– At millioner av mennesker rundt om i verden slår av lysene samtidig er en kraftfull, symbolsk handling

Hvem: Grete Rasmussen (51 år)

Hva: Klimarådgiver i Fredrikstad kommune

Hvorfor: I kveld er det Earth Hour, der vi oppfordres til å slå av alle lys mellom 20.30 og 21.30

[ Philip (20) gikk 100 kilometer på sørpevåt Fredrikstad-snø: – Jeg følte for å gjøre noe annerledes og litt ekstremt ]

Hei! Du, så fint at du ville slå av en prat om Earth Hour. For meg er det en dag da Instagram fylles opp med bilder av stemningsfulle stuer med levende lys, men dette er mer enn en greie for å vise hvor flinke vi er?

– Absolutt, men det er samtidig viktig å vise at man deltar, for det er jo da vi ser rekkevidden av Earth Hour. At millioner av mennesker rundt om i verden slår av lysene samtidig er en kraftfull, symbolsk handling. Sosiale medier bidrar til å styrke denne fellesskapsfølelsen. Dette med å begrense klimaendringene er jo svære greier, men følelsen av avmakt motvirkes når vi gjennom Earth Hour viser hverandre kraften i fellesskapet.

Hvor kommer denne tradisjonen fra? Eller konseptet? Hva kaller vi det?

– Jeg vil si det er en global bevegelse. Det startet i med en gruppe idealister fra WWF i Australia i 2007. Der, i Sidney, hadde de en helt enkel markering som bare vokste og vokste for hvert år. Nå er det visst 180 land som deltar. Det har eksplodert og blitt kjempestort.

Det er jo ikke vanskelig å se for seg effekten av at lyset slås av i for eksempel Eiffeltårnet, men hvordan vil vi se det i vår egen by?

– Kommunen er med på markeringen. Vi mangler jo Eiffeltårnet her, det gjør vi. Men i mangel på signalbygg vil vi slå av alt lyset i Rådhuset. Nytt av året er også at teknisk etat har byttet ut armaturet på 4000 gatelys. De har ikke gjort dette for Earth Hour altså, men som et energisparende tiltak. Vi kan selvsagt ikke slå av alle gatelys, det går jo på trafikksikkerheten, men disse nye gatelysene kan dimmes. Så folk i byen vil merke at lyset dempes i gatene i noen områder i Fredrikstad.

[ Fredrikstad kommune investerer i solcelle-tak på Trara og Manstad skoler (+) ]

Dimbare gatelys er en fin ting, men hvilket miljøtiltak i Fredrikstad er du mest imponert over?

– Det er vanskelig å velge ett, men jeg må jo trekke fram fergene våre. Da de ble gjort gratis, var byens politikere veldig modige. Antallet passasjerer har økt helt vanvittig. Alle som går over til å bruke fergene som en kollektivløsning, gjør jo at det det blir færre bilister. Nå er vi også i gang med elektrifisering av fergene, altså at de vil drives av elektrisitet i stedet for fossilt drivstoff. Det som gjør dette med fergene så ekstra fint, er at her er det bare gulrot og ikke noe pisk.

Ja, vi er jo veldig glade i fergene våre, de er en viktig del av bybildet.

– Nettopp! Det er noe alle er stolte over og glade i, og det gjør det til et veldig godt klimatiltak. Ikke bare for effekten på utslippene, men også på holdningene de skaper i befolkningen. Jeg syns dessuten det er spennende med all byggeaktiviteten. Det er en sektor som har betydelige utslipp, men også der begynner det å komme maskiner som kan gå på biogass eller elektrisitet og vi kan jobbe mot fossilfrie bygg- og anleggsplasser. Det skjer noe veldig interessant og fruktbart når det offentlige og næringslivet kan gå sammen om å få til noe.

Og hvor har vi den lengste veien å gå?

– Jeg vil ikke peke på syndebukker, for mye av det som gir store utslipp, er også nødvendigheter. For eksempel vet vi at veitrafikk, industri og avfallsforbrenning er de store «synderne». Samtidig er det jo ingen som vil at industrien skal flagge ut eller at arbeidsplasser skal gå tapt. Da må vi tenke litt større, for så lenge vi har industrien her hjemme, så har vi jo også bedre kontroll på utslippene enn om de hadde vært lokalisert i et land med langt færre restriksjoner. Da blir vi bidragsytere i et globalt perspektiv. Vi står overfor så store klimautfordringer at vi bare klarer å løse dem sammen, og derfor må vi tilrettelegge for at det skal bli mulig.

