– Hvis menneskene kjører full krig mot bakteriene, taper vi

Hvem: Erik Martiniussen (46)

Hva: Journalist og forfatter av boka «Krigen mot bakteriene. Helsekrisen som truer oss og hvordan vi kan løse den»

Hvorfor: Har skapt reaksjoner med sin kronikk i Aftenposten om bakterier og håndsprit.

Hei Erik! Du har fått stor respons på kronikken din om bakterieresistens, som sto i Aftenposten denne uka?

– Hehe, ja, jeg kan snakke mye om kronikken og innholdet i den. Men svaret fra FHI overrasket meg. At de skulle avvise hele problemstillingen, var jeg ikke forberedt på.

Du er jo en journalist med lang fartstid som feature- og vitenskapsjournalist, og som har fast jobb i Teknisk Ukeblad. Likevel har du skrevet bok om bakterier på «fritida». Hvorfor er du så opptatt av bakterier, egentlig?

- Haha! Nei, fordi de er fascinerende. Bakterier er opphavet til alt liv på jorda, men de er ikke med på livets tre. Vi tenker på liv som planter og dyr, og glemmer den mest dominerende livsformen. 99,9 prosent av artene på jorden er bakterier, vi lever på en bakterieplanet. De er på oss og rundt oss over alt. Det er bakterier er de som har tatt flest menneskeliv gjennom historien, samtidig som vi er helt avhengige av dem som en grunnstein i økosystemet vårt. Dette tosidige forholdet ved bakteriene synes jeg er spennende.

En bakterieplanet!?

– Ja. Av insekter, dyr, og planter finnes det cirka 1,5 millioner forskjellige arter. Bakterier er ekstremt artsrike, de er en trillion arter, og det er så mange, at artsbegrepet opphører å eksistere fordi det ikke gir mening.

[ «Krigen mot bakteriene» – og andre smarte bøker å lese nå ]

Du virker veldig engasjert, jeg tror jeg bare har snakket med marinbiologer og ornitologer som høres lite entusiastiske ut?

– Jeg blir veldig interessert i møtet med ny kunnskap. Innenfor forståelsen av bakterier er det et stort paradigmeskifte på gang. Vitenskapen er i ferd med å ta kvantesprang fra hvordan vi trodde det var, og hvordan det faktisk er. For eksempel visste man for ti år siden knapt at det finnes bakterier i tarmen som er nyttige. Vi tenkte at alle bakterier var en fiende, men nå vet vi at mange av dem også er våre gode venner.

Er du venn med noen spesielle bakterier?

– Melkesyrebakterier er hyggelige.

Hva med de som ikke er så snille?

– Det finnes bakterier som ikke er så hyggelige, som kan bli resistente mot antibiotika, og mot antiseptiske vaskemidler. Som Yersenia pestis - den skulle vi nok helst vært foruten, det er den som forårsaker pest. Den finnes der ute et sted, den og. Årlig dør folk av pest på Madagaskar blant annet. Kolera er også en kjedelig bakterie. Når vi bruker antiseptiske midler for å vaske overflater, blir bakteriene som finnes der stressa. Når de blir stressa, så tilpasser de seg og deler seg, og det skjer veldig raskt for de er ekstremt tilpasningsdyktige. Det kan ta lang tid i vårt perspektiv, for oss er 100 år lenge. Mye av det samme skjer når de blir resistente mot antibiotika. Men vi vil gjerne at antibiotika skal fungere i 1000 år eller mer, og da må vi ta vare på antibiotikaen og bare bruke den der det trengs, og heller vaske hendene ordentlig med vanlig såpe og vann, som fungerer helt fint mot bakterier og virus.

Jeg er mester i å stille dumme spørsmål .. men hvorfor blir ikke bakterier resistente mot såpe, hvis de blir det mot sprit og antibiotika?

– Såpevask handler mer om å redusere antallet mikrober, vaske dem bort, heller enn å drepe dem. Da utvikler ikke bakteriene resistens på samme måte. Mens hvis du bruker antiseptiske midler som er laget for å drepe, vil de som overlever tilpasse seg. Hvis du dreper 99 prosent av bakteriene med et middel, vil gjerne de som overlever ha gener som er spesielt tilpasset. Vi selekterer altså bakterier som tåler slike antiseptiske midler. Dessuten kan bakterier dele resistensegenskapene sine med hverandre.

Deler? Som i at en bakterie som ikke har en egenskap møter en annen bakterie og sier «hei, vil du ha denne egenskapen også?»

– Ja, og det er kjent for vitenskapen. Du kan tenke på det som en datachip med en oppskrift. En bakterie som innehar en oppskrift for å overleve antibiotika, kan dele denne oppskriften med andre bakterier som trenger den for å overleve.

Jøss, ja, det er jo en nyttig overlevelsesstrategi.

– Det er derfor vi ikke må starte full krig mot bakteriene. Det var vel Tore Midtvedt som sa at jo mer krig du fører mot bakteriene, jo mer vil de lære å forsvare seg. Det blir et rustningskappløp etter hvert, et kappløp menneskene er dømt til å tape. Hvis menneskene kjører full krig, taper vi. Hvis vi derimot begrenser bruk av antiseptiske midler og antibiotika til de områdene der vi trenger dem, har vi bedre kontroll på bakteriene.

Og flere allierte? For alle bakterier er ikke slemme?

– Ja, det kan du si. For disse midlene skiller ikke på gode og dårlige bakterier, og jo flere snille bakterier vi har, jo mindre plass er det til de slemme. Boka mi handler om det - hvordan vi ble uvenner med bakteriene og hvordan vi kanskje kan bli venner igjen.

[ Snurrig kunst som ber deg tenke tre ganger før du hugger ]

Apropos bøker, hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

Jeg liker veldig godt den siste boka til Lena Lindgren, «Ekko». Den handler om livet vårt i sosiale medier, hvor mye plass det tar i livet.

Hva gjør deg lykkelig?

Salt lakris.

Hva gjør du når du skeier ut?

Jeg tar gjerne et glass.

Er det noe du angrer på?

Mye, men det får du ikke høre av meg.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

Sånn nett som Spider Man har, det høres gøy ut.

Hvem var din barndomshelt?

Jeg likte sånne helter som barn liker. Fridtjof Nansen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

En levende planet.

Hvem i Norge fortjener høyere lønn og hvorfor?

Sykepleiere, fordi de har en viktig og krevende oppgave.

Har du et skjult talent?

Tror mange av mine talenter er skjult. Sånn er det vel med de fleste, man kjenner bare overflaten til folk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen