Navn i nyhetene

Gode 17. mai-nyheter: Ingen is- og pølserestriksjoner!

Lederen for 17. mai-utvalget i Fredrikstad syns det var blytungt å måtte avlyse barnetoget for andre året på rad, men lover at de i alle fall ikke skal legge seg opp i hva folk spiser på nasjonaldagen.

Hvem: Margrete Kvalbein (45)

Hva: Leder for 17. mai-utvalget i Fredrikstad kommune, og bystyrepolitiker for MDG

Hvorfor: Mandag markeres igjen Norges nasjonaldag med koronapandemien som bakteppe

Det blir en annerledes 17. mai i år også, men en ting jeg og sikkert flere andre lurer på er: Hvor mange is og pølser får vi lov til å spise på 17. mai?

– Det var et deilig spørsmål å få! Her finnes det heldigvis ingen tall, og ikke noen meter eller antall mennesker man må forholde seg til. Det er grenseløst, og bare styrt av hva man kan få i seg av både is og pølser.

Nå tror jeg det er mange som ble lettet! Hvilke andre ting kan man trygt gjøre uten å frykte pekefinger eller strengere reaksjoner?

– Det var det litt mer sørgelig å svare på. Men man kan i alle fall smile, le, synge og rope hurra. Og selv om det kanskje føles merkelig for noen å stå i egen stue og synge «Ja, vi elsker» mens man følger en digital sending, oppfordrer vi alle til å være med når hele landet skal synge nasjonalsangen klokka 12. Ellers håper vi folk er flinke til å bruke nabolagene sine og får til de småsamlingene som går an, et smil over gjerdet til de som bor nærmest og sammen med de som er i kohorten din. For dem som får et korps marsjerende forbi, kan man også slå av en prat med dem, så lenge man husker på avstand og det er snakk om korte møter utendørs. Jeg kunne selvfølgelig gjengitt en skog av regler, men en enkel ting å huske er at hvis man først skal invitere noen, skal man lett kunne huske hvem man har vært sammen med dersom det oppstår en smittesituasjon og det kommer en telefon fra koronasenteret.

Hvordan har det vært å planlegge en koronavennlig nasjonaldagsfeiring for andre året på rad?

– Det som er interessant er at jeg har tatt ordet annerledes ut av vokabularet mitt, for det er andre gang jeg leder dette utvalget, og andre gang det blir en feiring med restriksjoner. Så det har på en måte blitt normalen. Men det oppleves kanskje enda mer krevende i år enn i fjor, blant annet fordi korps og kor har vært i en belastende situasjon over tid med tanke på øvingsmuligheter. Reglene har også vært mer skiftende, som har gjort det mer komplisert å forholde seg til. Samtidig må jeg si det har vært veldig meningsfylt å gjøre det vi kan for å lage en best mulig markering ut fra den situasjonen vi er i, og jeg vil anbefale alle å se på det vi får til i den digitale sendingen på FBTV og kanskje særlig lytte til de barna som skal hold taler.

Ja, for noe blir det uansett, kan du dra oss kjapt gjennom høydepunktene?

– Det blir absolutt ikke dødt, og det programmet vi skal sende på FBTV blir feitere og mer variert enn i fjor – med både korps, kor, taler og markering av jubilanter, blant annet det norske flagget. Så blir det vist et utdrag fra Hans Nielsen Hauge-musikalen, en annen som har jubileum i år. Det blir også mulig å få et glimt av både bil- og båtkortesjen, enten de kommer forbi der du bor eller via den digitale sendingen. Fra i fjor fikk vi flere tilbakemeldinger på at korps dukket opp på steder de ikke vanligvis har vært, ikke minst ved institusjoner som sykehjem og liknende, og dette blir det også mer av i år.

Men det er vel likevel ikke sånn du helst skulle sett at det ble?

– Jeg kan fortelle at onsdag morgen var jeg på Rødsmyra skole, som i år er 45 år og skulle gått først i barnetoget. Der hadde vi en markering med bokstavelig talt brask og bram, i lyn- og tordenvær mens regnet bøtta ned. Barna sto der i fullt regntøy, viftet med flagg, sang og hoiet hurra. Da slo tanken meg «du verden, hvor deilig det skal bli å slippe ungene løs i gatene våre igjen», og det øyeblikket vi har måttet ta beslutningen om å avlyse barnetogene har vært noe av det aller vanskeligste med 17. mai-jobben.

Hva med neste år da, hvordan tror du det blir da?

– Det er nesten litt skummelt å svare på, for i fjor sa vi at vi gledet oss til å feire som normalt i 2021, men sånn ble det jo ikke. Men vi tror i alle fall det blir bedre til neste år enn i år, for det går jo framover, og kanskje blir det en enda større feiring enn vi er vant til, fordi vi nå vet hva vi har gått glipp av. Jeg håper i alle fall at vi i årene som kommer skal ta den store folkefesten i gatene tilbake. Selv om dette sikkert er en mager trøst for russen, med to kull som nå har mistet feiringen sin.

Vi må over til de faste spørsmålene våre, hva gjør deg lykkelig?

– Oi… Jeg får to svar i hodet, og det ene er å ha fine folk rundt meg, mye med tanke på det vi nettopp har snakket om. Det andre er å ha fin natur rundt meg, og gjerne litt over tregrensa. Der ligger det mange opplevelser som gir meg mye.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Jeg er jo prest, og blir derfor nesten nødt til å si Bibelen. Men jeg tror jeg må velge Göran Tunströms «Juleoratoriet» – en bok om kjærlighet, musikk og alt som er viktig i livet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kan det hende jeg sitter på Havnelageret med gode venner og lar skravla gå. En liten reklame for dem, og jeg håper virkelig de kommer seg på beina igjen etter dette. Jeg savner også konsertopplevelser fælt, og i det hele tatt: «Kjære kulturfolk, kom tilbake!».

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg er nødt til å si pappa. Han var en snill mann – nysgjerrig, intelligent og varm – som dessverre døde mye tidligere enn vi hadde håpet.

Hvilken superkraft skulle du ønske at du hadde?

– Haha, akkurat nå merker jeg at jeg savner en knapp for å koble helt av og ta bort alt stress så lenge som jeg ønsker. En effektiv av og på-knapp, men det er nok et svar preget av at vi er bare noen få dager før 17. mai og den jobben det fører med seg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg har gått i noen, og da som regel i forbindelse med miljø- og klimasaken. Blant annet har jeg flere ganger demonstrert sammen med barna og ungdommene i «Fridays for future», og det gjør jeg gjerne igjen. Eventuelt det å behandle folk på flukt på en skikkelig og rettferdig måte. Men jeg går ikke støtt og stadig, det må være saker som virkelig er viktige for meg.

Hvis du fikk velge fritt, uavhengig av korona og tidsalder, hvilke tre personer skulle du gjerne invitert på middag?

– Jeg måtte nok hatt med den historiske Jesus, det er ikke til å komme fra. Den neste som dukker opp er Obama, det ville vært utrolig spennende å høre direkte fra ham om det han har stått i som leder. Og den siste må være en av de fantastiske menneskene jeg fikk møte og bli kjent med da jeg hadde praksis i Kirkens Bymisjon i Østfold. De folka som ikke blir kjendiser, men som er overlevere og mennesker jeg har enorm respekt for.

Hermund L. Kjernli

Journalist