Kultur

– Norsk presse klaget aldri på jødehatet

Norske avisredaktører klaget på dårlig språk i NS-artiklene, men aldri på den hatske tonen mot jødene, hevder Bjørn Westlie i sin nye bok om norsk presse under krigen.

– Norske redaktører klaget ofte på ting som dårlig språk i artiklene de fikk fra nazistenes pressebyrå Norsk Artikkeltjeneste (NAT). Men  jeg har ennå ikke sett en norsk redaktør klage på antisemittismen og den hatske tonen mot jødene i disse artiklene, sa forfatter Bjørn Westlie da han mandag lanserte sin nye bok «Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen».

Westlie har gått gjennom hundrevis av NAT-artikler og redaktørers korrespondanse med NAT. Der har han sett at selv de nazifiserte redaktørene kunne gå lei av NS-propandaen, som ofte hadde dårlig kvalitet. Men altså ikke av antisemittismen.

«Rotter» og «skadedyr»

Westlie understreker at NAT-artiklenes hatretorikk  mot jødene var usedvanlig stygg og brutal, full av dyremetaforer og konspirasjonsteorier. Og alt sto å lese i norske aviser, som trykket artiklene.

– De ble omtalt som «rotter» og «skadedyr». De ble ikke omtalt som mennesker, sa Westlie.

–  Det het etter krigen at nazipropagandaen ikke bet på den norske befolkningen. Men jeg mener vi ikke kan si sikkert at den ikke gjorde det.

Les også: Jødehat-forsker: – Nynazister finner Mein Kampf på nettet (DA+)

Stalin og Hitler

Lanseringen skjedde foran en fullsatt sal på Nasjonalbiblioteket mandag, der han ble  «grillet» av historiker og journalist Astrid Sverresdotter Dypvik. Hun måtte noe beskjemmet fortelle salen at hun kommer fra Nationen, en av de 114 avisene som lot seg nazifisere under krigen. Mens arbeiderpressens aviser (som denne avisens forløper, Arbeiderbladet) gjerne ble stengt og forbudt, fortsatte særlig mange borgerlige aviser å komme ut under hele krigen. Flere borgerlige redaktører ga allerede på 30-tallet uttrykk for at måtte de velge mellom Stalins bolsjevisme og Hitlers nazisme, så valgte de Hiter. Man kunne også finne antisemittisme på trykk i norske aviser før okkupasjonen.

– Det er en kontinuitet i holdninger her, i noen av disse avisene, sa Westlie.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Viktig NS-propaganda

De 114 norske avisene som kom ut under krigen utgjorde det viktigste propaganda-apparatet for NS-regimet. Et mørkt kapittel i boka er om det var noen sammenheng mellom den jødefiendtlige propagandaen i avisene og deportasjonene til dødsleirene høsten og vinteren 1942 og 1943.

– I en artikkel fra NAT 8. oktober 1942, bare et par uker før de skulle arrestere alle mannlige jøder, sto det for eksempel: «No må jødene selv danse dødsdansen». Jeg så også uttalelser i retning av at «skadedyrene må tas». Jeg vet ikke om noen i avisene visste hva som skulle skje. Men intensjonen i NAT-artiklene var der, sa Westlie.

Les også: «Å bruke fornuft mot demagoger er som å bruke en pamflett mot en pistol»

Stillheten etterpå

Etter krigen fikk NS-medlemmene i avisene sine landssvikdommer, og avisene fikk økonomisk straff. Men ett av Westlies hovedpoenger er at ingen av avisene tok et politisk oppgjør med seg selv etterpå. Det ble helt stille. Man tidde.

– Det vil si, Aftenposten tok jo et oppgjør til slutt. For en uke siden, sa Westlie til latter i salen, og viste til Aftenpostens dekning av boka i forrige uke.

I boka stiller han spørsmålet om redaktørene kunne handlet annerledes. Hva var mulig å få til i et nazidiktatur, der all presse ble kontrollert av NS?

– Det er i alle fall ikke tvil om at redaktørene var under et sterkt press, mener Westlie, som  syns han treffer tidsånden med dennne boka.

– Det er dessverre noe som ligger i luften nå, med hatretorikk og antisemittisme i Europa, særlig i land som Polen og Tyskland.

Mer fra Dagsavisen