Navn i nyhetene

Philip (20) gikk 100 kilometer på våt Østfold-snø: – Jeg følte for å gjøre noe annerledes og litt ekstremt

6 timer og 19 minutter brukte skiløper Philip Drivenes på å sette en uoffisiell rekord på Fredrikstad skiarena. – Etter seks mil måtte jeg begynne på turen ned i kjelleren, sier han.

Hvem: Philip Drivenes (20)

Hva: Kombinerer studier på NTNU Trondheim med satsing på ski.

Hvorfor: Satte ny uoffisiell rekord med 100 kilometer på Fredrikstad Skiarena, for Fredrikstad skiklubb.


10 mil og 78 runder! Det er bare én ting å si Philip; «Jeg bøyer meg i hatten». Hva var motivasjonen for rekordforsøket?

– Motivasjonen var vel i bunn og grunn at jeg elsker å utfordre meg selv, pushe egne grenser og se hva jeg er kapabel til. I tillegg har årets sesong naturlig nok vært preget av koronapandemien. Jeg følte for å gjøre noe annerledes og litt ekstremt når skirennene dessverre har uteblitt. Savnet å kjenne litt på spenningen med skigåing igjen.

Hvor lang tid brukte du?

– Jeg endte opp med å bruke 6 timer og 19 minutter. Startet på morgenen klokken 07:00.

Det blei et par snaue Birkebeinerrenn dette. Når måtte du hente motivasjon opp fra kjelleren?

– Etter seks mil måtte jeg begynne på turen ned i kjelleren, men det var spesielt fra åtte mil og inn til målgang jeg måtte grave. Da hadde føret blitt rimelig seigt og vått på grunn av varmegrader. Heldigvis sto pappa på sidelinja med litt sjokolade på lur, de som kjenner meg veit at sjokolade som regel gjør susen.

For mange av oss hadde det sikkert vært mer enn nok å gå ti runder. Ble det noen pauser underveis?

– Ja, jeg måtte ta noen kjappe spise- og drikkepauser underveis. Jeg delte inn turen i 20 kilometers etapper. På hver etappe ble det en rask pause hvor jeg fikk i meg litt næring. I tillegg var det ganske varmt, første skituren i år hvor jeg endte opp med å gå i shorts, så jeg passet på å drikke hver tiende kilometer.

Fredrikstad Skiklubb har håp om at snøen på skiarenaen ligger til over påske. Hvilken rekord skal du slå på skjærtorsdag?

– Haha! Slik kroppen kjennes ut i dag, «dagen derpå», tror jeg ikke det blir noe nytt rekordforsøk på skjærtorsdag. Det får kanskje vente til neste påske, så får vi krysse fingrene for at det er snø i Fredrikstad da også! Det skulle ikke overraske meg, med tanke på den fantastiske jobben skiklubben gjør både med å produsere snø og vedlikeholde den.

Ser den … det blir appelsin og Kvikklunsj ved sporet da?

– Det blir nok en normal treningsdag for meg, og så unner jeg meg en Kvikklunsj eller to på skiarenaen etterpå. Helt klart!

Studier på NTNU og aktiv skiløper, det lar seg gjennomføre?

– Ja, jeg kombinerer studier på NTNU Trondheim, hvor jeg har toppidrettstilpasning, med satsing på ski. Så i en normal hverdag vil jeg si at jeg er heltids langrennsløper og student. Noen supre sponsorer gjør det mulig for meg å leve slik.

… og så noen faste spørsmål:

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Her er det mange gode kandidater, blant annet selvbiografiene til Petter Northug og Aksel Lund Svindal. Men det er muligens «Bli best med mental trening» av Erik Bertrand Larssen. Den har jeg brukt mye som skiløper – helt siden jeg leste den for første gang.

Hva gjør deg lykkelig?

– En solid langtur på ski i strålende vær på blåextra-føre med gode kompiser.

Hva gjør du når du skeier ut?

– I april har langrennsløpere «off-season», da liker jeg å delta på sosiale ting jeg ellers ikke prioriterer, og kjenne litt på det å være ung!

Er det noe du angrer på?

– Er veldig opptatt av å ikke dvele ved fortiden, så jeg har faktisk ingenting jeg angrer på.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Har alltid tenkt at det må være helt rått å kunne fly!

Hvem var din barndomshelt?

– Min barndomshelt var Petter Northug, husker jeg gikk på ski i gata hjemme og forestilte meg at jeg var han, mens kompisen min var Marcus Hellner.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Black Lives Matter, det er en viktig sak!

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Martin Johnsrud Sundby, Jim Carrey og Lars Monsen. Det tror jeg hadde blitt en interessant middag, med tre personer jeg gjerne skulle blitt kjent med.