten.

Les også: «Ta vare på denne perlen av et bibliotekbygg fremfor å forlate og bygge nytt»

Den nye generasjonens stemme 

Forståelse er et nøkkelord også for Arezu Pisheh og Karen Jensen Hovland, som begge mener at voksne trenger en slags «forklaring» for å forstå ungdom i dag.

– Dette er ikke akkurat hovedtema i nyhetsbildet eller i samtaler generelt, sier Hovland.

Hun mener unges utfordringer bør belyses fra et ungt perspektiv.

– De nye generasjonenes stemme er viktige, og vi må ta opp temaer som handler om utfordringene våre, men også om muligheter og relasjoner, sier studenten som er opptatt av sosiale forskjeller, urettferdighet og politikk.

Pisheh er enig. Hun har selv kjent på hvor viktig det er å snakke om spesielt psykisk helse.

– Det er en hjertesak for meg, fordi jeg har personlige erfaringer med det, og jeg håper min historie kan være verdifull for andre. Vi kan aldri snakke nok om psykisk helse og hvordan det oppleves å være ungdom og ung voksen i dag. Det er selvsagt viktig for oss som har slitt selv, men det er også viktig for å skape en større forståelse for tematikken.

Rotløs ungdom

– Jeg tror også min stemme kan ha betydning for innvandrerungdom, sier Arezu, som har røtter både i Iran og i Norge.

– Du får på en måte en dobbel identitet samtidig som du ikke helt hører hjemme noe sted. Hadde jeg hatt flere innvandrerstemmer jeg kunne identifisere meg med som ung, hadde jeg kanskje forstått meg selv bedre som eldre. Som 16-åring ble jeg spurt om jeg hadde opplevd rasisme, men jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg var ikke bevisst nok på undertoner og antydninger som jeg kanskje enklere klarer å gjennomskue nå som jeg har blitt litt eldre. Jeg er oppvokst med holdningen og forståelsen av at det ikke er noen forskjell på meg og andre, men så får man et sånt spørsmål og blir eksponert for virkeligheten som eksisterer utenfor skolegården. Det kan være tøft, sier hun.

Det som skjer rundt leirbålet

– Vi ønsker å framsnakke den enorme verdien som finnes i den enkle og nære tiden i naturen, og hvordan dette er en uovertruffen arena for å spille hjemmelaget sterkt – selv midt i A4-kampens hete, sier Nina Volstad og Oliver Halvorsrød, den voksne halvdelen av Friluftsflokken på fire.

For fem år siden strevde Fredrikstad-mannen Oliver og kona Nina med å finne gode arenaer der de kunne ha verdifull tid sammen på felles premisser. Småbarnslivet i hovedstaden var krevende på et vis som de tror mange kjenner seg igjen i.

– I et moderne småbarnsliv kaver de aller, aller fleste med balanse, kvalitetstid og tidsklemme. Etter å ha gitt oss selv friluftslivet i gave, har vi oppdaget at tiden ute er en uslåelig arena for mestring, verdioverføring og tilhørighet, sier de to, som håper de kan dele verdien av å legge lista lavt og nyte et lite og enkelt friluftsliv uten ambisjoner om å bli den neste Cecilie Skog eller Lars Monsen.

– Vi ønsker å dele tanker rundt hvordan familiefriluftslivet, selv med de minste barna, er en tilgjengelig og verdifull gullgruve. Dessuten har friluftslivet liksom blitt «tankeparaplyen» for alt som står oss nært, enten det dreier seg om store verdensutfordringer som bærekraft, flyktningsituasjon, polarisering og teknologi eller meningsfylte prosjekter for nye opplevelser som kanskje en dag kan bli noe.

Les også: – Friluftsliv med barn er en kjærlighetserklæring til familien

###

Pernille Kolstad Heen (42)           

Sivilarkitekt MNAL og leder for arkitektfirmaet SGs Fredrikstad-kontor

Hva er det fineste med Fredrikstad?

