40 år siden Stabbur-Nilsen ga Hjørgunn gård til Sanitetskvinnene: – Ingen selvfølge at vi fortsatt er levedyktige

Hvem: Monica Berg Fluske (53)

Hva: Miljøterapeut og daglig Leder Hjørgunn gård og behandlingssenter

Aktuell: 40 år siden Hjørdis og Gunnar Nilsen ga gården i gave til Sanitetskvinnene i Østfold

I 1981 fikk sanitetskvinnene Hjørgunn gård av Stabbur-Nilsen. Det ble offisiell åpning først året etter. Er du godt i gang med planlegging av 40 års jubileet i 2022?

– Vi hadde planlagt en stor feiring nå i høst, men på grunn av pandemien og usikkerhet rundt åpning, valgte vi å utsette feiringen til 2022. Nå ligger alt til rette for en storslagen feiring av gårdens 40 årsjubileum, i tillegg til feiring av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) 125 år og Sanitetskvinnene i Østfolds 75 års jubileum. Det gleder vi oss til.

Les også: På jobb for medelever som trenger et avbrekk

Hvordan har driften av Hjørgunn gård forandret seg på disse årene?

– Da Sanitetskvinnene fikk Hjørgunn gård ble den utstyrt med en variert dyrebesetning. Gårdsbestyrer Willy ble ansatt og flyttet inn i boligen på gården. Han skulle ta seg av daglig stell og besøkende på gården i tillegg til en 100 prosent stilling på Stabburet. Hjørgunn var ment å være et tilbud i første rekke til barn og unge med cerebral parese. I starten var det barn og unge fra Furutun som kom på besøk. Rideturene den gang foregikk på løkkene rundt gården. Ridehallen ble først bygget i 1994. Etter hvert ble det svært populært for barnehager å besøke gården. Tidlig på 90-tallet ble det et samarbeid med Fredrikstad kommune om et dagsenter på gården. De er fortsatt en viktig del av Hjørgunn den dag i dag. Hjørgunn har siden starten vokst til å bli et av Østfolds største rehabiliteringstilbud med flere tjenester. I dag har vi over 300 brukere på gården i løpet av en uke. Det takket være NKS sitt arbeid, gavevirksomhet og frivillighet.

[ – Alt foregår i et felleskap med andre barn hvor nye vennskap knyttes, og gode barndomsminner skapes ]

Ja, frivillighet har alltid vært viktig for tilbudene på gården?

– Det stemmer, vi har en unik driftsmodell med få ansatte og mange frivillige hjelpere. Vi er 6,5 årsverk fordelt på 10 ansatte. Med over 300 brukere i uka, en stall med 14 terapihester og et fjøs med norske husdyr, er frivillighet en helt essensiell del av gården, for å få driften til å gå rundt. I dag har vi nærmere 60 frivillige hjelpere tilknyttet gården. Å være frivillig hjelper handler om å hjelpe til for å gjøre andres hverdag bedre. Innsatsen hver og en av dem gjør, har stor betydning for de andre brukerne av gården, men også for samfunnet. Frivillighet er samtidig med på å skape glede og en meningsfylt hverdag for den som er frivillig hjelper.

I dag er det et utall av tilbud, blant annet ridefysioterapi, arbeidstrening, kriminalomsorgen og ferieaktiviteter – for å nevne noen. Hvordan dukker alle planer og visjoner opp?

– Hjørgunn er en alternativ arena for de ekstra sårbare i samfunnet vårt. Spørsmålene som alltid dukker opp er: hvordan kan vi i større grad bidra til at flere kan få økt livskvalitet via mestring, arbeidstrening og omgang med dyr? Vi har et stort område å ta av på gården og det er mange timer i døgnet. Når du «brenner for» å arbeide med å gjøre en forskjell i hverdagen for andre som ikke har det så godt, er man i et kontinuerlig driv.

Det har vært noen harde kamper rundt drift og økonomisk balanse. Senest i 2019 hvor politikerne glimret med sitt fravær i saken rundt rytteravgift til hesteassistert fysioterapi?

– Ja, det har vært mange harde kamper som har påvirket den ellers sårbare økonomien til gården. Pandemien derimot har vært den tøffeste. Når gården ble stengt 13. mars 2020 hadde vi likvide midler til å holde driften i gang ut april, og det var det ingen selvfølge at vi skulle være levedyktige i dag. Sterkt fokus på en kostnadseffektiv drift har vært en vesentlig faktor. Samtidig som takknemligheten er stor overfor eierne og andre som har bistått gården økonomisk. Det har vært tøffe dager med stort arbeidspress for både ansatte og frivillige hjelpere, det er vanskelig å få takket godt nok. Det er fellesskapet om gården som gjør at vi fortsatt er levedyktig.

[ Mener politikerne sover i timen mens barna blir skadelidende ]

Da du tok over lederansvaret for fire år siden, kom du fra en stilling som økonomiansvarlig. Hvor enkelt er det å drive en virksomhet basert på frivillighet og gaver?

– Drift basert på gaver er uforutsigbart og ikke holdbart for å sikre levedyktighet på lang sikt. Når jeg overtok lederansvaret var oppdraget å sørge for at Hjørgunn ble selvstendig økonomisk. Et helt nødvendig tiltak for å sikre en levedyktig drift over tid. At gården hadde klart seg fram til den tid var fordi eierne gjennom all tid har dekket opp for det årlige underskuddet. Endringsarbeidet var godt i gang gjennom 2019. Dog ikke uten utfordringer og støy når rytteravgiften ble innført. Vi hadde en god inngang til 2020, så tok det dessverre ikke lang tid før pandemien slo til. Da gikk vi fra å være i utvikling til å gå i overlevelsesmodus. Selv om vi gjennom pandemien har vært, og fortsatt er i overlevelsesmodus, har vi jobbet parallelt med utvikling. Nå er vi inne i en spennende høst der vi jobber med flere prosjekter. Vi er ikke i mål, men det ser noe lysere ut for Hjørgunn sin fremtid. Jeg har et flott mannskap av eiere, styret og ansatte som jobber sammen med meg i utviklingsarbeidet. Å drive en virksomhet ut fra en driftsmodell med få ansatte og mange frivillige hjelpere er spennende og krevende. Uforutsigbarhet er en del av hverdagen, og man blir god på å ta en time og dag av gangen. Når det er sagt, er det berikende å få mulighet til å jobbe sammen med alle de fantastiske menneskene. Det er vi sammen som er Hjørgunn!

Hvorfor er det viktig å ha Hjørgunn gård og behandlingssenter?

– Hjørgunn er unikt med sitt tjenestetilbud for dem som strever ekstra i hverdagen. En alternativ arena som rommer alle, uavhengig av hvem du er og hva du evner. Omsorg, kjærlighet, likeverd og respekt er forankret i vår grunnmur og arbeid. Gården sørger for at flere barn, unge og voksne opplever økt livskvalitet i hverdagen. Uten Hjørgunn Gård blir samfunnet vårt fattigere!

[ Tomb-elever er rullende Hjørgunn-tilhengere ]

… og så noen faste spørsmål:

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Jeg er glad i å lese bøker. Bøker som gjør mest inntrykk nå i det siste har vært fra 2. verdenskrig og jødeforfølgelsen.

Hva gjør deg lykkelig?

– De små tingene i hverdagen gjør meg lykkelig. At jeg våkner frisk og kan ta fatt på dagen. Få mulighet til å være til for andre, og ikke minst når anledningen byr seg, at jeg og mannen min samler de to voksne barna våre rundt bordet til et godt måltid mat, og en god prat.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg sjokolade, eller tar meg et godt glass med vin.

Les også: I 40 år har Willy Wilhelmsen bodd på og passet på Hjørgunn gård

Er det noe du angrer på?

– Jeg ser meg sjeldent tilbake. Fortiden lærer jeg fra, livet er her og nå, og det er kun fremtiden jeg har mulighet til å gjøre noe med.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Jeg skulle ønske jeg hadde en superkraft som kan gjøre at alle barn og unge får oppleve en trygg og omsorgsfull hverdag, slik at hver og en kan få mulighet ti å være i livet på en god måte.

Hvem var din barndomshelt?

– Ole Brumm, Ja, takk begge deler.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg blir sint når jeg hører jenter i Afghanistan blir fratatt mulighet til skole etter 12 år. Rett til utdanning er jeg villig til å gå i demonstrasjonstog for.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Erna Solberg, Jens Stoltenberg og Espen Nakstad. Interessante personer for en prat om: hvordan det egentlig står til med verden, Norge og mennesket.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen