Navn i nyhetene

Helene Bøksle: – Musikk er universelt, som verdenshavene

– Alle verdensreligioner forteller at vi må bevare havet, sier Helene Bøksle som er ambassadør for Håpets katedral i Fredrikstad.

Hvem: Helene Bøksle (40)

Hva: Sanger og skuespiller

Hvorfor: Ambassadør for den flerreligiøse Håpets katedral i Fredrikstad


Hei, du deltok nylig i åpningsseremonien av Håpets katedral. Hvorfor dette arrangementet?

– Det betyr mye for meg å kunne bidra med min musikk på noe så viktig som å bevare verdenshavene mot maritim forsøpling. Jeg har fulgt prosjektet siden den spede begynnelse, da det kun var en drøm om å skape global bevissthet rundt det økende problemet med plast i havet. Nå er prosjektet blitt omfavnet av FN, og det er ganske utrolig.

I tillegg er du utnevnt som katedral-ambassadør?

– Ja, det er en ære å være ambassadør for et prosjekt som resonnerer så sterkt med mine egne verdier som jeg brenner for. Økt bevissthet rundt valgene vi tar, det å skape lys, uavhengig av ståsted og religion. Musikk er noe grenseoverskridende og universelt, akkurat som verdenshavene.

Katedralen reises som håp av et forsøplet hav. Hvordan kan det bli håp av noe som egentlig bare er trist?

– Vi må aldri gi opp troen på lys og håp. «Det finnes alltid lys hvis vi bare er modige nok til å se det», for å si det som Amanda Gorman. Dette prosjektet er et tydelig tegn på at når vi mennesker står sammen og jobber mot et felles mål som er større enn oss selv, så kan vi utrette svært mye. Det er avgjørende at vi ikke gir opp, til tross for motgang, men faktisk tror på at vi sammen kan skape endring.

Du berørte mange av oss med formidlingen av dine følelser, vakre sang og Norges-reise i MGP-finalen i februar. Lysfest – naturen er viktig for deg?

– Jeg er avhengig av nærhet til naturen, og spesielt havet. Den gir meg balanse og inspirasjon til å skrive musikk. Jeg ønsker at musikken min skal reflektere noe av kraften i naturen som også er en påminnelse om den evige kampen mellom lys og mørke.

Du kalles «stemmen fra nord». Hvordan kan vi bli flinkere til å ta vare på tradisjonell musikk?

– Det skjer mye spennende på dette feltet om dagen. Jeg synes mange norske og nordiske artister er flinke til å inkorporere folkemusikk inn i en mer moderne setting. Den tradisjonelle musikken når i dag ut til et bredt publikum over hele verden, spesielt gjennom film og TV-serier som blant annet «The Vikings» og «Game of Thrones».

Hvordan kan denne forkjærligheten til folketoner sammenlignes med bevaring av naturen?

For meg er folkemusikk nøkkelen til kommunikasjon. Jeg har opplevd mange ganger å komme til et land langt borte, med en helt annen kultur og språk. Her ble urgamle, norske folketoner gjenkjent som om de var hentet fra deres eget land. Det viser hvordan folkemusikken har vandret gjennom tusenvis av år. Dette kretsløpet gjenspeiles i naturen, og det er dette naturlige kretsløpet vi må bevare. Det må ikke forstyrres. På samme måte som vi må ta vare på naturen, må vi ta vare på de gamle tonene, som forteller oss hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Håpets katedral er et flerreligiøst samarbeid: «Vårt tempel, vår moské, vår synagoge, vår kirke og vårt hellige rom». Hvorfor lykkes man med et slikt unikt samarbeid?

Dette prosjektet representerer fremtiden. Det er nettopp slik vi må samhandle og tenke fremover. Alle verdensreligioner forteller at vi må bevare havet. Vi kan ikke lengre sitte på hver vår tue og tenke at dette skal vi håndtere alene, hver for oss. Håpets katedral var jo en litt vill idé i utgangspunktet – men er nå blitt et unikt prosjekt som har klart å bli løftet ut av Norge til å bli omfavnet av alle verdens religioner. Det er fantastisk, og viser at dersom man går sammen om en felles visjon om noe større, så er alt mulig.

Etter hva jeg har blitt fortalt ble Solveig Egeland, kunstnerisk leder i Håpets katedral, en viktig person i starten av din karriere?

– Solveig har den egenskapen at når hun først tror på noe, så skjer det. Da er det bare å henge på. Solveig var på mange måter avgjørende i en viktig fase av min karriere. Da jeg skulle gi ut juleplaten min, så kom Solveig inn, brettet opp ermene og fikk ordentlig trøkk på markedsapparatet slik at platen ble en stor suksess. Hun tar ikke nei for et nei, og er strategisk dyktig. Siden har jeg jobbet tett med Solveig på flere prosjekter. Hun har lært meg å tenke stort. Jeg har mye å takke henne for.

Sammen med Domkirkens jentekor startet du innvielsesseremonien av Håpets katedral på Isegran i Fredrikstad. Fortell litt om hva dere sang.

– Bestillingsverket heter «Håpets katedral» og er skrevet av Carl Andreas Næss og Grethe Myhre Skottene. I tillegg var det en førpremiere på min siste, nyskrevne låt som heter «Vega». Jeg har det siste året jobbet med å skrive ny musikk som nå begynner å bli ferdig – og teksten i «Vega» er hentet fra en gammel indisk bønn, som FN faktisk brukte tilbake i 1990 da de la fram FNs bærekraftsmål. Teksten er en bønn om å bevare havet og naturen – og FN skal nå bruke denne sangen sammen med musikkvideoen som nylig er spilt inn i Lofoten. Dette skal streames over hele verden.

Over til våre faste spørsmål:

Hva gjør deg lykkelig?

– Kaffe på trappa en tidlig morgenstund, og et morgenbad.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg en øl og en liten akevitt. Det er viktig med balanse. Så har jeg en forkjærlighet for ferskvaredisken til «Gutta på Haugen» i Oslo.

Er det noe du angrer på?

– Ja. Jeg angrer på at jeg ikke var snillere med meg selv da jeg var ung og mer tro mot min egen stemme.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– At jeg hadde sjumils støvler slik at jeg kunne komme meg raskest mulig fra A til B.

Hvem var din barndomshelt?

– Agnetha Fältskog i ABBA. Musikken til Abba har vært skjellsettende for meg, og var en stor skole i toner og energi.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Forsøpling av verdenshavene, og kvinners rettigheter til å være frie og selvstendige mennesker.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Tor Arne Ragnhus som er et oppkomme av livserfaring, visdom og gøyale historier. Han må være Norges svar på Forrest Gump. Finn Schjøll fordi han utstråler det livet er; nemlig vakkert. Jeg blir alltid glad når jeg er i samme rom som ham. Og mannen min, Espen Tjersland, fordi ingen fest er gøy uten ham. Det er ikke noe stas å gå på teater alene. Livet skal oppleves sammen … Oi, jeg gleder meg til denne festen allerede.