En annerledes julesang

Hvem: Haakon Ellingsen (55)

Hva: Låtskriver og artist

Hvorfor: Aktuell med julesangen «Why Is Christmas Coming To Town»

Hei Haakon! Gratulerer med fine kritikker av julelåten di «Why Is Christmas Coming To Town», blant annet skriver VG at den er «melankolsk og kontrollert, uten å sparke inn det som først høres ut som vidåpne meningsdører», og kaller deg Norges svar på Robyn Hitchcock, det er jo trivelig?

Ja, jeg har fått veldig mye bra feedback på den. Det er egentlig en gammel sang som jeg skrev for over 20 år siden, og som jeg har fikset teksten på, og finjustert.

VG skriver også at vi ikke skal la oss lure av tittelen, for det er jo ikke sånn at du er negativ til selve jula vel?

Nei, denne sangen er nok skrevet mer til julas forsvar.

Hva er egentlig bakgrunnen for sangen?

Det var vel ikke akkurat den beste julen i mitt liv. Jeg syntes det var altfor mye ståk og styr, pengebruk og kjøp, materialisme, særlig i forkant av jula. Det synes jeg ødelegger det som jula er, det varme og gode. Jeg pleier ikke å lage så mange sånne tekster, så sånn sett er den litt uvanlig.

[ Ikke et plastjuletre, men et juletre pyntet med plast ]

Hvordan går det med deg i koronatidene, med tanke på spillejobber og sånn, går det rundt?

Ja, nå har jo vi alle tre fått korona. Både kona, som er fra Skjæløy forresten, og jeg og sønnen vår. Vi skulle ha spilt på Sagene seniorsenter i dag, men det måtte vi jo avlyse. Og neste torsdag skal vi spille på Deichman, men da må jeg jo være ute av karantene først. Så blir det andre biblioteker etter jul, og Lørenskog kommune.

Ja, du har jo gitt ut plater på norsk de siste åra, et par av dem med sterk litterær tilknytning?

Ja, jeg har gitt ut fire plater på norsk, to helt egenkomponerte og to plater i Inger Hagerup-prosjektet der jeg har tonesatt diktene hennes. Konsertene vi gjør nå, er en kombinasjon av mine egne tekster og Inger Hagerup, som vi deler i tema rundt følelser.

Du er jo en artist som er god på viser og melodiøs popmusikk, og grunnstoffet ditt består av 1960–70 talls musikk. Også hører jeg at din første læreplass var ved platespilleren der fire flinke fyrer fra Liverpool oftere enn ikke, var på rotasjon?

Ja, det er et ganske retro uttrykk på både platecover og i musikk. Særlig på de to Hagerup-platene. Der var produsent Lars Frøislie veldig opptatt av at det skulle være 70-tallslyd, så vi brukte mange vintage keyboards. Jeg rakk jo å bli så vidt kjent med Klaus Hagerup, og fikk full tillatelse til å bruke diktene. Det var veldig fint.

Oj, det er jo en ære?

Jeg trodde det var vanskelig med rettigheter og sånn, til dikt. Men det var ikke noe problem i det hele tatt.

[ Den fantastiske litteraturen kalte på Simen B. Hagerup ]

Men så, i april i år returnerte du til engelsk på albumet «My Purple Dress», hvorfor det?

Si det. Jeg tror at det var litt sånn som da jeg ville gå over på norsk, at jeg ville gjøre noe nytt og annerledes. At det er litt det samme nå, som jeg går tilbake til engelsk. Det blir litt hva man føler for. Kanskje man uttrykker seg litt annerledes på engelsk enn norsk, og det blir andre typer låter av det. Med Inger Hagerup har jeg bladd i hennes diktbok og sittet med et par akkorder på gitaren. Med egne tekster lager jeg ting fra min tankeverden akkurat da. Det er godt mulig det fletter seg i hverandre etter hvert. At det jeg har lært fra å jobbe med Hagerup-dikt påvirker hvordan jeg skriver sangene mine.

Den plata er spilt inn i Fredrikstad, på studioet til Kyrre Fritzner. Hvorfor falt valget på han?

Jeg kjenner Kyrre fra helt tilbake på 90-tallet, da vi var i samme miljø med deLillos. Vi lagde en plate med Lars Lillo-Stenberg, med bandet The Last James, i 1993. Også lagde jeg en plate med han i Fredrikstad som het «Minstrel» i 2001. Så hadde vi et opphold på nesten tjue år før jeg kom tilbake. Det er veldig hyggelig i Fredrikstad, jeg har vært fram og tilbake til Gamlebyen ganske mye de siste to-tre åra. Har fått prøvd masse forskjellige hoteller, da, og tror jeg liker det som heter Hotell Fredrikstad best. Jeg lå også helt alene tre netter på et eller annet sted ved Isegran, i sommer. Det var spesielt.

Apropos spesielt, så er det en veldig spesiell stemning i julesangen?

Bittersøt, kan du si.

Ja, det var en god beskrivelse av teksten! Men hva med lydbildet? Det er jo også noe helt eget, hvordan har dere fått til det?

Vi bestemte oss for at vi ville ha det enkelt. Så da ble det kun piano og en gammel spinett. Det er mulig du får litt sånn gamle dager-, tradisjonell-følelse? Vi har også et par antydninger av sleighbells i bakgrunnen der.

Ja, veldig! Men du, vi har noen faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

Det er vanskelig. Men jeg kan nevne en jeg leste i sommer som heter Animal Farm, skrevet av George Orwell. Den hadde jeg først som pensum i skolen, og så ville jeg ta den opp. Den er like genial nå som den var da.

Hva gjør deg lykkelig?

Musikk. Høre på bra musikk, lage musikk. Og den lille familien min.

Hva gjør du når du skeier ut?

Jeg skeier ikke ut lenger, det er lite av det.

Er det noe du angrer på?

Sikkert en hel masse, men kommer ikke på trykk. Man angrer kanskje mer på ting man ikke har gjort, enn gjort. Ubrukte muligheter, og noen feil veivalg.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

Å kunne sørge for at alle var friske.

Hvem var din barndomshelt?

Beatles, det er udiskutabelt. Det var bare det jeg hørte på i flere år. Jeg husker at alle LP-platene jeg kjøpte fra jeg var 9–12 var enten bare Beatles eller soloplater. Jeg syntes det var magisk og hørte på dem mye. Den første platen jeg kjøpte med egne penger var Beatles, og den kjøpte jeg i 1975 – 76 på Sandvika Musikk og Foto. Søsteren min var litt frankofil, så hun ba meg kjøpe en med «Michelle» på, så da ble det den.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

Klima.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

Akkurat nå kan jeg ikke invitere noen. Men det måtte ha blitt de to gjenlevende Betales-medlemmene pluss sønnen til George Martin, produsenten deres. Så Ringo Starr, Paul McCartney og Giles Martin, da.

Hva var din første betalte jobb?

Som avisbud for Asker og Bærum Budstikke, den ruta husker jeg ennå. Det var 150–160 abonnenter og jeg tjente 14 kroner på den ruta.

Hvem i Norge fortjener høyere lønn og hvorfor?

Sykepleierne.

Har du et skjult talent?

Jeg er ikke så verst til å lage mat, sier de her hjemme. Det er ikke gourmet altså, men jeg lager alt mulig. Pizza, indisk og sånt. Det høres veldig skryt ut, men jeg er helt okay på å lage mat. Jeg har fått trent på det over årene, og føler jeg har fått mer sving på det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen