Navn i nyhetene

Gynekolog: – Det er fryktelig tragisk når de kommer for sent

Årets #sjekkdeg-kampanje er i gang, og gynekologen mener vi skylder våre nærmeste å ta vare på egen helse.

Gynekolog Ingvild Hallberg

Navn: Ingvild Hallberg (51)

Hva: Gynekolog og spesialist i fødselshjelp ved Embla Helse, samt overlege ved Kvinneklinikken til Sykehuset Østfold

Hvorfor: 1. september startet Kreftforeningens #sjekkdeg-kampanje

Hei Ingvild, så fint at du hadde tid til en prat!

– Ja, det passet bra, for jeg fikk en avbestilling, så nå har jeg gått tur med hunden og lyttet til lydboka «Veien til hormonell balanse» av Mia Lundin. Den er virkelig god. Norske kvinner er hormonelt underbehandlet.

Er det sant? Det høres jo ikke bra ut…

– Nei, vi er et u-land i den sammenheng; det er utrolig hvor liten leger kan om dette feltet. Vi har masse å lære! Så mange kvinner er utkjørt og utbrent, men så dreier det seg ofte egentlig om en hormonell ubalanse. Tenk på hvor mange som er sykemeldt på grunn av det. «Det er ikke ME du har, vet du, men noe helt annet.» Det er en sånn ting som er veldig deilig å få bekreftet. Men nå skulle vi vel egentlig snakke om #sjekkdeg-kampanje?

Ja, bra du minnet meg på det! Hvorfor er denne kampanjen viktig?

– Den skal minne oss alle på å ta en livmorhalsprøve når vi blir innkalt til det. Det hele startet jo med Thea Steen. Hun var allerede en medieperson som var opptatt av formidling, og da hun utviklet livmorhalskreft, ble det viktig for henne å spre budskapet om livmorhalsprogrammet. Hun døde 26 år gammel, men 1. september var bursdagen hennes og derfor er september måneden der vi fokuserer på livmorhalskreft og viktigheten av å sjekke seg. Og det er faktisk en del som komme til sjekk på grunn av kampanjen. Kvinnehelse har lenge vært et underprioritert tema, og det var på tide at det kom mer på banen, så derfor er også kampanjen en måte å hedre Thea Steens innsats på.

Men la oss gå litt back to basics: Hva er en livmorhalsprøve?

– Jo, livmoren er en stor muskel med en kanal som munner ut i en hals, og inni denne halsen ligger det vev med to forskjellige cellelag. Her har du en enorm celleproduksjon som blant annet sikrer rensing av livmorhalsen. Det er i dette cellelaget vi tar en prøve for å se etter celleforandringer, som kan være en indikasjon på kreft og vi tester for HPV-virus. Hvor ofte du skal teste deg skreddersys for deg med tanke på alderen din, arv og din egen historikk.

HPV finnes det jo en vaksine mot. Er det en garanti for å unngå livmorhalskreft?

– Det vet vi ikke helt ennå. Vi ser at vi får færre celleforandringer hos dem som har tatt vaksinen, så det gir absolutt en beskyttelse, men ikke nødvendigvis en garanti. Det blir spennende til neste år, for da er 97-kullet 25 år. Dette er det første årskullet som ble tilbudt vaksinen i sjuende klasse, og som 25-åringer vil de få sin første innkalling til livmorhalsprogrammet. Da vil få en større kartlegging av vaksinens effekt. Det er jo sånn at vi fortsatt ikke helt vet alt om hva HPV kan forårsake, og man mistenker at det er flere typer kreft.

Tall fra Kreftregisteret viser at over 200.000 kvinner i Norge ikke har tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer. Hva tenker du om et slikt tall?

– Dette er høye tall i en opplyst nasjon som Norge, og det viser at mange ikke tar hensyn til sin egen helse. Det viser også at vi må være flinkere til å passe på hverandre, og pushe våre venninner, mødre og døtre til å sjekke seg. Jeg tror også vi må jobbe for å ufarliggjøre det. En del har angst for å gå til gynekolog, og mange orker heller ikke å gå til mammografi. Men vi skylder våre nærmeste å ta vare på egen helse. Nå forskes det faktisk også på selvtest-kit, så det kan bli en løsning i fremtiden, men inntil da må man tar turen til fastlegen eller en gynekolog.

Hva er det som gjør at vi kvier oss for sjekken? Er det selve undersøkelsen eller resultatet?

– Det er nok en kombinasjon. Noen har en generell sykdomsangst, er i dårlig kontakt med angsten sin og «strutser» hele problemet. Det er fryktelig tragisk når de kommer for sent. Andre kan slite med det å kle av seg nedentil på grunn av tidligere opplevelser eller et dårlig forhold til egen kropp. Da er det viktig å huske på at de fleste er tusen kilo lettere etter testen. Det føles godt å ta sin egen helse på alvor.

Men gjør det vondt? Testen altså?

– Nei. Det er ikke mange smertenerver i det området. Vi bruke en litt stiv børste, og livmoren er jo en autonom muskel som kan gi litt mensmurring helt opp i navlen selv om testen tas et helt annet sted. Det kan noen oppleve som litt ubehagelig, men det er fort gjort.

Hvorfor skal vi sjekke oss regelmessig for akkurat denne krefttypen kontra andre typer underlivskreft?

– Vi har ikke et eget screeningprogram for kreft i eggstokkene eller egglederne, men kvinner i en viss alder gjør lurt i å ta en ultralyd av eggstokkene også. Jeg går selv til gynekolog og får dette gjort med jevne mellomrom, men dette er ikke dekket av det offentlige sånn som livmorhalsprogrammet er.

La oss gå videre fra kreft til noe lystigere. Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker bobler og danser på bordet!

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Akkurat nå er jeg helt fortjust i Lars Mytting «Søsterklokkene» og «Hekneveven». Og så Mia Lundins «Veien til hormonell balanse» selvfølgelig, det er der jeg er nå. Men det er ingen over, ingen ved siden av Kristin Lavransdatter.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Det jeg brenner for er innvandringspolitikk, rasisme og kvinnehelse. Spesielt barselkvinnen er forsømt i det offentlige. Mange er ensomme, de får barnet og så er de «glemt». Det er nesten ikke mulig å ligge lenger enn to døgn etter fødsel og far har bare fjorten dagers permisjon den første tiden. Det er for lite! Han burde hatt en måned og kun vært til stede for henne. Vi har ikke lenger mødre og svigermødre og tanter som serverer fersk suppe og portvin til barselkvinne. Nå er du heller hun selv som skal stå klar med boller og strøkent hus. Når hun endelig har kommet til hektene, da skal hun tilbake i jobb, men hun har jo kanskje bare så vidt kommet i gang med amming og en fin rutine. Og dette skjer i likestillingens navn. Men resultatet er jo at mange tar ulønnet permisjon, og hva gjør det for likestillingen? Helsestasjonen mangler tid og ressurser til å følge opp en barselkvinne i hormonell ubalanse. Men hvordan skal far fange opp en depresjon når alt er nytt også for ham? Situasjonen er jo også helt ny for ham, og hvordan skal han fange opp at kona er helt flat mens han også skal bli kjent med den nyfødte. Vi trenger bedre vilkår for barselkvinnene, og det har vi råd til.

Jeg forstår at dette vekker kamplysten i deg, men hva gjør deg lykkelig?

– Familien min og barna mine. At de har det bra. Å være med venner. Og sommer. Hater det ikke er sommer lenger!

Hvem var barndomshelten din?

– Det var nok Trond Viggo. Og David Bowie, han har jeg digga siden jeg var 10.