Hva er ditt største håp for 2021?

– Jeg har store forhåpninger til klimatoppmøtet i Glasgow. Det blir det første etter Paris-avtalen, og jeg håper topplederne kommer til Glasgow med løfter om nasjonale bidrag som virkelig monner. Det er jo sånn at alle land melder inn hvilke nasjonale målsettinger de vil forplikte seg til, som et bidrag til å nå målene i Paris-avtalen. I Norge har vi allerede skjerpet målene våre, men hvor mange land kl

arer å være ambisiøse nok til å sikte oss inn på 1,5 grad? Det er jeg spent på. Og da blir jo bevegelser som Earth Hour viktige.

[ Sirkulærøkonomi på Øra: – Vi må gjøre dette i Norge. Vi må selv ta ansvar, og dette genererer også grønne arbeidsplasser (+) ]

Hvordan da?

– Jo, for beslutningstakerne trenger å vite at de har befolkningen med seg i tiltak som kan være krevende og upopulære. Tiltakene vil legge begrensninger og gi oss kostnader. Men når vi viser vårt engasjement, er det er bidrag på vektskålen til politikere rundt om i verden som skal tøffe seg opp og levere tydelige nasjonale forpliktelser.

Hva bekymrer deg mest da?

– Hvis det der skulle gå dårlig. Dette tiåret her må det skje mye, vi har dårlig tid. Vi har allerede en grad høyere temperatur enn før den industrielle tiden. Vi må forte oss, eller så kommer vi bakpå.

Men hva kan vi gjøre da, bortsett fra å slå av lyset klokka 20.30 og 21.30 i kveld?

– Det viktigste er å ta bevisste valg. Alle får ikke dekket sine behov for å reise kollektivt for eksempel, men da kan man passe på å gjøre unna ærender på én biltur i stedet for å farte fram og tilbake. For det er ikke noen tvil om at bilen er en kilde til utslipp. Med mindre du har kjøpt en elbil, da. Du kan være bevisst på energibruken i boligen din, men kanskje aller viktigst er å se på hvilken takt vi bruker tingene våre i. Ved å kjøpe ting som varer litt lenger, ta vare på det, lappe det eller arve det videre… Sånne grep er viktige, for forbruket vårt er ikke bærekraftig. Det handler om sirkulærøkonomi; ikke la ting gå ut av kretsløpet. Her vil jeg trekke fram Fredrikstad-bedriften Stas, som har startet en abonnementstjeneste for barneklær. Det er inspirerende når folk får sånne gode ideer som lærer oss å bli mer bevisste.

[ Støre gjestet Øra for å lære av Fredrikstad-bedriftene Batteriretur og Stene Stål  ]

Dette kunne vi snakket om lenge, men vi må få med oss noen faste spørsmål også. Hva gjør deg lykkelig?

– Padle kajakk! Det er det deiligste jeg vet. Jeg bor på Hvaler, og padler mye der. Før var jeg også masse rundt Bohuslänskysten, men et lite virus har satt en stopper for det. Jeg gleder meg til den muligheten åpnes igjen

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Teleportering. Tenk så effektivt å bare forflytte seg dit man vil når som helst.

Du hadde gått godt overens med mine gutter. «Teleportering» er et ord jeg hører merkelig ofte hjemme. Tror de driver med sånt i Ninjago. Men hva gjør du når du skeier ut da?

– Jeg elsker sushi, og det er så enormt mye god sushi i Fredrikstad. Maten gjør meg veldig glad, men jeg får ofte litt dårlig samvittighet for all plasten etterpå.

Helt til slutt skal du få velge deg tre personer å tilbringe Earth Hour med.

– Tidligere finansminister Kristin Halvorsen. Nå er hun direktør for Cicero (senter for klimaforskning, journ. anm.), som er en storleverandør av kunnskap om akkurat det jeg jobber med. Og så tror jeg hun er et spennende, interessant og morsomt menneske. Det hadde vært innmari hyggelig om Thom York, vokalisten i Radiohead, stakk innom med gitaren og sang en akustisk versjon av «Creep». Og så skulle jeg gjerne ønske meg at Jo Nesbø var med og at han ville lese sitt favoritt-kapittel fra en av Harry Hole-bøkene. Det ville blitt en fin kveld, det.

[ Mens millioner av mennesker mistet jobb og hjem i den verste finanskrisen siden depresjonen, ble Norge rikere enn noensinne (+) ]