Navn i nyhetene

– De fleste har omfavnet visjonen om å transformere vondt til godt

Det er nå prosjektet Håpets katedral begynner, sier prosjektleder Anne Skauen, som forlater prammen for å jobbe med bedre folkehelse i Fredrikstad.

Etter tre år går prosjektleder Anne Skauen (til venstre) i land fra Håpets katedral. – Forståelsen for prosjektet har vokst i takt med at katedralen har reist seg, sier hun. Her sammen med kunstnerisk og visjonær leder, Solveig Egeland.

Hvem: Anne Skauen (52)

Hva: Nyansatt prosjektleder i Active City Fredrikstad

Aktuell: Har ledet det interreligiøse kunstprosjektet i tre og plast, Håpets katedral.


Tre år som prosjektleder i Håpets katedral. Er jobben gjort?

– Prosjektet er på ingen måte ferdig. Det er faktisk nå det begynner. Tre år med bygging, bred involvering, forankring, kommunikasjon og brobygging er tilbakelagt. Nå starter etableringsfasen, hvor man skal teste ut ulike programmer og innhold. Hvilket behov i befolkningen kan Håpets katedral dekke? Hva tjener vi penger på? Hva vil folk ha? Dessuten er dette et utviklingsprosjekt som beveger seg i takt med samfunnet. Det betyr at det vil dukke opp behov og muligheter som katedralen kan være et svar på. Min jobb i denne fasen har handlet mye om nettopp det, hvordan kan man bruke et byggeprosjekt til å skape ringer i vannet ved at folk involveres. Spesielt viktig framover er å få til en god bredde i aktiviteter, også når det gjelder det flerreligiøse.

Forsto alle hva dette skulle bli – da ideen om å bygge en katedral av plast på en flåte ble lansert?

– Nei. Vi hadde jo bare Solveig Egelands idé og Andreas Pagander sine skisser til å begynne med. Mange syntes nok at dette var en vill idé og forsto kanskje heller ikke hvilket behov den skulle dekke. Dessuten var noen veldig opptatt av hvordan vi kunne forsvare ressursbruken? Men jeg har opplevd at langt de fleste vi har møtt i dette prosjektet har omfavnet visjonen om å transformere vondt til godt, og vise at det skapes håp når vi samarbeider. Dessuten har vi bygget en katedral av plast fra havet i en tid hvor miljø- og klimautfordringene er sterkt til stede i våre liv, og hvor mange er i ferd med å gå lei. Debatten har gått langt over hodene på mange, og avmaktsfølelsen har vært til å ta og føle på. Da har dugnad og fellesskap vært noe konstruktivt for mange. Man ble invitert til deltakelse, og til å være en bitteliten del av løsningen. Jeg vil si at forståelsen for prosjektet har vokst i takt med at katedralen har reist seg.

… katedralen reiste seg, og havplast ble til katedraltak.

– Ja. Tenk, ved hjelp av frivillige har vi samlet inn over tusen fiskekasser på avveie! Kassene har blitt vasket, kappet og granulert. For deretter å bli støpt til fire tusen takplater til taket. Jeg synes det er fantastisk at ut av de seks fargene som kassene kommer i, har vi skapt mer enn femti fargenyanser. Taket forteller sin egen historie, både om mulighetene som ligger i gjenbruk, men også selve visjonen har blitt materialisert ved at problemet med plast på avveie har blitt til noe vakkert.

Og nå strømmer folk til Isegran?

– Isegran er en uslepen diamant og et levende maritimt museum. Dugnadsprosjektene ligger som perler på en snor, og hele uka strømmer det på av dugnadsfolk til de ulike prosjektene. Håpets katedral har blitt en del av dette miljøet, og har nok bidratt noe til økt besøk til øya. Vi gjennomfører jo aktiviteter hele uka året gjennom. I sommer har vi holdt katedralen åpen for alle, og vi har opplevd en formidabel interesse. Folk tar med seg gjester og viser stolt fram «plastkatedralen» og det går ikke en dag uten at det dukker opp grupper som gjerne vil ha en presentasjon av prosjektet. Interessen for bryllup har vært over all forventning, og jeg tenker at våren og sommeren 2022, blir det mange vielser her. Dessuten har vi alle dem som går fast tur med hunden på Isegran, eller han Jan, som kommer med Hammondorgelet og skjøteledning på en liten trillevogn, og som spiller i katedralen under onsdagsdugnaden, til glede for mange.

Håpets katedral, Isegran, Fredrikstad

Det har blitt mange tilleggsaktiviteter rundt Håpets katedral. Hvordan har det utviklet prosjektet?

