Navn i nyhetene

Slik mestrer du kjøring på glatte vinterveier

Visste du at vinterdekk er datostemplet og at kvart på tre er bedre enn ti på to? Her har vi funnet fram til åtte glattvettregler du må kunne, for å kjøre trygt på glatta.

Navn: Joachim Johannessen (50)

Yrke: Trafikklærer ved Per’s Trafikkskole i Fredrikstad

Aktuell: Den siste tiden har mange opplevd å bli stående glattfast på vinterveiene våre. Vi snakker med en ekspert for å finne åtte glattvettregler som du kan huske på når du skal kjøre på glatte veier.

Hei Joachim! Du er jo trafikklærer, og dermed en helt perfekt kilde til en sak om kjøring på vinterføre. Hvordan er nordmenn generelt når det kommer til kjøring på vinterføre, egentlig?

– Nå er jo vinterføre mange forskjellige ting, det er salta vei, vintervei, isete vei, og strødd vei, det er mange ulike underlag. Folk flest er flinke til å kjøre etter forholdene, noe også statistikken viser. Det er på sommeren når det er varmt, at det er flest dødsulykker.

Hva legger du i å kjøre etter forholdene?

– Vet du hva forholdene er på den veien du kjører? Når du bytter fra en vei til en annen, hvordan vet du hvilke forhold det er på den nye veien?

Eh ... du observerer?

– Ja, det bør du. Men tør du å testbremse? Det er ikke farlig, man må bare passe på å ikke ha noen rett bak seg.

Og kanskje ikke gjøre det i svingen?

– Nei, hehe, det er et poeng.

Hvorfor blir det kaos ved første snøfall hver høst?

– Min personlige mening er at mange skifter til vinterdekk for sent og blir tatt på senga, rett og slett. Man tenker kanskje man skal gjøre det selv, og så får de ikke tid, utsetter det til neste uke. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å få hverdagen til å gå opp, og jeg tror ikke alle følger med på værmeldingen. Sett på dekk når du skal, og du må for all del ikke kjøre med piggfrie vinterdekk om sommeren – det er livsfarlig! Da smelter vinterdekkene og blir stein harde, så å tro at du kan bruke dem som helårsdekk er helt feil. Også må du ikke bruke dekk som har gått ut på dato.

Er det datostempling på dekk!?

– Ja, alle dekk merkes med produksjonsdato. Hvis du kjører lite, for eksempel bare lokalt i byen din, kan det være at dekkene ikke slites ned og byttes før de har blitt for gamle. Alle dekk bør byttes etter fem år fra produksjonsdato, for da er ikke gummien myk lenger og de har redusert yteevne. Det er mange forhold som spiller inn når det kommer til høstens første snøfall, jeg tror at ofte så blir også brøytemannskaper tatt på senga, selv om de har et særlig ansvar for å følge med på været og salte og brøyte når det trengs.

Du tror ikke at vi bare glemmer hvordan vi kjører på vinterføre fra år til år?

– Nei, jeg tror ikke vi glemmer hvordan vi kjører på glatta, den erfaringen får vi hver vinter uansett. Jeg tenker at hvis vi skal nå nullvisjonen om null hardt skadde og drepte i trafikken innen år 2030, så må alle bidra – myndighetene og bilistene. Veiene må være i orden, måkt, saltet eller strødd.

Hva er ditt beste tips for å takle vinterføret?

– Det er det kjedelige «kjør etter forholdene». Du må teste. Kjør i forhold til det magefølelsen tilsier, bevegelsesenergien er kraftig og hvis det er lite friksjon stopper ikke bilen. Du må holde god avstand. Tommelfingerregelen om tre sekunder gjelder for sommerføre. På vinterføre er det fem sekunder. Veitrafikkforskriften sier du skal kunne stanse på den veistrekningen som du har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.

Hva er den vanligste feilen folk gjør?

– Det er ikke vanskelig å svare på. Det er for høy fart.

I Norge har vi jo fjellvettregler for ferdsel i fjellet. Kan vi finne noe lignende for kjøring på glatta, typ ni glattvettregler?

– Jeg har faktisk kjørt opp på fjellet i dag, og det er en tur vi har planlagt i god tid. Så jeg har sørget for nye vinterdekk til både oss og barna. Dekkene har mye å si. Også vil jeg si kjør etter forholdene, og ikke brems i sving. ABS er flott og fint, vi har mange elektroniske hjelpemidler men her er det sentrifugalkraften som gjelder hvis du sklir. Og du bør skyve rattet i svingen, ikke dra det. Da får du mer stabile og rolige bevegelser, og det er mindre fare for instinktive feilhandlinger – øynene styrer musklene våre, derfor kan du ende opp med å styre rett på det du er redd for å treffe. Hvis du trekker rattet inn i svingen, er det lettere få hakkete bevegelser.

Ja, den klassiske ti på to-posisjonen?

– Jeg vil heller si kvart på tre, da har du mer å skyve på i svingen.

Hva med gamle råd om å legge noe tungt i bagasjen? Og er det lurt å ha med seg kattesand for feste og spade for å grave seg ut, om uhellet er ute?

– Å legge noe tungt i bagasjen var vel et råd for biler med bakhjulstrekk, jeg tror ikke det har så mye for seg i dagens biler. I nye biler har du en knapp i taket for veihjelp. Eller ring 112, så sender de veihjelp – det kommer ganske fort. Er du i nød, får motorstopp på motorveien for eksempel skal du sette på nødblink, ta på deg gul vest og komme deg ut og vekk på andre siden av autovernet. Det er farlig å sitte i bilen og tro det ordner seg. Noe som kan være lurt, er å ha med varmt tøy! Blir du sittende på en fjellovergang i elbil, er det praktisk med varme klær.

For å oppsummere: 1) Sjekk dekk! 2) Senk farten og kjør etter forholdene 3) Hold moderat gass i sving, aldri brems! 4) Husk bremsetest på nye veier 5) Be om hjelp i tide 6) Hold hendene kvart på tre, og skyv rattet i svingen 7) Sjekk værmeldingen før du legger ut på langtur og 8) Ta med deg varme klær i tilfelle uventet stans. Det er bare åtte, men det tar vi! Vi har noen faste spørsmål, og siden det er jul, lurer jeg om du har noen filmfavoritter?

– Det må være Braveheart med Mel Gibson, og i jula er det Die Hard.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Min kone og mine to barn. Familien rett og slett.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drar på hyttetur som nå, sjeldent jeg gjør

Er det noe du angrer på?

– Mye, men jeg vil ikke si en spesifikk ting. Også tenker jeg at hvis jeg ikke hadde gjort de feilene som jeg angrer på, hadde jeg ikke lært heller. Jeg har blitt en smartere person av feilene jeg gjort.

Hvem var din barndomshelt?

– Pål Stanley i Kiss! Jeg ville bli rockestjerne da jeg ble stor og spilte i band fra jeg var 14–15 år. Det første het Deadly Metal, som besto av folk fra Saltnes og Karlshus i Råde. Også har jeg spilt i noen bluesband og sånt opp gjennom, og i et coverrockband som het Social Service, og Diet Boys som var et bluesband. Det navnet kom av at alle gikk på diett, for det var populært med slanking på den tida. Grete Roede og greier.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

Rettferdighet. Mot at folk blir urettferdig behandlet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen