Nye påminnelser om at lite kan tas for gitt

De siste månedene har minnet oss om at livet er skjørt og at vi kanskje har tatt for mye for gitt. Det gjelder å ta vare på livets fine øyeblikk mens vi kan, og derfor satt jeg forrige helg og nøt utsikten fra ei lånt hytte i havgapet utenfor Fredrikstad. Avbrekkene familien har lagt opp livet etter og tatt for gitt, på hytta rett over svenskegrensen, er enda en av de tingene som forsvant med koronarestriksjonene. Vi var derfor lykkelige over å få noen dager på ei lånt hytte. Med frisk luft og nydelige svaberg, fikk to voksne og tre barn pusterom fra vår lille blokkleilighet i Oslo. Ungene satte større pris på friheten og brisen i håret enn de ville gjort tidligere.

På en av mine daglige turer langs kyststien, fant jeg en stol som sto plassert for å skue ut over havet. Jeg døpte den «redaktørstolen» og postet det i sosiale medier. Det fikk meg til å tenke på den legendariske Demokraten-redaktøren Charlie Jansson som hver sommer skrev det han kalte Hvaler-brev til leserne fra hytta ytterst i skjærgården.

Jansson var den eneste redaktøren i A-pressen som talte kraftfullt mot Arbeiderpartiets direktiver om at alle avisene skulle støtte EF-medlemskap i 1972. Senere kalte han andre redaktører for knehøner, men han var likevel dypt respektert. Leserne flokket til ei avis som var mer opptatt av å tale arbeidsfolk og arbeiderbevegelses verdier enn partiets politikk. Noen år før han døde i 2005, reflekterte Jansson over forholdet til lesere og parti: «Mitt forhold til Gro Harlem Brundtland har også vært godt, med blant annet private sommermøter på Hvaler», røpet han.

Jeg tenkte at jeg skulle skrive et lite Hvaler-brev selv. Reflektere over hvor fint vi kan ha det og hvor mye vi har å være takknemlige for. Sakte, men sikkert vender livet tilbake mot det normale. Ungene går på skolen igjen, og fra hytta i skjærgården tok jeg meg forrige fredag inn til vår lokale utgave Dagsavisen Demokratens kontorer i Fredrikstad til min første arbeidsdag i et redaksjonslokale på månedsvis. Der sto avisene i stativet i resepsjonen, men tida hadde stått stille. Datoen på avisene var 12. mars.

Nesten morgen våknet vi til nyheten om at to menn i 30-årene tragisk hadde omkommet på en vannscooter på havet mellom stolen jeg tok bilde av og Hvaler. Litt senere kom det melding fra Oslo om at en elev hadde testet positivt for covid-19 på en skole i vårt nærmiljø. At livet er skjørt og at lite kan tas for gitt, visste man kanskje bedre på Charlie Janssons tid enn vi har forstått de siste årene fram mot 12. mars 2020. Men det kommer stadige påminnelser om sluttpoenget i mitt «Hvaler-brev», som riktignok er skrevet fra Kråkerøy med utsikt mot Hvaler: Det gjelder å ta vare på de fine øyeblikkene mens vi kan.

Følg Demokraten på Facebook!