Navn i nyhetene

Hipp, hipp, HEISANN, hurra!

Det er visst ikke alle som har skjønt hva man skal rope på 17. mai. Tilnærma ingen, faktisk. Bortsett fra Fredrikstad-folk da, og barnehagebarna som besøkte et omsorgssenter i Volda i 2020.

Hva roper du på 17. mai: "hipp, hipp hurra", eller "hipp, hipp heisann, hurra"? Hvis du er fra Fredrikstad, Volda, eller Larvik, er det nok det sistnevnte.

Hvem: Magne Aasbrenn (66)

Hva: Leder av Fredrikstad Mållag, tidligere leder av Noregs Mållag, forfatter, skribent og pensjonert lærer

Hvorfor: Vi har funnet nok en dialekt-finurlighet å titte nærmere på

En bunadskledd Aasbrenn, som snakker Fredrikstad-dialekt og skriver nynorsk.

Hallo, det er Ylva, Demokraten.

– Hei! Magne Aasbrenn her. Jeg ser du stiller noen viktige spørsmål om dialekt på melding. Nå har ikke jeg feira 17. mai andre steder enn i Fredrikstad, én gang i Oslo, men jeg ser jo at det har vært en del debatt rundt det her. For meg virker det helt normalt å si «hipp, hipp, heisann, hurra».

Nemlig!

– Det er fire videosnutter som kommer opp på google. Tre av dem er fra Fredrikstad, en er fra Halden. Men jeg ser et treff om at på Volda omsorgssenter så sier de også heisann hurra, så det ødelegger kanskje. Om det er en Fredrikstad-type som sitter oppi der, det vet jeg jo ikke da. På et kvinneforum er det en som skriver at de roper «heisann» i Larvik, men ikke i Sandefjord. Det er nok en slags dialektvariant, dette. Men det blir en rar stopp uten «heisann».

Ja, hva skjer her egentlig? Hvor kommer «heisann» fra?

– I og med at det tydeligvis finnes i Larvik og i Volda, så kan vi jo ikke si sikkert at det kommer herfra. Men ut fra et enkelt google-søk – ikke spesielt vitenskapelig må jeg understreke – så virker det jo som at tyngden av den uttalen er her lokalt. Og så gjør det jo ikke noe å være litt overpatriotisk på 17. mai, og tenke at det er fra oss. Det kan òg hende at «heisann» er med for at takta skal passe i ropet «Hipp hipp heisann hurra, Norge har bursda’ i da’».

De roper hvertfall ikke «heisann» i Oslo, da...

– Det irriterer meg forresten at folk begynner å si «hei» istedenfor «ha det». Det breier seg. Da jeg vokste opp på sekstitallet, sa vi «morn igjen», vi brukte det som «ha det». Det virker som en parallell til heisann-problematikken da, at vi sier «hællæ», som jo er et ord som nesten ingen andre sier. Det er jo et signaturord, oppstått her som en slags Fredrikstad-variant av det engelske «hello». Jeg innbiller meg at det er sjøfolk eller hvalfangere som lærte seg litt engelsk, kom hjem og sa «hellæu», så ble det hællæ.

Haha! En kollega mener vi tar en liten heisann-hils til alle rundt oss midt inni hurra-ropet, men da parerte redaksjonens bæring med at vi heller burde si «hipp, hipp, hællæ, hurra».

– Haha! Da hadde fars- og morskapet til det ordet vært enda tydeligere. «Heisann» er jo ikke noe dialektord i seg selv. På 17. mai, når man går i tog, så er det ekstremtilfellet av når språkvaner blir overført til masse folk samtidig. Kanskje en eller annen skole gikk en eller annen gang for 20 år siden og ropte «heisann hurra», og det spredte seg. Hvis du vil spre et eller annet budskap, er det gunstig å gjøre det i et 17. mai-tog. Du er yngre enn meg?

Ja, bittelitt! Er født i nittifire.

– Og du er også kjent med hipp, hipp, heisann. Da kan vi si at det kom før 1994, hvert fall. Det går jo an å finne gamle arkivfilmer og høre hva døm sa i tog, men det er vel stumfilmer det, holdt jeg på å si. Haha! Det her kan man ta doktorgrad på, men det skal vi ikke da.

Hahaha! Vet du hvorfor vi egentlig sier hipp hipp og hurra i utgangspunktet?

– Skal vi se, vent litt... Takk til internett! Ja vel, ja. Interjeksjonen hip, altså utropet, er et utbrudd for å signalisere et felles rop, som i hipp hipp hurra, da. Det finnes jo også i engelsk, «hip hip hooray». Datert til 1827. Hip kommer fra hepp, og ble brukt på tysk for å få jakthunder til å angripe hjort eller hva det var døm jakta på.

Se der ja! Tror du vi sier noe annet i Fredrikstad om 100 år?

– Hvis vi tenker oss en utvikling der alt blir på engelsk, så tror jeg at sånne rop som det er de siste som ryker. Utvandra norske til USA sier jo fortsatt lutefisk og lefse, det er signaluttrykk. Så er det jo et spørsmål om alle innflytterne til byen her tar kål på vårt «heisann». Men når de bor her, har unger her, og får den masseopplevelsen på 17. mai, så vil nok heisann greie seg.

Nå er det jo ikke alt for lenge siden vi hadde en Navn i nyhetene med deg, så da kjører vi freestyle på de faste spørsmåla. Hva er det morsomste dialektordet du vet om?

– Har et morsomt ord, men det spørs om du greier å skrive det. Faren min var fra Østerdærn, og hadde et ord for å være slem og stygg. Omælschlen, blir det vel da.

Har elsparkesykkelen kommet for å bli?

– Ja. Men jeg håper den skifter navn til ståsykkel. Det er det folk gjør, står. Døm sparker ikke.

Pølsa i eller utafor vaffelen på 17. mai?

– Utafor absolutt. Pølse og vaffel sammen er en uting.

Hæ!? Brannfakkel!

– Hva har jeg sagt!? Nå kommer mossingane!

Om du var allmektig statsminister for en dag, hva hadde du gjort først?

– Herregud, haha! Da hadde jeg sagt at det er helt ålreit at bensinprisene er høye!

Men i alle dager, da! Tør du å utbrodere?

– Vi bør bruke færre oljeprodukter.

Kort og kontant! Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg kommer sikkert på noe lurt om en stund, men jeg får si Ivar Aasen da, som alltid.

Og hvis du skulle valgt et annet yrke, hva ville det vært?

– Da kunne jeg vært bibliotekar. Vi sier det sånn!