Navn i nyhetene

Ann Kristin har spilt i korps siden hun gikk i barnesko – men er ikke glad i å marsjere

Få uker før Ann Kristin Adolfsen og hennes medmusikanter i Lisleby musikkorps skulle delta i NM for korps, ble Norge nedstengt. – Et antiklimaks, og følelsene ble rett og slett stengt av, sier hun.

Hvem: Ann-Kristin Adolfsen (54)

Hva: Spiller saksofon i Lisleby musikkorps og Nedre Glomma Saksofonensemble. Dirigerte i Nøkleby skolekorps i over åtte år. Har siden 1991 hatt perioder med styreverv i Lisleby musikkorps, Østre Fredrikstad skolekorps, Norges Musikkorps Forbund (NMF) Østfold, NMF Øst, Fredrikstad musikkråd og Østfold musikkråd.

Aktuell: Nylig valgt til styreleder i Østfold musikkråd.


Mai-måned og korpsmusikk er som fast følge. Hvor stort er savnet etter å få spille «Frihetens forpost» og «Norge i rødt, hvitt og blått»?

– Må innrømme at jeg ikke savnet å spille «Frihetens forpost» i fjor, og kommer ikke til å savne verken den eller «Internasjonalen», 1. mai i år heller. Det å spille 1. og 17. mai har for meg alltid bare «vært sånn» siden jeg er «født inn i korpsmusikken», så kjenner ikke noe liv uten. Savnet etter marsjering er ikke der, klarer ikke savne noe som ikke eksisterer. Når det gjelder 17. mai, så vil savnet først komme den dagen jeg ikke kan delta i en eksisterende feiring. Det er ikke noe savn av morgenrevelje eller barnetog, blir en del mindre tusen skritt på skritt-telleren, men …

Hvorfor er det slik?

– Det kan hende at det har noe med at Norge stengte ned få uker før vi skulle delta i norgesmesterskapet i Trondheim. Konkurransemusikken var nesten ferdig innøvd og vi var klare for en langhelg i Trondheim. Det ble et antiklimaks, og følelsene ble rett og slett stengt av. Eller så er det rett og slett at jeg egentlig ikke liker (de fleste) marsjer og marsjering.

I over ett år har dere vel ikke kunne møtes til øvelser. Har det blitt noe digitalt samspill på zoom?

– Lislebymusikken hadde øvelser tidlig på høsten og avholdt to utekonserter 12. september, en på torvet i Gamlebyen og en ved Torvbyen. Øvelsene pågikk til Norge «stengte ned» konsertmulighetene i slutten av oktober. Planen var en Grease-konsert sammen med Fredrikstad Janitsjarskole. Det ble så noen øvelser med liten en liten gruppe, med ekstra smittevern. Vi har ikke hatt noen digitale samspill på Zoom, men en del av oss har deltatt på Blåseworkout på Stream.

Hva sier dine medmusikanter om situasjonen?

– Har opplevd at det er ulike tanker om hvilket aktivitetsnivå man ønsker, og om man i nåværende situasjon ønsker å starte opp igjen. Slik forholdene er har vi innstilt oss på at det trolig ikke blir mulighet for samspill inne før til høsten. Det er noen medlemmer som, når anbefalingene tillater det, spiller i mindre ensembler.

Uten å fornærme noen, men det hender jo at sure klarinettoner og en tuba ute av takt, er det vi hører i gata. Det er kanskje ikke så merkelig at enkelte har et ambivalent forhold til korpsmusikk. Men etter over et år med koronarestriksjoner har muligens «pipa fått en annen lyd» blant tilhørerne?

– Jeg har lest i media at det er mange som ønsker korps på 17. mai, og at de setter pris på dette. Det vil jeg nok tro, for tradisjoner er viktig i våre liv, og i en usikker tid som den vi lever i nå, er ethvert lyspunkt godt.

– Men jeg tror ikke «korps-haterne» plutselig liker korps.

Kan det bli noen pop-up-konserter med liflige toner fra marsjkongen Oscar Borg?

– Det blir neppe Oscar Borg, men dersom smittevernreglene tillater det blir det både «Gammel Jegermarsj» og «Norge i Rødt hvitt og blått» på Lisleby, 17. mai. Nøkleby skolekorps har vært så hyggelige å invitere med spillesugne voksenkorpsmusikanter. Så hvis leppa og «ambisen» holder blir det litt spilling.

Hva er det første du kommer til å gjøre når korpset igjen kan møte til øvelser?

– Hehe, øve … slik at jeg orker en hel kveld med spilling.

(Saken fortsetter under bildet)

… over til våre faste spørsmål:

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Det er utrolig vanskelig å svare på. Når man leser mye, finner man innimellom noen perler. For øyeblikket er det «Homo Deus» som fascinerer meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er mange ting som gjør meg lykkelig. Det er bare å titte rundt seg så kan man finne små ting som kan gi glede. Fuglesang i skogen, våren som «titter opp av jorda», vind i seila og en vakker sommerdag på en holme.

– Spilling av god musikk sammen med gode venner gjør meg lykkelig, å få besøk fra Oslo av dattera mi, gjør meg lykkelig. Håper at en dag en fortausrestaurant i Italia, eller en opera i Verona, kan gjøre meg lykkelig. Men hvis jeg skal velge én ting, er det at jeg vet at familie og venner har det bra.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser altfor mye av det som ikke er sunt for kroppen.

Er det noe du angrer på?

– «Gjort er gjort, og spist er spist». Dumt å bruke energi på å angre, får uansett ikke gjort noe med det.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Det har jeg aldri tenkt på.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var nok i mine første år, storebroren min, og kanskje Festus. Jeg likte cowboyfilmer og kruttlappistoler.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Mot nedskjæringer i skole og støtte til frivillig kultur, nedleggelse av statlige orkestre/korps og rasering av Velferds-Norge. Dersom det i framtiden blir streik i lønnsforhandlinger, vil jeg delta i demonstrasjonstog i forbindelse med det.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag

– Wolfgang Amadeus Mozart, Hildegard von Bingen og Charlie Parker.