– Skal vi forby menn fordi de står for mest voldtekt, drap og vold?

Hvem: Ida Skjerden (54)

Hva: Natur- og dyreverner, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern og psykologspesialist.

Hvorfor: Skriver utallige debattinnlegg, og oppfordrer alle som har et hjerte for rovdyr å ta direkte kontakt med alle som har innflytelse. For å hindre utrydding av truede arter.

Hvorfor dette enorme engasjementet for natur og dyrevern?

– Jeg synes ikke det er noe enormt ved mitt engasjement. Jeg føler egentlig at vi ikke har noe valg. Utviklingen går i feil retning og i enhver situasjon hvor det oppstår såkalte konflikter mellom mennesker og dyr i Norge, så skal dyret drepes. Dette er en svært kritikkverdig ‘forvaltning’ av dyr og natur. Det pågår en artsrasisme (speciesisme) i Norge som jeg reagerer kraftig på. En ulv skal drepes bare fordi den er en ulv i Norge. Det strider mot min rettferdighetssans.

Du hisset på deg hele bondestanden når du i et innlegg lurte på hvorfor bøndene får mye støtte. Det var mange som kom etter deg med høygaffelen hevet?

– Noen ble sikkert sinte for det innlegget. Jeg leser imidlertid aldri kommentarfelt. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på dette innlegget og flere tok til motmæle mot usaklig og dårlig funderte motdebattinnlegg mot mitt initielle innlegg. Og la oss gjøre det klart; jeg tok til orde for et bærekraftig landbruk med økt fokus på dyrevelferd, mer plantebasert og mindre kjøttbasert matproduksjon. Mine innvendinger var rettet mot et oversubsidiert konvensjonelt landbruk, og ikke mot bønder som sådan.

[ Debatt: Keiserens nye klær – om den moderne bondehæren, politikernes hellige ku ]

Du har sett en ulv i øynene, uten å føle frykt?

– Det var et ubeskrivelig møte. Tenk å være så heldig å møte dette myteomspunne, verdige, vakre dyret, som nesten ikke finnes igjen i Norge fordi den er så forhatt og forfulgt. Jeg følte meg ufattelig privilegert, og skal vi snakke om frykt, så er det ærefrykt som er den beste betegnelsen på denne opplevelsen. Et minne for alltid. Jeg håper ulven jeg møtte fortsatt lever. Jeg har vært engstelig når jeg har møtt sinte, bevæpnede ulvejegere i skogen, når vi har vært ute og avdekket faunakriminalitet og er blitt truet og sperret inne. Jeg var ikke redd da jeg møtte ulven. Det var det overhodet ingen grunn til.

Forstår, men er det nå psykologen Ida Skjerden som forteller oss at frykt for ulv er ubegrunnet?

– Det er hele mennesket Ida som forteller at ulvefrykt er ubegrunnet. Men frykt må man jobbe med, særlig angst og ubegrunnet frykt. Det går helt fint å få kontroll på frykt for ulv. Det blir som all annen frykt – for eksempel for veps, hoggorm, edderkopper og flått. Faren for å bli drept i trafikken er vesentlig høyere enn å bli drept av et rovdyr. Skal vi forby biler? En må lære seg å takle frykt, leve med det.

Ville du hatt en ulv på trappa?

– Ja. Jeg ville holdt hunden inne og hadde jeg blitt ubegrunnet fryktsom for ulv hadde jeg flyttet ut av ulvesonen. Ulven er sky, den har så vidt vites aldri tatt menneskeliv i Norge. Selvsagt er det et rovdyr og skal behandles med respekt dersom en mot formodning skulle være så heldig å møte en. Den andre veien derimot; mennesker har drept cirka 40 ulver i Norge hittil i år, og rovviltnemndene vil drepe 40 til. Vi har nesten ingen igjen, ingen å miste. Frykten for ulv er hausset opp og blitt brukt som vikarierende motiv for å drepe den. Andre mennesker er potensielt langt farligere enn ulv. Skal vi forby menn fordi de står for mest voldtekt, drap og vold?

[ Debatt: Mot lov skal ulven drepes! ]

Forstår du bøndenes fortvilelse når en ulv har herjet i saueflokken?

– Ja, det er sikkert vondt å finne sauene revet. Samtidig er de produksjonsdyr for bonden, de skal uansett snart til slakt etter noen måneder på beite. Bonden har som regel ikke et personlig forhold til hver og en av dem. En bonde får mer penger for en sau antatt tapt til rovdyr, enn for å slakte dyret. Det er helt feil, etter min mening. Det skal ikke lønne seg å skylde på rovdyra eller å drive med sau på utmarksbeite i rovdyrområder. Der bør en finne på noe annet å leve av.

– Men det er en ting med hvordan du stiller meg spørsmålet. Ulv ‘herjer’? sier du. Pass på retorikken din. Ulv ‘herjer og lusker’, eller? Overskuddsdreping er et fenomen som kan forekomme hos mange arter; mennesker som dyr. Rovdyr tar under ti prosent av alle sauer som dør på beite hvert år. 120 000 dør av andre årsaker enn rovdyr. Ulven er dessuten det rovdyret som tar færrest sau. Problemet med at ulv tar sau er slik sett sterkt overdrevet og er nok for det meste et vikarierende motiv, et påskudd, for å drepe ulv.

Barn er født med en iboende kjærlighet til dyr, og har godt av å leve sammen med dyr i husholdet, skriver du. Men å se hele prosessen fra jakta til kjøttmiddagen står på bordet skal de skjermes for?

– Har barn godt av å dra på befaring i slaktehuset? Skal vi starte med faste turer til Nortura som en del av mønsterplanen til barnehagene, fra henting i fjøset, transporten til slakteriet og inn på slaktebenken og parteringen for at de skal vite hvor tacokjøttet kommer fra? Viktigere enn på død og liv, i bokstavelig forstand, å se hvor ‘maten kommer fra’ må være å lære barn kjærlighet, omsorg og respekt for alt som lever. Vi kan bli redde eller likegyldige overfor ting vi ikke kjenner. Derfor er det viktig at foreldre, barnehager og skoler lærer barna om dyr og natur. Vi har en pågående naturkrise og barna må lære å ta vare på naturen og de ville dyrene, for naturens egen skyld, men også for sin egen skyld for å sikre sine egne livsvilkår fremover.

[ Kari Elisabeth Kaski: Kan jeg snart få betale, Nav? ]

Er det ikke viktig å fortelle barna sannheten, og se sammenhengen i matproduksjon?

– Vi har ingen utrydningstruede dyr å miste, vi har ingen natur å miste, vi har ingen tid å miste. Vi må ha med oss barna om bord i dette prosjektet, det er langt viktigere enn å se sammenhengen i matproduksjon. Dessuten må vi redusere, kanskje kutte ut helt, å spise dyr.

Du bruker ordet drap om jakt. Kan alle bestander av vilt vokse uten reguleringer?

– Eufemismer som ‘ta ut’, ‘skadefelle’, ‘forvalte’, ‘regulere’ og så videre tilslører hva det egentlig dreier seg om. Det er drap og skal kalles for dets rette navn. Ulv, gaupe, jerv og bjørn er sterkt og kritisk truet. De er fredet siden 1973 og skal drepes rent unntaksvis. I Norge er det blitt regelen, ikke unntaket, å drepe truede dyrearter. Jeg tar ikke stilling til alle bestander av vilt og drepingen/’reguleringen’ av dem, men ser at vi har, på grunn av menneskenes harde ‘beskatning’ (nok en eufemisme) av naturen og de ville dyrene, fått en svært ubalansert natur med store skjevheter i økosystemene med alle de negative konsekvensene dette medfører.

[ Debatt: Det handler om fakta og ytringsfrihet, Jon Tore Knoff ]

Er bevisstheten rundt natur- og rovdyrvern økende?

– Det virker slik, og det er veldig gledelig. Folk begynner å våkne. Vår regjering derimot, synes ikke å bry seg om en natur i stor krise, skal en dømme ut fra deres politiske beslutninger og nå sist deres forslag til statsbudsjett. Naturmangfoldsloven, som er våre ville dyrs og naturs eneste juridiske beskyttelse, uthules jevnlig av Stortinget. Natur over hele verden går tapt og vi er på full fart mot stupet, uten bremser.

– Kortsiktig gevinst er visst viktigere enn å redde naturen og oss selv. Vi trenger naturen, naturen trenger ikke oss. Det må vi ta inn over oss. Skal vi overlate en utarmet og ulevelig klode uten natur og ville dyr til våre barn og barnebarn? Skal noen tuslete ulver i en dyrepark være eneste gjenlevende rovdyr i Norge? Stadig flere sliter med økosorg, natursorg over tap av natur og ville dyr. Våre myndigheter tar ikke dette på alvor. Hva skal vi gjøre for at de skal høre? Det er bra at flere ser dette og blir aktive i kampen for natur og ville dyr.

… så over til våre faste spørsmål:

Hva gjør deg lykkelig?

– Veldig stort spørsmål. Hva er lykke? Små glimt av dopaminrush? Eller en jevn følelse av tilfredshet? For meg er nok naturglede, i kontrast til natursorg, det nærmeste jeg kommer lykke. Skal prøve å svare i tilfeldig rekkefølge: Synet av en stillits på en tistelbusk. Hunden min Tores lykke når jeg kommer hjem. At familien min har det bra, alle er friske, er venner, har venner. Fargerike lønneblader mot klar blå høsthimmel, de første blåveisene, å være på sjøen uten at det er noe kluss med båten, se sola synke i horisonten, gode samvær med gode venner og familie, vakker musikk. Se en vill, vakker ulv inn i øynene. Hjelpe noen, glede noen. Redde rovdyrene. Bade i et skogtjern en sommerdag. Gjøre en forskjell for dyr og natur. Se og bli sett. Finne en ulvebæsj i skogen. Det at vi er stadig flere som kjemper for rovdyra.

[ Senterpartiets naive optimister nekter å gi opp ]

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hva vil det si å skeie ut? Jeg skeier nok sikkert ut litt hver dag hvis det menes å unne seg noe. Jeg synes folk skal kose seg uten dårlig samvittighet. Det er viktig å begrense forbruket, men kose oss med noe eller noen vi liker, og være rause med hverandre og oss selv, det skal vi være.

Er det noe du angrer på?

– Mye. Stort og smått. Men det er en unyttig følelse, hvis man da ikke endrer på noe fremover, bruker den til å gjøre ting bedre. Jeg angrer nok mer på det jeg ikke har gjort enn det jeg har gjort. Jeg angrer hver gang jeg spiser kjøtt, må nok slutte med det. Jeg angrer på at jeg ikke ble mer aktiv i kampen for våre rovdyr tidligere. Jeg angrer på at jeg ikke dro og studerte i utlandet, reiste enda mer, da jeg var yngre. Jeg angrer på at jeg ennå ikke har realisert drømmen om å hjelpe truede arter som månebjørner eller orangutanger i sanctuaries. Det gir mening å gjøre noe for dyra, og det å gjøre noe bidrar til redusert følelse av maktesløshet og natursorg, og gir en økt følelse av mestring.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Kraften til å stoppe all utrydding av dyr og natur. Jeg har alltid hatt lyst til å fly som kongeørnen, føle på friheten og overblikket. Kongeørnen er den femte rovviltarten i Norge.

[ Da Aud Karin fikk brystkreft måtte hun velge mellom å dø eller ta abort ]

Hvem var din barndomshelt?

– Bestefaren min. Han var blind, men lærte meg å se mye rundt meg, legge merke til ting.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Dyr og natur, og mot de nye colakorkene sammen med Bård Hoksrud (det siste var tull).

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Richard Gervais, David Attenborough, Jane Goodall. Kloke mennesker med hjartet på rette staden. Jeg måtte vel servert noe vegetarisk. Eller Putin, Vedum og Trump, jeg er en dårlig kokk, kunne forgiftet dem med noe bedervet fårikål. Det ville vært det eneste sauekjøttet jeg hadde tilberedt, sau må boikottes for rovdyras skyld.

[ Flørting: – Kvinner kan gå mye lenger enn menn ]

[ – Jeg har ennå ikke hørt kvinne (48) si at det er helt uaktuelt å ha sex med mann (52) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen