Krabbefangst, whiskeybod og Mozart på besøk

Hvem: Knut Lothe (49)

Hva: Musikkpedagog, trommis og Bodøværing i Fredrikstad

Hvorfor: Gitt ut barneplata «Konrad Kråkebolle og andre fjærefantar» sammen med to andre i trioen Kråkebollane

Hei, Knut!

– Ja hei! Jeg driver og koker krabber nå. Det ble litt dårlig fangst, men det blir jo en smak.

Det passer jo bra til tematikken her, for du har vært med å lage barneplate om kråkebolla Konrad, du?

– Ja vi kom ut med plate nå i juni.

Kan du ikke fortelle litt om den?

– Vokalisten vår, Lena Skjerdal, jobba i et forlag for noen år siden. Der ble det gitt ut en barnebok på nynorsk som heter Konrad Kråkebolle og andre fjærefanter. Hun synes det var så fine små dikt og tegninger, og ble inspirert. Så tok hun kontakt med pianisten (Erik Håkon Halvorsen, red.anm.) og meg, og det ble et prosjekt vi har turnert med i Den Kulturelle Skolesekken på Vestlandet. Så fikk vi litt støtte, og så har det blitt en ganske fin barneplate. De fleste som bor i Norge bor jo nær, eller på, kysten, og veldig mange har det her i dagliglivet. Krabber eller sjøstjerner eller strandsnegler. Målgruppa vår, som er de eldste i barnehagen og yngste på barneskolen, synes jo det er artig å dra ned i fjæra og lete etter rare dyr. Vi får fine tilbakemeldinger fra både foreldre og lærere, men morsomst er jo dem fra barna.

[ Helene Bøksle: – Musikk er universelt, som verdenshavene ]

Det er litt av noen venner Konrad har også! Rikarda Reke, Brenda Brennmanet og min favoritt, Frede Fjæreskrukketroll. Det her må vel appellere til selv de ungene som ikke vanligvis synger på nynorsk?

– Ja, og han Frede han liker veldig godt Jazz. Det er bare å kose seg med den!

Du kan også kose deg med låta om fjærefanten Sabine Strandsnigel her:

Du har jo mildt sagt hatt mange kråkeboller i lufta. Jeg leser at du har vært med på over 3500 skolekonserter i regi av Rikskonsertene og Den Kulturelle Skolesekken. Hva er det som gjør det så gøy å spille for barn?

– Det enkle svaret er at man får en veldig fin respons, den er ærlig for å si det sånn. Resultatet av jobben man gjør, det vises med en gang. Man kan jo ikke se på en person man spilte konsert for for 10 år siden hvordan de kjenner det nå, slik en snekker kan sette opp et hus som står i evig tid, men du ser jo gleden i øya til ungene. Det er fint og viktig, og spesielt nå etter pandemien har det vært helt nydelig å jobbe igjen. Det å se ekte barn på ordentlig, ikke bare på skjerm. For de som har kommet dårligst ut, er faktisk unger. Jeg synes jeg har en fantastisk viktig jobb, selv om ikke alle politikere er enig i det dessverre. Jeg er også med i rockebandet Plopp, som også kommer med plate, og vi skal ha konsert på Hankøfestivalen. Jeg har spilt for barn på dagtid i nesten ti år. Det er så fint med et ærlig publikum.

Også har du bodd i Fredrikstad.. hvor lenge?

– Siden 1999.

Føler du deg integrert da?

– Jada. Men jeg heier ikke på FFK, altså. Jeg heier på det gule laget fra Bodø.. Jeg har ei datter og samboer som driver å lærer meg litt språk her. Det heter “bælmoro” og “bælbra”. Jeg prøver å holde på Bodø-dialekta, men jeg har jo ikke bodd der siden 1991.

[ FFK leverte på hjemmebane ]

Hva er det som gjør Fredrikstad til en bra by å bo i, da?

– Jeg synes Fredrikstad er en veldig fin by, og jeg har vært i alle byer unntatt Flekkefjord, så jeg har et godt sammenligningsgrunnlag. Det er en pen by, og det er god stemning. Folk har tid til å se hverandre, slappe av og ha det litt kuli. Men det var noen uttrykk jeg stussa på da jeg flytta hit. “Bara kjør rett på”, kunne dem si. Men det betyr jo at man skal kræsje inn i veggen? Og “flere huser”.. det er hinsides.

Haha! Nå går vi over til de faste spørsmålene. Hva gjør deg lykkelig?

– Mange ting, altså. Men jeg vil fremheve at jeg blir veldig lykkelig når Bodø Glimt og Liverpool gjør det bra. Jeg er en enkel mann.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da.. Jeg har en whiskeybod hjemme.

WhiskeyBOD?

– Ja, jeg har vært whiskeymann i snart 20 år.

Hvor mange har du da?

– Kanskje åtti. De som er dyre drikker jeg veldig sakte, altså.

Det er rått. Er det noe du angrer på?

– Kanskje at jeg ikke kjøpte en bygård i Oslo i ’92 da jeg flytta dit. Hehe. Men jeg har hatt det greit jeg, altså.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Det må ha vært at man kan trylle. Knips og så blir plutselig slemme folk snillere.

[ Spiller seg inn i feriemodus ]

Hvem var din barndomshelt?

– Ja det var det! Tror ikke jeg har noen spesielle, så du kan sikkert skrive Harald “Dutte” Berg.

Dutteberg?

– Har du ikke hørt om han? Det er Norges beste fotballspiller gjennom alle tider.

Jaja, foppall. Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, da?

– Lett. Jeg er villig til å demonstrere for likeverd, det er viktig.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Vært artig å invitere Gud for å se om han dukka opp. Og farfaren min, han døde alt for fort. Jeg kunne tenkt meg å prate mye mer med han. Og kanskje Mozart. Fin blanding. Veldig fan av klassisk musikk, det er ikke bare rock n’ roll her.

Salig kveld, det?

– Ja, tror det. Litt skeptisk til at han første dukker opp, bare.