Navn i nyhetene

Barnebokforfatter om skurker i litteraturen: – Det er litt deilig å ha noen å hate

Forfatterdebutant Irmelin Persdatter Gustavsen har skrevet en bok hun ønsker skal være både god og underholdende å lese høyt – selv for de litt eldre barna.

Hvem: Irmelin Persdatter Gustavsen (33)

Hva: Forfatterdebutant og masterstudent

Hvorfor: Ga nylig ut boka «Hilda Humlevik og folka som forsvant»


Gratulerer med fersk bok, hvordan føles det å slippe den fri?

– Veldig rart. Nå er den der ute, og det er jo ikke mer jeg får gjort, så nå går jeg bare og venter litt på om noen liker den.

Skjønner at det er spennende å vente på reaksjonene. Kan du fortelle litt om boka?

Bokomslag

– Det handler om en jente som har levd et stille og ganske sånn overbeskytta liv. Når moren hennes blir forelska i en fyr, får Hilda en dårlig følelse helt fra start. Så, i stedet for å reise på en sånn kul sommerferie som hun er vant til, må de flytte til denne kjærestens hjemby, og den viser seg å være veldig spesiell. Her er det ikke veldig populært å være barn. Barnestadiet er bare noe kjipt; det er ingen glede. De får for eksempel ikke lov til å ha på seg farger. Hilda ser at det er et nedlagt sanatorium like ved der hun skal bo, og det kommer fram at flere i byen har forsvunnet. Etter hvert får hun mistanker om at stefaren har noe med dette å gjøre. Det er en bok preget av dette mysteriet, men også med en del humor. I store trekk handler den om det å være modig og få til ting sammen som barn. Og ikke alltid gjøre som de voksne sier.

Kult! Dette er første bok i en serie, har jeg skjønt. Hvor mange bøker kan vi forvente?

– Jeg har tenkt at det skal bli tre, og er midt i arbeidet med bok to nå.

Forlaget skriver at du har samme favorittforfatter som mine barn: Roald Dahl. Hvordan skinner det gjennom i boka di?

– Det skinner veldig gjennom i voksenkarakterene. De er karikerte og fæle. Det er ikke de man skal forstå. Jeg liker det å få lov til å ha en skikkelig grusom voksen, og jeg har alltid vært opptatt av skurker.

Hva er det med skurker?

– Det er vel det å få lov til å le av de som er slemme. Det er det jeg liker med Roald Dahl. Det er litt deilig å ha noen å hate.

Nylig fullførte du masterstudiet i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling. Jeg tipper du har noen sterke meninger om betydningen av å bli lest for?

– Det har jeg, og jeg har med denne boka lyst til å slå et slag for å lese høyt også for litt eldre barn. Barn kan få kjempemye ut av det å bli lest for. Derfor har jeg jobbet med å gi boka en muntlig kvalitet som jeg håper gjør at den oppleves fin å lese høyt. Høytlesning kan være en inngang til litteratur for dem som syns det er skummelt å få lange tekstblokker å pløye seg gjennom selv. Lydbøker er også bra, men det skjer noe ekstra i møtet mellom voksne og barn når man leser en bok sammen.

Du er selv en mamma som både har skrevet bok og tatt innspurten på masterstudiet – hvordan har du fått det til?

– Jeg har nesten ikke sovet. Neida! Men det har vært to veldig hektiske år. Jeg har fått det til på et vis, og det er jeg fornøyd med. Heldigvis har jeg en veldig snill mann. Det har blitt mange tidligere morgener og sene kvelder, men jeg har heldigvis lett for å bli inspirert. Jeg har virkelig funnet det jeg liker å drive med, og det gir meg overskudd.

Så bra! Vi må over på våre faste spørsmål, men holder oss til tematikken litt til: Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– «Sent i november» av Tove Jansson. Det er en bok jeg leste først som voksen, og det komplekse i de karakterene slo meg rett i bakken!

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke turte å bli forfatter før. Har så lenge tenkt at nåløyet er så lite at det ikke er vits. Men det kan hende det var nå det skulle skje.

Hva gjør du nå du skeier ut?

– Jeg lever et ganske stille og rolig familieliv, så jeg gjør vel noe impulsivt. Tar inn på hotell eller reiser bort for en natt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kai Remlov.

Ok? Den så jeg ikke komme…

– Jeg har en litt morsom historie om han faktisk. I tillegg til å være skuespiller, har han jo også lest inn en del lydbøker. Jeg elsket å lytte til ham som barn, og skrev faktisk særoppgave om ham i sjuende klasse. Jeg sendte ham også et fanbrev, og noen uker etterpå ringte han hjem til oss. Da holdt jeg på å besvime. Hadde jeg stått fast i heisen med Kai Remlov, skulle jeg fortalt ham at den 12 år gamle jenta var meg.

For en nydelig historie! Da passer det fint å runde av i samme tone; hva gjør deg lykkelig?

– Sommer gjør meg absolutt mest lykkelig!

Mer fra Dagsavisen