Nyheter

Norge taper allerede milliarder på natur i ulage

Naturødeleggelser koster Norge enorme beløp, men vi vet hvordan disse kostnadene kan reduseres, sier miljøorganisasjonene.

En ny WWF-rapport som Dagsavisen nettopp omtalte, konkluderer med at Norge er et av landene i verden som fram mot 2050 kan tape mest penger på konsekvensene av ulike naturødeleggelser. Disse pengene har for lengst begynt å renne ut, konstaterer miljøorganisasjonen Sabima.

Les også: Landets største hyttekommuner har ingen planer om å stanse nedbyggingen av naturen

Milliardene renner ut

– Bare én av ekstremnedbørsepisodene i 2019 kostet ifølge forsikringsbransjen, en kvart milliard kroner, påpeker generalsekretær Christian Steel i Sabima.

Til sammen ble det utbetalt godt over en halv milliard kroner i erstatninger på grunn av naturskader i fjor, ifølge Norsk Naturskadepool og Finans Norge. Det hittil verste naturskadeåret var 2011. Da ble det gjort skader for nesten 3 milliarder kroner, skriver NTB.

Samtidig brukes det hundrevis av millioner av kroner hvert år for å forebygge flommer og skred. Det reelle behovet er på flere milliarder, ifølge NVE. Også andre har varslet om at svimlende beløp må til for å sikre liv, helse og grunnleggende behov.

– Norsk Vann har estimert at kommunene må investere 280 milliarder kroner fram mot 2040, i vann- og avløpsnettet, opplyser Steel.

Les også: Bygger ned så fjæra fyker

Slik kan tapene reduseres

Den nye rapporten fra WWF viser at også næringslivet i Norge, ikke minst fiskeriene, kan bli hardt rammet når naturen slutter å oppføre seg slik vi har vært vant til, som følge av klimaendringer og andre endringer på grunn av menneskelige inngrep i naturen.

Som allerede omtalt i Dagsavisen, vil Ap nå møte denne utfordringen ved å «nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere naturrelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi».

Både Sabima, Norsk Ornitologisk Forening, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet synes at et slikt «naturrisikoutvalg» er en god idé.

Samtidig mener miljøorganisasjonene at det allerede er klart hva som må til for å redusere naturrisikoen og dermed også de økonomiske tapene.

– Bevaring av natur og restaurering av natur er viktig og haster, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

– Det aller viktigste er at politikere sørger for et sterkere vern av sårbar og verdifull natur, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Styrking av økosystemer og økt naturhensyn vil gjøre bøndene bedre rustet til å unngå avlingstap, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

– Bedre ivaretakelse av den vannfordrøyende og flomdempende kapasiteten til myrer og andre våtmarker, skogøkosystemer, ugrøftet fuktig landskap og kantvegetasjon langs elver og vassdrag, ville utvilsomt ha redusert kostnadene ved ekstremnedbør, sier Christian Steel i Sabima.

Les også: Kun ett badehåndkle med strand til hver, likevel sier lokale Frp-ere nei til byggeforbud

– Uansvarlig vekst

Men i stedet for å samarbeide med naturen, til beste for både naturen selv og oss mennesker, motarbeider vi den, konstaterer WWF Verdens naturfond.

– Av artene som er truet i Norge, er 87 prosent truet fordi vi har endret leveområdene deres på grunn av ulike arealendringer, heter det i en nylig WWF-rapport.

– Overforbruket av jordas fornybare ressurser overskrides mer og mer hvert år. En slik uansvarlig vekst vil uten tvil svekke naturens evne til å produsere rent vann, mat og annen biologisk produksjon som verden trenger, advarer Martin Eggen.

– Her er både arealendringer og klimaendringer drivere. Klimaendringene skaper allerede store problemer for verdens sjøfugler som ikke finner nok mat til riktig tidspunkt. Det kan være en viktig indikator på hva som også venter menneskene, fortsetter han.

– Eksplosiv kombinasjon

Eggen påpeker videre at verden aldri har vært i denne situasjonen  før.

– Så det er all grunn til å være føre var og analysere situasjonen, også med tanke på økonomi og menneskelig velferd, mener han.

– Raske klimaendringer, en rekordstor befolkning, kraftig svekkende økosystemer og stort tap av naturmangfold er en eksplosiv kombinasjon, også her til lands. Norge deltar jo også i den internasjonale økonomien i høyeste grad.

Verken Eggen eller Christian Steel er på noen måte fornøyd med politikernes innsats så langt på dette området.

– Stortinget har sagt at vi skal restaurere 15 prosent av den ødelagte naturen, men det mangler penger og vilje, påpeker sistnevnte.

– Vi vet hvordan vi skal ta vare på blomsterrike arealer, og vi har en pollinatorstrategi som sier at vi skal gjør det, men regjeringen har ikke bevilget nevneverdig med penger til å gjøre det, fortsetter Steel.

– 2020 er året hvor vi skulle stanse tapet av biologisk mangfold, men fagfolk og myndigheter sier at vi ikke er i nærheten av å nå det målet.

Det å sette av skikkelig med ressurser til god naturforvaltning, vil være en god investering, understreker Steel.

Mer fra Dagsavisen