---
Hvem: Live Skullerud (26)
Hva: Samtidsdanser
Hvorfor: Viser forestillingen «Beretninger om berøring» på St. Croix-huset 26. august.
---
Fortell, hva handler forestillingen din om?
– Det ligger mye i tittelen, tror jeg. Det er en forestilling som løfter frem ulike sider av hva berøring kan være, i ulike relasjoner mellom mennesker i samfunnet.
Du skriver at dere ønsker å utvide og utfordre etablerte perspektiver på berøring. Hva menes med det?
– Jeg opplever at vi har ganske smale ideer om hva berøring er i samfunnet. Pandemien gjorde noe med bevisstheten rundt berøring også, men det er fortsatt sånn at man gjerne ser på det som noe som forholder seg mellom små barn og foreldrene, eller mellom romantiske partnere. Det finnes noen uskrevne regler for hvor, og mellom hvem, berøringen kan foregå og hva den betyr. Det er ikke sånn at vi skal revolusjonere noe, men målet er å bli mer bevisst hva normene er: hvilke er gode, og hvilke er det på tide å skifte ut eller utvide?
I fjor hadde du soloshow, men i år har du med deg flere dansere. Hvem er de?
– Det er tre veldig dyktige utøvere. Det er et spennende team, bestående av Oliver Sale (27) fra England, men bosatt i Norge siden 2020. Vi har jobbet en del sammen tidligere. Så har jeg med Måns Erlandson (56) fra Sverige, som har lang fartstid i yrket. Samme gjelder for Katja Mustonen (43) fra Finland. Alderssammensetningen i teamet er spennende og mangfoldig. Det skaper både en helt annen erfaringsutveksling i prosessen med å lage forestillingen, og et mer gjenkjennelig uttrykk på scenen. Det er også forhåpentligvis med på å si noe mer om hvem berøringen er mellom, når ikke alle kommer fra samme perspektiv.
På hvilken måte gjør dans samfunnet vårt bedre?
– Jeg tenker at i et samfunn som blir mer og mer digitalisert, som blir raskere, der vi blir bombardert med informasjon, hvor det skjer en polarisering der vi blir sittende på hver vår virtuelle kant, og algoritmene forer oss med ulike perspektiver, er dans et sted hvor vi kan bli minnet på at vi er mennesker som har en kropp som må puste. Og at vi trenger hverandre. En påminnelse om verdien i den fysiske tilstedeværelsen. Samtidsdans og kontaktimprovisasjon, som jeg jobber mye med, er steder hvor det finnes mye kunnskap om å bygge tillit, og om hvordan vi nærmer oss hverandre. Hvordan skape trygge rom og fellesskap, som vi trenger i verden i dag.
[ Kids in Crime-skaperen: – Bakgrunnen vår sitter i ryggmargen til oss alle ]
Hva gjør deg lykkelig?
– Bortsett fra dans så er en av de korteste veien til lykke for meg å hoppe i havet. Man angrer aldri på et bad. Det er mitt livsmotto.
Hvilken tv-serie er best akkurat nå?
– Den er ikke ny, men jeg har oppdaget «Sense8», som jeg synes er en veldig spennende utforskning av det å være menneske. Det er også noen skapere bak serien som virkelig har klart å gi innsikt i et mangfold av måter å være menneske på.
Hva liker du best ved deg selv?
– Hm! Oi! Litt større spørsmål enn om tv-serier! Jeg tror det er evnen til å elske, å la meg begeistre av både mennesker og ting i verden. Å kunne se magien i et dikt eller noe vakkert i naturen.
Er du filosof også, eller?
– Haha nei, ikke av utdanning. Men man er kanskje innom litt filosofi i en kunstutdannelse, og når man har en familieterapeut til mor.
Hihi! Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Det er kanskje enten å spre kjærlighet og toleranse via et magisk pulver eller noe sånn, eller, om jeg skal være litt mer egoistisk og kul: et Spiderman-bitt som gjør at man bli ille rask og sterk.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Det er vel fort å bli liggende i senga til langt ut på dagen, men den der “aldri helt stå opp”-følelsen. Det kan også være is og snacks foran tv-en. Eeeller, dra ut å danse og ta en skikkelig kveld på byen.
Hvem ville du helst sittet fast i heisen med?
– Astrid Lindgren, hvis jeg kunne fått henne tilbake fra de døde. Jeg skulle gjerne tatt en prat med henne.
[ Stella Zwart (18) tok med regidebut fra LA til Fredrikstad (+) ]
