Navn i nyhetene

Ekspert på ernæring, men ingen Hellstrøm

Fredrikstad kommune har opprettet en egen stilling for Christina Huse Jøssund. Hun skal sørge for at det er god kvalitet på maten som sendes til de eldre i byen. Men noen kløpper på eget kjøkken er hun ikke.

En blond kvinne, med briller og skjerf, står foran elva. i bakgrunnen skimtes fredrikstadbrua

Hvem: Christina Huse Jøssund

Hva: Klinisk ernæringsfysiolog

Hvorfor: Nylig blitt ansatt i Fredrikstad kommune for å blant annet kvalitetssikre mat til eldre

Kommunens aller første egne kliniske ernæringsfysiolog. Det er litt kult eller?

– Ja, veldig glad for at jeg ble tilbudt stillingen, og at Fredrikstad kommune i det hele tatt har lyst til å få på plass en KEF, som jeg kaller det. De går foran som et godt forbilde for resten av kommunene.

Hva ligger i klinisk, egentlig?

– Klinisk ernæringsfysiolog er en beskytta tittel som man får etter fem år med master i klinisk ernæring, så jeg er autorisert helsepersonell. Jeg kan jobbe med ikke bare forebygging, men også med behandling i klinikk.

Hvorfor trenger kommunen en matekspert?

– Det er jo nasjonale anbefalinger og føringer for hele Norge, da. Vi har jo en egen, god kunnskap og kompetanse på ernæringsfeltet. Det er vi som kan holde i det overordna og gode ernæringsarbeidet, som nå har i stor grad blitt flytta til kommunen etter at samhandlingsreformen trådde i kraft. Vi kan jobbe administrativt, slik min stilling er nå, og sørge for at helsepersonell jobber etter god ernæringspraksis i kommunen. Stillingen min er opp mot de eldre, som er i sykepleien og hjemmesykepleien primært. Det gjelder å få på plass gode prosedyrer og implementere de, sørge for gode rutiner i hjemmesykepleien og sykehjem, og holde i samarbeidet mellom sentralkjøkkenet og kjøkkenene der. Kvalitetssikre maten som går ut på sykehjem og til de som fortsatt bor hjemme. Det er spennende og utfordrende oppgaver som venter meg! Jeg har tidligere jobba på sykehuset på Kalnes, og kommer derfra med ti års erfaring i spesialisthelsetjenesten.

Og hva er god ernæringspraksis?

– Å fange opp de som er underernærte, eller i risiko for å bli det. Kartlegge eventuelle årsaker for hvorfor pasienten er i risiko, og sette i gang tiltak for å forhindre videre undernæring. Det gir bedre livskvalitet, bedre rehabilitering og kortere liggetid. Det har mye å si!

Det har vært mye diskusjon om maten på sykehjemmene her i Fredrikstad. Er det noe du tenker på når du planlegger arbeidet ditt fremover?

– Jeg tror det er veldig forskjell fra kommune til kommune, hvordan inntrykket er og hvordan kvaliteten er. Har inntrykk av at Fredrikstad kommune har mye bra på plass allerede, men det er vanskelig å tilfredsstille alles behov uansett. Jeg skal kvalitetssikre maten som går ut, så de er i tråd med helsedirektoratets anbefalinger. Det blir å få til et godt samarbeid mellom kjøkken og pleien.

Vi nordmenn spiser jo veldig mye forskjellig, men hva er vi dårligst på å få i oss?

– Godt spørsmål. Husker ikke når siste undersøkelse ble gjennomført, men vi er kanskje ikke så gode på de fem om dagen, og det å få i oss nok fisk. Men det er altså ca 500 gram frukt og grønt som gjelder, 2 frukt og 3 grønnsaker. Man kommer jo fra hjem med ulike fokus og vaner, som man drar med seg videre, sammen med egeninteresser for mat, inn i en hektisk hverdag med mange utfordringer. Men det er mange gode løsninger, tips og triks.

Hva gjør deg lykkelig?

– Barna mine. Og mannen min, kvalitetstid, det å ha gode venner og familie, og god helse.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er viktig å ha balanse i ting, både i ytterpunktene og i det å være flinkere til å gi litt mer F. Men å skeie ut.. det er så lenge siden jeg har gjort, i det hamsterhjulet av en småbarnsfamilie. Ta seg en real fest! Nei, jeg gjør jo egentlig ikke det heller. Haha!

Haha! Er det noe du angrer på, da?

– Nei. Jeg tenker at man ikke skal angre på noe man har gjort. Det har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag, og jeg er på et sted hvor jeg har det veldig fint. Så nei, det skal man ikke bruke tid på.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Husker jeg leste en gang, at man hadde stilt spørsmål til voksne om hva de ville forandre ved seg selv. De sa kroppsdeler eller noe de ikke var fornøyd med. Når barna ble spurt, skulle de ønske de hadde vinger, at de kunne fly eller noe mer sånn abstrakt.

Så du klarer deg egentlig uten å kunne skyte laser ut av øya?

– Ja trenger ikke være superhelt. Å være mamma er å være superhelt i seg selv.

Åh, enig! Hvilke tre gjester ville du invitert på middag?

– Det blir en fin kombo, tror jeg! Kanskje Barack Obama? Jeg kunne invitert en kokk som kunne lagd maten, jeg er skikkelig dårlig på kjøkkenet. Ikke derfor jeg ble KEF, for å si det sånn. Men kanskje Ryan Gosling, hehehe. Og en morsomhet. Kanskje Graham Norton. Nå er det bare mannfolk her, det blir hyggelig.

Jaja!

– Jaja! Meg og gutta!