Hvem: Ida Breigan (17).
Hva: Friidrettsutøver for Fredrikstad IF og U20-landslaget.
Aktuell: I opptrening etter langvarig skade.
Jeg har veldig lyst til å rekke UM og NM i september.
— Ida Breigan
Hvordan står det til?
– Jo, nå er det ikke så verst.
For du har vel slitt litt med skader i år?
– Ja, det skal jeg love deg. Det startet med stressfraktur i begge beina i venstre legg i januar. Jeg var ikke i full trening før i april/mai. Så fikk jeg trent ganske fint en måned eller to, begynte å komme i form og håpet å konkurrere i sommer. På slutten av en treningsøkt fikk jeg en real strekk i hamstringen, som jeg har slitt med siden. Nå trener jeg endelig ganske normalt igjen, men det gjelder å trappe opp rolig og tålmodig.
Jeg synes du peser nå, det er vel et godt tegn?
– Ja, nå har jeg nettopp kommet i mål etter en 60-meter og er ferdig med økta. Jeg trener som regel på starter og kortere distanser med belastning på fredager.
Hva er det neste store på programmet?
– Jeg har veldig lyst til å delta i UM og NM i september, og håper kanskje å kunne konkurrere snart for å teste formen først. I UM kan det bli aktuelt med 100- og 200-meter samt lengde, mens jeg er usikker på NM-øvelser før jeg har testet meg i konkurranse.
Hvordan trener du for det?
– Jeg har jo ikke fått trent så mye sprint på grunn av skadeplagene, men det har til nå handlet om å trene seg opp og bli sterkere. Jeg er veldig lei av det, men det har også vært en lærerik periode.
Landslagsuttaket (U20) i år har du ikke fått så mye igjen for?
– Nei, ikke i form av stevnedeltakelse, men jeg har fått med meg en samling og noen fine foredrag. De er flinke til å følge opp selv om man er skadet, noe jeg setter pris på. Jeg hadde kravet på 200-meter til U18-EM i Italia nå i slutten av juli, som uansett ble avlyst på grunn av pandemien, men der kunne jeg kanskje stilt. Det var surt at det glapp.
Hva er ditt store mål på sikt?
– Det må bli å få deltatt i internasjonale mesterskap i de kommende årene, så nå gjelder det å få trent godt framover.
Er du i rute?
– Ja, jeg føler det. Nå trener jeg uten å være redd for å få vondt. Og jeg har et veldig godt støtteapparat.
[ Nora Wold tror tarmsykdommen drev henne til suksess ]
Hva er ditt beste sensommertips?
– Jeg går ofte tur med hunden min i Brattliparken, hvor jeg synes det er idyllisk på kvelden med utsikt over byen. Der er det også fint å ta noen drag.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg leser ikke mye, men liker å høre på lydbok om kvelden. Da hender det at jeg sovner.
Hvem var din barndomshelt?
– Det var flere, men spesielt Allyson Felix og Usain Bolt, som var naturlige forbilder innenfor det jeg selv ville drive med.
Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg føler meg gjerne lykkelig etter trening, når jeg har fått gjort det jeg skal. Og sammen med familie og venner.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg kan være litt lat og utsette ting til siste liten, men jeg får som regel gjort det jeg skal likevel.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Spiser kake i selskap.
Er det noe du angrer på?
– Nei, skulle jeg hatt noe ugjort ville jeg kanskje ikke vært den personen jeg er i dag.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Likestilling mellom kjønn generelt, men saken til Allyson Felix har opptatt meg spesielt. Det er vanskeligere for kvinner å være toppidrettsutøvere når man, som i hennes tilfelle, opplever å få en dårligere utstyrsavtale og mindre betalt på grunn av ett års pause når man skal få barn, for eksempel.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– En som er smart nok til å få meg ut derfra. Det kunne fort blitt litt klaustrofobisk.