– Urettferdig når rødgrønne kvinner gjør hevd på kvinnedagen

Hvem: Marianne Kristiansen (58)

Hva: Gruppeleder Pensjonistpartiet, Fredrikstad

Hvorfor: Mener rødgrønne kvinner gjør hevd på 8. mars-markeringer.

Endelig tilbake til en mer normal hverdag. «En dag vi har ventet på», sa statsminister Jonas Gahr Støre. «Nei, ikke alle», sa du. Hvorfor?

– Av helsemessige årsaker må jeg fortsatt isolere meg og holde avstand. Uten regler blir det da krise for meg, når jeg skal på butikken og på jobb. Som lærer møter jeg eksempelvis elever og kolleger som nå faktisk kan komme på skolen med korona. Folk forstår ikke at vi er noen som kan bli riktig syke, tross vaksiner. Jeg forstår derimot at folk er lei og vil tilbake til livet, men for meg blir altså nye regler verre.

Ellers er du motstander av morsdag, Black Friday, farsdag og Valentine`s Day?

– Ja, definitivt. Mors- og farsdager er kjempevonde for de som har mistet en mor eller far, og jeg kan ikke forstå at det er andre enn handelsstanden som trenger en dag for å hylle en mor, en far eller kjærligheten. Å hylle de jeg er glad i, forsøker jeg i stedet å gjøre 364 andre dager i året. At vi plutselig har adoptert Black Friday fra USA synes jeg også er noe tull, for vi har ingen tradisjon for dette. En dag som oppfordrer til storinnkjøp, er vel ikke særlig fornuftig i tider vi burde være opptatt av å redusere forbruket. Kort sagt; Black Friday viser en slags dobbeltmoral for meg.

… og du er heller ikke så glad i kvinnedagen 8. mars?

– Jo visst er jeg glad i kvinnedagen. Den er svært viktig, men det oppleves som svært spesielt, og til og med urettferdig, når jeg ser at rødgrønne kvinner, år etter år, er de som skal holde appeller og gjør hevd på dagen. Eksempelvis består jo komiteen i år av Rødts Hannah Berg, Sps Elin Tvete og Ap-damene Lisa Skaret og Helene Apenes Matri. Noe blir dermed galt, slik jeg ser det – for en kvinnedag er det vel ikke bare noen partier som stiller seg bak? Om dagen skal være viktig, er det vel alle kvinner som skal med?

I din politiske karriere har du gått fra Frp, til Høyre og nå Pensjonistpartiet. Både dere og Frp ønsker gjenåpning av Emil Mørchs minne på Torp, en tilfeldighet?

– Nei, ikke mer tilfeldig enn at Pensjonistpartiet satser på eldreomsorg og at partiet er skremt av mangelen av sykehjemsplasser. Det står også klart beskrevet i vårt partiprogram som vi gikk til valg på. Vi støtter heller ikke den planlagte omleggingen som ligger i det såkalte #bærekraft25, der eldre og syke i større grad skal tvinges til å bo hjemme. Vi vil selvsagt også at folk skal bo hjemme så lenge de vil, men trenger folk en sykehjemsplass, ja, da skal de få det – og da trenger vi plassene på Emil Mørchs minne også. Vi har jo til og med problemer med å huse utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, så vi trenger jo faktisk ikke bare sykehjemsplasser til eldre heller.

[ – Vi vil gjøre alt hva vi kan for å få gjenåpnet Emil Mørchs Minne ]

Forstår. Som gruppeleder i Pensjonistpartiet er det vel naturlig å være opptatt av kommunens eldreomsorg. Men er svikt i tilbudet noe du selv har merket som pårørende?

– Nei, jeg har ikke selv hatt mine kjære på sykehjem eller benyttet kommunale tjenester i særlig grad. Det vil si – vi har testet ut hjemmesykepleien ved noen anledninger, og er godt fornøyd med deres tjenester. En ting har jeg derimot som pårørende lært når man kommer til tjenester mottatt fra sykehusene; Man må kjempe for sine rettigheter, og det er mye man må finne ut av selv. Ellers har jeg selv både fantastiske, og svært dårlige, opplevelser med helsevesenet generelt.

[ Debatt: Vi frykter en utvikling mot «frivillig tvang» og et ensomt samfunn ]

Med stort engasjementet i politikken, holder du ikke tilbake privat heller. Du er ikke så fornøyd med Altibox eller Rema 1000?

– Jeg er født i løvens tegn, og vi brøler når vi er misfornøyde. Vi løver er derimot kjent for å kunne tilgi og komme videre, når ting endrer seg. Vi roser også når det er riktig, og jeg har faktisk også rost Rema ved ulike anledninger. Rema 1000 er for øvrig ikke en tjeneste. Er jeg ikke fornøyd med min Rema 1000-avdeling, finner jeg bare en ny. Rema 1000 på Gressvik fullroser jeg for øvrig. Hos Altibox er jeg ellers ny kunde, og vi har helt klart fått en dårlig start. Det var visstnok noe galt med dekoder-type, og TV-en slo seg av x antall ganger per kveld, men det virker nå som ting er i ferd med å rettes opp. Kanskje jeg til og med kan bli glad i Altibox?

Ditt andre hjem definerer du som Italia. Hva fascinerer deg med dette landet?

– Alt. Naturen, folket, språket, maten, vinen og mine italienske venner som jeg faktisk har blitt nært knyttet til etter mange år på samme sted. Jeg bare elsker fjellene i Dolomittene, og har funnet et fantastisk hotell som drives av kameraten til Ole Einar Bjørndalen i landsbyen Toblach. Det er så vakkert at det gjør vondt, og hver dag kan man med letthet dra til ulike naturperler. Det er bare fantastisk å sitte ved fontene i landsbyen og se ei høne stryke forbi i stor fart. Det gir meg ro, det er terapi på høyeste nivå.

Men hjem er på Rolvsøy?

– Ja. Jeg er født og oppvokst på Rolvsøy – et trygt, deilig sted med herlige Fredrikstadmarka ganske nær. Nå er jeg riktignok ikke så flink til å benytte marka lenger, men pappa dro meg alltid med på lange turer hver eneste søndag, da jeg var liten. Så det ligger i ryggmargen at natur er viktig. Etter hvert ble jeg en aktiv orienteringsløper i mange år. Akkurat nå blir det derimot mest «friluftsliv» i hagen, men hagestell har også – og egentlig litt overraskende – blitt en viktig del av mitt liv. Jeg gleder meg faktisk litt til å ta fatt igjen. Egentlig har jeg vel alltid likt blomster, men det er først etter at min far døde for to år siden at jeg oppdaget gleden ved hagearbeid. Hyggelig synes jeg også det er å ha selskap av naboens katt, en helt svart katt med navnet Pinky. Dyr har jeg derimot dessverre ikke selv, da jeg i normale tider reiser for mye. Om så var, hadde jeg for øvrig valgt en hund.

Over til våre faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Rettferdighet, og når folk rundt meg har det bra. Jeg er også veldig lykkelig når jeg er på reiser. Våren og sommeren gjør meg lykkelig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Reiser til Italia? Eller spiser en herlig fiskerett. Gjerne kveite eller piggvar, med iskald god hvitvin til.

Er det noe du angrer på?

– Ja, at jeg ikke lærte mer av min far når han levde. Han kunne alt, og jeg var bortskjemt og lot ham ordne opp i alle problemer. Det får jeg lide for nå.

[ Debatt: Det er selvsagt ikke gjort å reåpne Emil Mørch på dagen nå, men en krisesituasjon burde det vært planlagt for tidligere ]

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Å kunne helbrede syke, særlig kreftpasienter.

Hvem var din barndomshelt?

– Verdensmester i orientering, Øyvind Thon, og musikeren Donny Osmond. Husker også at jeg var en stor tilhenger av Tintin og tegneserien Sølvpilen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Egentlig for mye, men definitivt for retten til fritt sykehusvalg.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Oi, det ble vanskelig, for jeg må først bestemme meg for om jeg skal be dem fordi jeg liker og ser opp til dem, eller om jeg skal be dem for å forsøke å få dem på bedre tanker. Om jeg velger å hedre de jeg liker, blir det derimot mamma som er min hverdagshelt, hun stiller alltid opp for meg og sine medmennesker. Deretter velger jeg Madame Curie som ofret sitt liv for at legevitenskapen skulle komme videre. Den siste blir Cecilie Thoresen, den første kvinne i Norge som tok examen artium i 1882, og dermed åpnet muligheten for at norske kvinner skulle få seg utdannelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen