Navn i nyhetene

– Jeg vil gjerne gjøre klima- og miljøsaker til litt mer sexy stoff

Journalistikkstudenten Ylva (27) var lykkelig da hun sikret seg et lengre vikariat i Fredriksstad Blad etter studiene. Hun visste at det ikke var en selvfølgelig. Men før hun rakk å starte, åpnet det seg enda en mulighet hun ikke kunne si nei til.

Hvem: Ylva Irene Lie Bjerke (27)

Hva: Journalist, i ferd med å avslutte studiene ved OsloMet og ta fatt på karrieren i Demokraten og Moss Dagblad

Hvorfor: Fikk to jobbtilbud på rappen i begge av byens aviser

Hei, Ylva! Du har skrevet så mange «Navn i nyhetene»-intervjuer for oss at nå tenkte jeg det var din tur til å bli grilla.

– Dette er faktisk noe av det skumleste jeg har gjort.

Neida, dette går fint. Velkommen tilbake! Du har vært i den heldige posisjon at du har kunnet velge mellom jobbtilbud allerede før du er ferdigutdanna. Det betyr jo at du er sabla bra på det du gjør. Hva gjorde at valget landa på Dagsavisen?

– Det føles litt som en familie. I fjor sommer var jeg så heldig å få sommerjobb i byen jeg vokste opp i. Det var jo egentlig litt tilfeldig at jeg fikk den jobben, men jeg oppdaget hvilken god arbeidsplass Demokraten og Dagsavisen er. Selv om vi sitter på forskjellige steder i landet, så kjenner man at man er kolleger med alle i alle avdelinger. Dagsavisen løftet meg ut av redet og ga meg tillit og trygghet til å fly som en skikkelig, ordentlig journalist.

Du kommer hjem til familien din, du?

– Ja. Og så er det noe med det historiske suset i både Demokraten og Dagsavisen. Det er noen grunnholdninger og verdier der som jeg kjenner meg veldig igjen i og som er viktige. Jeg ville være en del av det, og jeg kjenner at jeg er stolt av å være med på laget.

Etter fem år på lærerutdanningen i Hamar, gikk du videre til journalistutdanningen på OsloMet. Hva var det som lokket deg over i medienes verden?

– Det blir et mangefasettert svar. Jeg gikk på medier og kommunikasjon på Glemmen videregående, og har alltid kjent en dragning mot journalistikken. Helt siden jeg var barn har jeg skrevet historier og dikt. Jeg er opptatt av folk og fortellingene deres. Og av rettferdighet. Som journalist får jeg skrive og utforske språket enda mer, samtidig som jeg får gravd litt i tinga som rører seg. Og så syns jeg det er noe kult med den vaktbikkjerollen. Det frista.

Du har allerede erfaring både fra Demokraten og fra Utdanningsnytt. Hvilken sak har vært mest krevende å jobbe med og hvilken er du stoltest av?

– Den mest krevende var faktisk en gravesak vi skrev i regi av høgskolen. Den handlet om myndighetenes håndtering av svineinfluensaen i 2009, om vaksinasjonsstrategi og innkjøp av vaksiner. Vi søkte så mye innsyn i anbud og dokumenter, og fortsatt får vi svar. Det var skikkelig vanskelig å komme gjennom den veggen der. Og så er jeg faktisk mest stolt av den første saken jeg skrev for Demokraten. Jeg hadde vært ute sent på en torsdag, og skulle egentlig ikke begynne å jobbe før på mandagen, men så fikk jeg en telefon fra deg tidlig fredag morgen. Du lurte på om jeg ville bli med Martin (Næss Kristiansen, journ. anm.) ut på Øra for å snakke med Støre. Jeg var litt redusert, hadde fått lite søvn, men kasta meg i det. Den saken havna på førstesida, og den er jeg veldig stolt av.

Det har du grunn til! Og nå skal du jobbe som lokalavisjournalist i både Moss og Fredrikstad. Hvordan tror du det blir?

– Veldig spennende! Jeg kjenner ikke Moss så godt bortsett fra at det er en naboby, men jeg gleder meg til å lære noen nytt og møte nye folk. Det blir artig å bli kjent med alt det som er forskjellig, men også alt som er likt.

I Moss Dagblad tar du etterhvert stafettpinnen fra Paul Norberg. Hva tenker du om å følge i fotsporene til avisas tidligere redaktør og vår alles bauta?

– Oj da, det var et veldig ledende spørsmål. Jeg har ikke tenkt så mye på det før, men nå begynte jeg å tenke på det. Det blir noe jeg skal gjøre med både ærefrykt og pågangsmotet til en nyutdanna journalist, et ansvar jeg skal forvalte så godt jeg kan – som en nyvalgt politiker ville sagt.

Smart svar! Hva ser du frem til å lære mer om i Moss?

– Det er masse! Moss er jo så nært Oslo, med en folkevandring til og fra der hver morgen. I tillegg er det mye samferdsel, med både tog og Horten-ferja å følge med på. Og så er det jo en gammel industriby, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med den mossehistorien.

Som Gressvik-jente blir det selvsagt også en hel del Fredrikstad-journalistikk. Hvilke saker ligger ditt hjerte nærmest?

– Jeg vil gjerne gjøre klima- og miljøsaker til litt mer sexy stoff. Det er beviselig vanskelig. Samtidig er det så mye som skjer på dette feltet i Fredrikstad. Politikk er også noe som engasjerer meg veldig.

Hva mener du bør trekkes fram som byens stolthet?

– Ferja! Det er et klisjésvar, men den er virkelig til glede for alle – både tilreisende og innbyggerne. Den knytter hele byen sammen, og jeg bruker den hele tiden. Den er så fin! Og Nygaardsplassen, som en utfordrer til brygga. Den viser at Fredrikstad kan satse og få til nye ting, selv om mye også er veldig etablert her.

Ja, jeg husker du hadde stor glede av Nygaardsplassen i fjor sommer.

– Ja, det var ofte jeg dro rett fra kontoret til quiz på Tæps. Det samarbeidet som er mellom barer og restauranter på Nygaardsplassen, syns jeg er helt rått.

Vi skal ta noen faste spørsmål også, men siden du har gjort dette mange ganger selv, har jeg måttet finne på noen nye: Hvilket sosiale medium liker du best?

– Akkurat nå er det TikTok. I det lengste venta jeg med å laste ned appen, for jeg tenkte at det bare var trettenåringer som dansa der, men der er det jo en hel verden! Algoritmene der treffer skummelt bra.

Interessant, hvem følger du?

– Ingen egentlig, men det er som sagt disse algoritmene som presenter videoer som virkelig treffer meg. Så begynner jeg å scrolle og kan bli sittende og le i en times tid.

Hvem inspirerer deg?

– Damer som tar plass, som bryter med alle forestillinger om hva en dame er. Jeg har digget Anne Kat. Hærland siden jeg var barn. Med sosiale medier finner jeg flere av samme kaliber, og jeg lever godt i et sånt ekkokammer med disse sterke damene.

Hva gjør deg lykkelig?

– Sol, 15 varmegrader og en kald øl. Med venner og familie. Hverdagslykke er ikke så krevende, det skal veldig lite til.

Hvor reiser du når samfunnet åpner opp igjen?

Til Svinesund og Tobaksvagnen for å kjøpe snus. Det blir det første!

Og helt til slutt: Denne middagen vi bruker å spørre om; hvem inviterer du?

– Da vil jeg ha Lili Bendriss og Sigrid Bonde Tusvik. For å se dem bli gærne av hverandre. I tillegg vil jeg ha med Knut Nærum, den originale deadpan-komikeren. Han leverer alltid uten å gjøre en mine, og er helt rå. Han kan kanskje bli en slags ironisk megler.

Høres litt ut som det er fare for at det der kan bli kleint…

– Ja, det tenker jeg ofte når jeg stiller dette spørsmålet selv og får alle slags svar. «Hvordan ville det vært i praksis, lissom?» Men nå skjønner jeg jo hvordan folk har det når de blir intervjuet, det er helt forferdelig. Mye bedre å være den som spør – heldigvis skal jeg fortsette med det.