Navn i nyhetene

Piano på kjøkken og katt på gitar

I 25 år, og over fire verdensdeler, har Unni Wilhelmsen spilt to og et halvt tusen konserter. Når “Hu Derre” nå kommer til Fredrikstad, tar hun med seg skattekista.

Artist Unni Wilhelmsen poserer foran en bro

Hvem: Unni Wilhelmsen (50)

Hva: Artist

Hvorfor: Spiller på Hankøfestivalen 24. juli

Du har jo spilt noen ganger i Fredrikstad opp igjennom åra. Blir det annerledes i år?

– I år er jeg med trioen min, så det blir litt annerledes. Det er med et konsept som heter “Unni synger Wilhelmsen”. Der har jeg dykka tilbake i skattekista og finni sanger som kanskje aldri har vært spilt live, eller som vi har pakka inn i nytt gavepapir. Det kan være sanger jeg er glad i men som av en eller annen grunn ikke har fått så mye plass. Jeg har med to supre musikere, en på gitar og en på tangenter. Høsten som var spilte vi inn noen av konsertene våre liv, og denne høsten kommer jeg med en “best of” på vinyl, for å feire at jeg har spilt i 25 år. Så sånn sett er det litt annet!

Hvordan har det siste halvannet året vært for «Hu derre»?

– Det har vært helt greit for meg! Når du har spilt to og et halvt tusen konserter, så var det på tide å kunne rydde litt i skuffer og skap hjemme. Jeg reiser jo avgårde hver tredje, fjerde dag, og får aldri roa til å fullføre hjemmeprosjekter. Nå er det ikke en kjole som mangler knapp, og tegnestifter og nåler har hver sin boks. Jeg røk hamstringen i mars i fjor, og ble sykemeldt sånn sett, men jeg ser tilbake i papirene mine at jeg spilte 67 konserter i fjor likevel!

Hva er ditt beste minne fra en opptreden du har hatt?

– Jeg spiller jo både solo og trio, og jeg har et slags band, og spiller med Di Derre og Steinar Raknes. Det spørs hvilken konstellasjon! Men klart, når jeg med Di Derre spilte for 11 000 mennesker i Ålesund, eller stod på en fjelltopp i Molde og spilte for folk som hadde brukt timesvis på å komme seg opp dit. Og Rockefeller i Oslo, den konsertarenaen hvor jeg selv har stått og vært fan på.. Første gang jeg solgte ut Rockefeller var spesielt. Og på Hver Gang Vi Møtes. Det er mange ting når man har spilt så lenge, og i fire verdensdeler.

Det mangler ikke på fun facts om deg. Du har blant annet et piano på kjøkkenet? Hvordan fungerer det?

– Ja, det er et piano fra 1905, tror jeg. Det er god akustikk i det rommet. Har pleid å gjøre det sånn at hver gang pastaen koker og pizzaen steiker, så må jeg spille litt. Det har blitt mindre av det nå, altså, men det kler kjøkkenet mitt!

Og hva er den greia med at katta di og en gitarsolo?

– Ja nemlig! Jeg hadde laga en pianolåt, og den var litt vanskelig. Jeg hadde opptakeren klar, låta var lang, syv minutter. Jeg spilte den kvelden før jeg skulle til Kina, for å ha en referanse. Så kommer katta inn og begynner å klore nedover halsen på Martin-gitaren min som stod ved siden av. Sånn, “spjoing spjoing”. Jeg måtte vurdere om jeg skulle jage ho bort, når jeg først spilte så bra! Men jeg spilte ferdig og prøvde heller å drepe henne med blikket. Da jeg leverte låta som en skisse til platemiksen, synes mikseren det var så sjarmerende og spesielt, så da brukte vi det opptaket på plata. Så hun har fått kreditt for den soloen.

Det er fantastisk! På hjemmesiden din står det at du også tegner, maler og syr. Hva er det som bor i deg som gjør at du har så mange kreative utløp?

– Jeg er flink på det! Jeg er god på alt som har med uttrykk å gjøre. Jeg vokste opp med en mamma som sydde mye, og sett hvor uredd hun er. Jeg har venninner som ikke har sydd inn en knapp engang. Som har kjøpt kjole med a-fasong, som er for stor. Det tør de ikke, så de kommer til meg, tar en kaffe, og så syr jeg. Jeg har mange gode ideer om hvordan noe kan bli annerledes. Så tar jeg det med til mamma, og ho sier “å så fint, få se på vranga”. “Nei det får du ikke se”, for det ser ikke så fint ut på vranga, nei! Men sånt bryr jo ikke jeg meg om! Også selger jeg bilder etter konserter. Da møter jeg publikum og blir kjent med dem, og de kan si fine ting og komme med kritikk og spørre om ting. Det med musikk og tening og sying går hånd i hånd, det er flere sider av samme sak.

Hva gjør deg lykkelig?

– Fornøyd når jeg er godt forberedt til ting, noe jeg sjelden har tid til. Når jeg kan gjøre de riktige tinga flere dager på rad, for mitt liv er på og av, alt eller ingenting. Også blir jeg lykkelig av å spille god tennis! Men så har jeg det igjen fantastisk etter konsert når jeg har et fornøyd publikum, drikker vin med gode arrangører, ser solnedgang og flott sommer. Og av balansen. Trenger å komme hjem og skjerpe meg, stå opp om morran og klippe tånegler og vaske klær. Også kan du slenge inn en gjensidig forelskelse.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har nylig hatt bursdag, og jeg er ikke så vant til å feire det fordi folk av en eller annen grunn ikke er hjemme på denne tiden. Men denne gangen, på grunn av covid, var familie og venner i byen, og helt tilfeldig ble det da at jeg feira bursdagen min fem dager på rad! Det er å skeie ut. Hvilken tid på døgnet er det nå? Og nå kom naboene på døra med champagne, da blir det hyggelig i kveld og. Lukker macen, tar mailen fra regnskapsføreren senere, hengir meg til situasjonen. “Bli med ut på hytta?”, ser på klokka og bare ja, blir med! Eller kjøpe salte og søte smokker på butikken, som da jeg var liten. Kjøper ikke litt, en god dose, og gir meg ikke før jeg har spist opp alt. Alt eller ingenting!

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke har spilt mer på pianoet jeg har på kjøkkenet, og at jeg ikke lærte meg musikkteori eller gitarteori på ordentlig. Ville ikke lagd de samme sangene om jeg varen skolert gitarist, men det gjør jobben vanskeligere når jeg skal spille andre folk sine greier. Ekstremt tungvint, forbanner meg sjøl for det hver gang. Kolleger bare “åja a-fiss-moll”, men jeg vet jo ikke hva det er!

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Da skulle jeg ønske jeg hadde sånn absolutt gehør på den måten at jeg kunne putte fingrene mine akkurat der jeg ville for å få lyden jeg ville, da hadde jeg vært god! Og at jeg hadde en perfekt forehand i tennis.

Hvem var din barndomshelt?

– Roger Whittaker, med fingerspill og triste historier, han fikk meg til å skjønne hvordan musikk jeg liker. I motsetning til Baccara og Wenche Myhre, som pappa hørte på.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det er ganske mye! Mot hvordan dyr blir behandla i kjøttindustrien, og mot pelsnæringen.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Kjell Aukrust i hvert fall, også kunne det vært greit å hatt med Jesus og hørt hva han har å si. Hvis Jesus skal komme, så må Maria Magdalena komme og, så vi får hørt hvordan forhold de egentlig hadde. Kjell og jeg kunne nok stilt de noen spørsmål vi kunne fått mye humor ut av.