– I tillegg til selve byggeprosjektet har vi jobbet bevisst for å skape aktivitet rundt katedralen. Tanken her er jo at for hvert menneske du får engasjert gjennom aktivitet, så har du en ny støttespiller. Alle prosjekter er sårbare, spesielt i en overgangsfase, og man trenger mange gode ambassadører for å bli robust. Hvis folk som engasjerer seg hos oss, har det kjekt og møter andre hyggelige mennesker, så kommer de tilbake.

Håpets katedral, bygger biekatedraler

Det må garantert henge mange biekatedraler rundt i distriktet nå?

– Ja. Skoleworkshop og biekatedralproduksjon står sentralt blant våre aktiviteter. Tenk, vi selger biekatedraler, en råflott variant av insektshotell, til nesten alle som besøker oss. I høst har vi tatt med frivillige for å samle inn epler, slik at vi kan produsere vår egen Håps-most som kan selges på Julemarkedet. Vi har også gjennomført kjoleinnsamling og arrangert kjoleauksjon i aulaen. Tenk, syv hundre kjoler kom inn, donert av damer fra hele landet. Vi tenkte at kjoler har det best på fest og skal ikke henge alene i skapet. Kunstneren Pietro Raffone har donert hundre bilder til Håpets katedral, og vi arrangerte utstilling i Magasinet på Isegran. I tillegg inviterte vi ungdom til å tegne rundt samme tema: «Vi er alle Pinocchio». Slike aktiviteter skaper bevegelse. Det er ikke hovedingrediensen i prosjektet, men et viktig krydder.

I et stort prosjekt som Håpets katedral, hvordan svinger motivasjonen?

– Når sykdom inntreffer, kan det være tungt å holde motet oppe. Vi har kjent litt på det i prosjektet, men det har heldigvis gått bra. Eller når korona traff oss for fullt og vi måtte avlyse flere av dugnadene, så gikk lufta litt ut av oss. Men det varte ikke så lenge. Vi fant fort ut at korona også ga oss noen muligheter til å gjøre andre ting, som vi tidligere enten ikke hadde tid til eller hadde sett.

Nå går du over i ny jobb. Hva er Active City Fredrikstad?

– Det handler også om transformasjon, slik jeg ser det. Hvordan kommunen i partnerskap med alle andre samfunnsaktører kan snu en negativ trend til noe bra. Bra for den enkelte og bra for folkehelsa. Det er en spennende mulighet til å kartlegge hvordan kommunen som institusjon kan jobbe enda mer forebyggende mot innbyggerne når det kommer til fysisk aktivitet. Active City er også en sertifiseringsordning hvor man kan oppnå Active City status som en by eller kommune. Og det skal vi prøve på, i likhet med mange andre flotte byer som Liverpool og Buenos Aires.

Nettopp, i dette by-stempelet er også byutvikling en del av programmet, ser jeg. Hva mangler i Fredrikstad?

– Fredrikstad er i positiv utvikling, slik jeg ser det. Men byutvikling er jo som kjent mye mer enn fysisk bygging. Det handler vel så mye om menneskene i byen og hva som skjer mellom husene. Fredrikstad har sine utfordringer, i likhet med alle andre byer i vekst. Vi blir stadig flere, forskjellene øker og kampen om ressursene tilspisses. Ikke er vi i så god form som vi liker å tro, heller. Det er kamp om både arealer og midler, derfor blir jo for eksempel sambruk og solide samarbeid viktig. Jeg tror at en god og aktiv by har innbyggere som både ønsker å bruke byen, og som forstår hvordan byen kan brukes.

Du har alltid vært opptatt av grønne verdier?

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det er mitt mantra fra den gang jeg arbeidet i Grønn Hverdag.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Mange, men kanskje Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug?

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke begynte på møbelsnekkerlinja på Mysen videregående i 1988. Tror jeg hadde likt og drevet et lite snekkerverksted med lukt av tre og linolje, mens radioen surra i bakgrunnen.

Hvem var din barndomshelt?

– Tror ikke jeg hadde én helt. Men det var mange jeg var veldig glad i og som betydde mye i barndommen. Pappa Bjørn, bestefar Thorleif og læreren min på barneskolen, Christen Torp, for å nevne tre fine kællær.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Mer vennlighet, kanskje? Jeg lar meg engasjere av mye, men går lite i tog. Blir ikke bekvem med det formatet. Det er greit å spørre seg selv av og til: Have you given the world some love today?

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– De koseligste middagene er med folk du kjenner godt og er glad i. Da kan du slappe av og være deg selv. Være ærlig. Men må jeg nevne tre så hadde for eksempelvis Mari Boine, Astrid Lindgren og Odd Børretzen vært hyggelig å tilbringe tid sammen med – over en treretters med noe god drikke til.

Kronprinsparet Haakon og Mette Marit 
biskop Atle Sommerfeldt
Håpets katedral