Kåre Willoch og halve kongeriket

Hvem: Anne Haug (21)

Hva: Regissør, produsent og student

Hvorfor: Har satt opp den egenskrevne forestillingen “Prinsessa og halve kongerike” i sommer

Da var siste forestilling med Prinsessa og halve kongeriket overstått. Hvordan har du det nå?

– Jeg blir alltid veldig tom, litt sånn at man skjønner det ikke helt. I en spilleperiode går alt veldig i ett, vi jobber veldig mye med å ta det inn over oss, men det er litt vanskelig.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått?

– Det har kanskje vært det hyggeligste ved det hele, og det kan ikke sammenlignes med tilbakemeldingene fra de tidligere forestillingene. Så mange hyggelige tilbakemeldinger! Både på skuespillerne og det vi har laget og alt. Når vi hadde premiere kom det noen barn bort som jeg aldri hadde møtt før, som sa at det var det beste teateret de hadde sett. Så koselig!

Hva ønska dere å formidle med stykket?

– Det var litt det å bevare alle de norske folkeeventyrene. Jeg synes de er så fine, og de er en viktig del av kulturarven vår. Vi har vist det i en litt ny form, smurt dem sammen til en forestilling. Men vi har vært opptatt av å ikke legge inn moderne elementer. Vi prøver å ha språk som.. Ja, altså barna skal jo forstå språket vi har, men har vært opptatt av at vi ikke sier “lissom” og “okei”, og prøvd å bevare det gammeldagse i det.

Ja, hvilke eventyr er det dere har sydd sammen?

– Vi følger Askeladden gjennom hele fortellingen. Han prøver å få prinsessa og halve kongeriket. Det prøver brødrene hans på også, så det er jo noe som går igjen i mange eventyr. Så har vi med Bukkene Bruse, som alltid skapte latter, det var en favoritt. Også hadde vi med et troll i en scene som var inspirert av kappetinga med trollet, moser en ost og sier det er en stein vet du. Mange barn som spilte trollunger, og troll er jo ikke de mest intelligente skapningene. Videre møtte han Nøkken. Ikke spesifikt et eventyr der, men karakteren da, som var den andre hindringen de møtte. Til slutt hadde vi med huldrene. De var de skumleste, og der ble det mest show.

[ – Det jeg ønsker med mine malerier er å fortelle om det landskapet jeg har levd i ]

Du har jo skrevet stykket selv. Hvordan har den prosessen vært?

– Den har egentlig vært veldig fin, hvis jeg kan si det sånn. Det er mange år siden jeg begynte å tenke på den ideen, og sånn er det jo ofte. Tar år før ting settes til liv. så har jeg hatt med meg Aleksander Hovland som har komponert musikken. Det har også vært veldig fint, at man er to sammen som lager noe. Men det har vært veldig annerledes, for vi begynte for alvor å skrive på det etter jul. Så har jobba intenst med det et halvt år. Vi har jo vært to forskjellige steder i Norge, og skrevet en hel forestilling over Zoom. Det er litt gøy!

Typisk korona det!

– Ja, det sier litt om hvor bra teknologien er. Vi møttes ikke før første øvelse. Men vi ble vant til det, musikk og tekst kan jo bare sendes som filer. Så det fungerte veldig bra!

Hvordan kom dere over hverandre, da?

– Vi har spilt sammen i Fredrikstad Barne- og Ungdomsteater. Han er jo 17, så alle er sånn “hæ?”. Men det er som har sagt til mange, noen bare har det, bare skjønner det! Det er jo første gangen vi lager eget, og det er masse som kunne vært annerledes og bedre, men jeg har valgt å ikke henge meg opp i det. Og sånn er det nok uansett om man har holdt på i 30 år eller 1 år.

Hva er det neste nå?

– Alt er jo usikkert nå, som du vet. Det er vanlig å planlegge teater ganske lang tid i forveien, men jeg har jo bare satt opp teater under korona, så alt blir enklere nå. Jeg vil sette opp noe til jul, og så blir det forestilling neste sommer også. Det er det som er planlagt nå.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være med de menneskene som betyr aller mest for meg, og, hehe, teater.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er ofte med mat og god drikke, prøver å blokkere resten av verden litt ute.

Er det noe du angrer på?

– Nei, prøver sånn som de fleste å ikke bruke så mye tid på det, men jeg er en supergrubler, så god på å ikke legge ting fra meg. Men nå under korona har jeg gjort veldig gode valg, hvertfall!

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Den er lett! Det er å dele meg i to. Eller være flere steder samtidig, da.

[ Ingen snerpete gammel dame ]

Hvem var din barndomshelt?

– Nå er det jo ikke så lenge siden jeg var barn, jeg var en sånn Justin Bieber-fan, selvfølgelig. Også hadde jeg helt hang-up på Jakob Oftebro. Jeg kan det meste om han og har sett det meste han har vært med i.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Demonstrasjonstog er nok ikke helt min stil, holdt jeg på og si. Jeg føler det er mange andre måter man kan få belyst sakene sine på.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Åhåhå! Det var vanskelig! Syns folk det er lett?

Haha, nei!

– Haha, bra. Kåre Willoch og Wenche Foss, og.. Hmm. Lin-Manuel Miranda, som har skrevet Hamilton-musikalen!

[ Folk og røvere i Gamlebyen (+) ]