– Nye bydeler gror opp og samtidig forsvinner gamle balløkker, det skaper et klasseskille

– Prosessen rundt Karlsens næringsareal på Gressvik, som Demokraten nylig omtalte, ligner til forveksling saken med omgjøringa av kanskje byens eldste balløkke til bolig- og næringsformål, hevder Morten Hagen.

Kjent med makeskifte i etterkant

Området Morten Hagen henviser til ligger på Selbak – mellom Galtungveien, Emil Mørchs vei og Nedre Tomtegate.

– På 1990-tallet ble lekeplassen fjerna fordi bruken var minimal, og noen år seinere ble plassen bokstavelig gitt bort til den interkommunale virksomheten Viuno som trengte mer plass. Makeskifte het det, og kommunen fikk noen arealer ved Mineberget i bytte. Sellebakk lokalsamfunn ble først kjent med makeskiftet etter at det var gjennomført. Det het så fint at Viuno i så fall måtte søke om å få det gjort om fra friareal til næring, sier Hagen.

– Nåværende lokalsamfunnsutvalg er enig med meg at de ikke har blitt orientert om endringa av tomta, men vil ikke legge inn protest på at balløkka forsvinner.

Les også: – Her har jeg syv ansatte, én lærling og drøyt 3800 kunder (+)

Har tilbudt ballbinge og lekeplass

Daglig leder Jan Håkon Tolfsen i det kommunale selskapet Viuno stiller seg uforstående til kritikken som Morten Hagen reiser rundt nabotomta.

– Når det ble kjent at det hadde blitt gjennomført et makeskifte med nevnte tomt og en tomt vi eide på Mineberget, tok noen representanter fra Sellebakk lokalsamfunnsutvalg kontakt med meg. Jeg tilbød da umiddelbart å lage en lekeplass i enden av tomta og bygge en ballbinge. Dette takket lokalsamfunnsutvalget nei til, med begrunnelse i at de ikke ville ha ansvaret for lekeapparatene - og at bruken i en ballbinge ville medføre støy for naboene.

(Saken fortsetter under bildet)

– Planen er å bruke halve tomta til boliger og et administrasjonsbygg i tillegg, sier daglig leder i Viuno, Jan Håkon Tolfsen. Foto: Viuno

Boliger og administrasjonsbygg

Hele Viunos virksomhet er nå samlet på Selbak, med totalt 150 mennesker i ulike oppgaver.

– Det sier seg selv at vi har behov for plass. Vår fremtidige bruk av nabotomta er godkjent i kommuneplanen og deretter skal den reguleres. Når dét kommer til å skje er uvisst, men planen er å bruke halve tomta til boliger og et administrasjonsbygg i tillegg. Boligdelen skal bygges først og fremst fordi våre brukere er i prekær mangel på bosted. Vi er underlagt restriksjoner fra NAV og kan ikke stå som byggherre, men vi kan være med å tilrettelegge for våre folk med bistandsbehov, sier Tolfsen.

Les også: Eiendomsoverdragelser: 29 boliger i Verksbyen på Østsiden har fått nye eiere (+)

Viuno-sjefen er opptatt av et godt forhold til både naboer og medlemmene i lokalsamfunnsutvalget.

– Etter at vi flyttet hit og overtok nabotomta holder vi det ryddig og klipper gressbakken. Parsellhagen på Selbak var det vi som bygde og driftet det første året, med andre ord har vi hatt et godt samarbeid med lokalsamfunnsutvalget – det håper jeg også fortsetter i årene framover, avslutter Jan Håkon Tolfsen, og legger til:

– Hos meg står døra alltid åpen hvis noen ønsker en prat.

Leder av Sellebakk lokalsamfunnsutvalg, Liv Torun Vallestrand, sier de er ferdig med saken.

– Vi har et godt forhold til ledelsen i Viuno.

Historiske minner fjernes

Morten Hagen mener fjerningen av nevnte grøntområde/balløkke tar bort muligheten til integrering mellom barn og unge av ulik sosial bakgrunn og etnisitet på Selbak.

– Utbyggere får krav på å bygge lekeplasser i nye boligkomplekser, men inneklemt mellom boligblokker og med tilgang via smale «atrier» er det få som velger å bruke disse. Barn- og unge oppfatter rett og slett disse lekeplassene som private, sier Hagen.

(Saken fortsetter under bildet)

– Lekeplasser som denne, inneklemt mellom boligblokker og med tilgang via smale «atrier» er det få som velger å bruke, mener Morten Hagen. – Plassene oppfattes som «private». Foto: Tomm Pentz Pedersen

– Så kommer arealplanen på høring, og ingen i lokalsamfunnsutvalget oppdager at den lille prikken har skiftet farge, før det er «for sent» å gjøre noe med det. Her vil også minnene om teglverkene raderes ut, når løkka nå skal bebygges med hus langt høyere enn omgivelsene.

Les også: «Forest art» på Glommastien ved Nabbetorp

Aps gruppeleder og leder av planutvalget, Atle Ottesen, sier at lokalsamfunnsutvalgene har fått ekstra oppfølging utover lovens krav ved at de fikk planforslagene tilsendt ved høring.

– Når det gjelder området på Selbak er formålet i plankartet kombinert næring og omsorgsbolig. Arealer og høyder på nybygg vil bli bestemt i reguleringsplanen, og arbeidet med reguleringsplanen kan ikke starte før arealplanen er vedtatt. Det er Viuno som kom med et innspill til arealplanen i forbindelse med varsel om oppstart i 2017. 

Forstår at endringer kan skape bekymring

Ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap) forteller at høring rundt arealplaner, involvering av naboer og lokalsamfunnsutvalg gjennomføres på samme måte over hele landet.

– Arealplanen er en helt åpen prosess. Det vil si at hvem som helst kan nærmest spille inn hva som helst på hvilket som helst område. Ofte vil forslag til arealplanformål på et område oppstå som følge av kommunens ønske om en helhetlig arealpolitikk eller etter ønsker fra grunneiere, men disse må fortsatt henge sammen med en helhet. Kravet er at hele byen involveres. Et forslag til arealplan legges ut på offentlig høring slik at alle kan uttale seg. Også overordnede myndigheter uttaler seg til arealplanen. Vår plan har nå vært ute til offentlig høring to ganger.

– Forstår du at slike endringer kan skape bekymring?

– Ja, det er lett å forstå. Endringer betyr ofte at noen blir bekymret. Selv om det legges til rette for bred medvirkning er det dessverre ingen garanti for at vi klarer å involvere alle, avslutter ordfører Nygård.

– Arealplanen er en helt åpen prosess. Det vil si at hvem som helst kan nærmest spille inn hva som helst på hvilket som helst område, sier ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap). Foto. Tomm Pentz Pedersen

Fikk du med deg denne? – Da Henrik løp rett opp i armene mine første gang vi møttes, var jeg solgt (+)

Om Viuno AS:

Viuno er et aksjeselskap eid av Fredrikstad kommune og Hvaler kommune. Selskapet har eksistert siden 1974, men da under Bratlia Produksjon og i 1990 som Mineberget Industrier A/S. Selskapet ble etablert som en VTA-bedrift i 2005 og er tiltaks arrangør for Nav og arbeider etter retningslinjer, kravspesifikasjon og godkjenning gjennom Nav. Hvaler arbeidssenter ble fusjonert med Viuno i mai 2019.

Viuno er medeier i Opplæringskontoret for Vekstbedrifter i Østfold. Bedriften gir opplæring til lærekandidater som tilbys praksis internt i bedriften, innenfor kantine, miljøarbeid, vaktmestertjenester, kontor, resepsjon og produksjonsrelatert arbeid. Viuno hjelper den enkelte til å bli selvstendig i hverdagen og skal gi en mulighet til å bidra i samfunnet gjennom arbeid.