– At byen er liten, men likevel har alt man trenger, og at de som bor her er glade i og stolte av byen sin. Det opplever jeg som nokså unikt i norsk sammenheng. Geografisk ligger vi jo også helt fantastisk til, med tilgang til marka, sjø og skjærgård, kort vei til Oslo og med Europa rett utenfor.

Hvilken utfordring i Fredrikstad mener du det er viktig å ta tak?

– Det at arbeidsledigheten stiger, og at flere faller utenfor er utfordrende på mange plan. På enkeltpersonnivå, men også for Fredrikstad som samfunn. Å snu den trenden slik at ingen føler utenforskap, tenker jeg er den viktigste oppgaven vi har.

###

Arezu Pisheh (20)

Bor i Oslo og jobber med kundeservice

Hva er det fineste med Fredrikstad?

– Det er så mye! Nå som jeg ikke bor hjemme lenger, kjenner jeg ofte på at jeg savner byen min. Det aller fineste vi har er nærheten til naturen, som vi kanskje tar litt for gitt. Jeg er oppvokst med turere rundt dammene og er veldig glad i marka. Den gir en indre ro, og er et sted der jeg kan gjemme meg litt vekk. Samtidig er sentrum like i nærheten, så byen byr på litt av alt i korte avstander.

Hvilken utfordring i Fredrikstad mener du det er viktig å ta tak?

– Integrering. Vi har et så mangfoldig felleskap at det bør settes enda større fokus på problematikken knyttet til innvandring og samtidig skape en større forståelse for hverandres hverdag. Å kjenne på utenforskap kan bidra til både rusrelaterte og psykiske helseproblemer. Jeg tror Fredrikstad er en såpass stor by at det er lett å glemme at de aller minste problemene kan vokse seg store.

###

Friluftsflokken som består av Oliver (39), Nina (39), Vilmer (5) og Leonora (2)

Småbarnsfamilie med stort friluftshjerte og hang til utesoving som formidler sine opplevelser på @friluftsflokken

Hva er det aller fineste med Fredrikstad?

– Sommeren! Vi bruker alltid noen uker på hytta på Slevik, og elsker den tilgjengelige skjærgården og alle øyene som bare ber om å bli øyhoppet. Når vi er lei av saltvann, er det ingenting som slår Gamlebyen der vi rusler gjennom gamledager med en is i labben.

Hvilken utfordring i Fredrikstad mener dere det er viktig å ta tak?

– Regionen har jo tradisjonelt sett hatt et noe lavere utdanningsnivå, og i kjølvannet av dette er det ekstra viktig for distriktet og byene å bygge opp et robust, kunnskapsbasert næringsliv som gjør det attraktivt for de som har tatt utdanning å bli boende, vende hjem eller aktivt velge å flytte til Fredrikstad og resten av regionen.

###

Karen Hovland Jensen (20)

Modell og student

Hva er det aller fineste med Fredrikstad?

– At det er et stadig fokus på utvikling og tilbud. I tillegg til de mange mulighetene byen har å by på bare korte kjøreturer fra hverandre.

Hvilken utfordring i Fredrikstad mener dere det er viktig å ta tak?

– Dette er også i utvikling, men jeg mener at vi fortsatt har et altfor stort behov for bil for å komme oss rundt i nærområdene. Kollektivtilbudet bør bli bedre. Det er selvsagt viktig i et miljøperspektiv, men det handler også om hverdagen til folk. Bor du et stykke utenfor sentrum, går det gjerne ikke busser mer enn en gang i timen. Dessuten er det et problem med forsinkelser og fulle busser. Det er ikke så lenge siden jeg var elev på videregående skole selv, og jeg kjenner til frustrasjonen og problemene til en del elever med å komme seg til og fra skolen uten bil – og til tiden.

Les også: Og bakom synger lærerne

Mer fra Dagsavisen