Navn i nyhetene

I Kina spiser de manet

NAVN I NYHETENE: Pia Ve Dahlen har vært så mye sammen med maneter at hun nesten ikke blir brent lenger.

Bilde 1 av 2

HVEM: Pia Ve Dahlen (34)
HVA: Frilans marinbiolog
HVORFOR: Prøver å redde havet og verden ved å svare på spørsmål du ikke visste du hadde.

Hei! Det er mye maneter nå! Som å vasse i kokt makaroni, jo.
– Ahh, det er så deilig. Been there, done that.

Øhh, synes du det er deilig?
– Når man er borti glassmaneter, det føles litt som gelébryting. Brennmaneter er en annen sak. Å vasse rundt i dem er jo helt krise.

Det tror jeg på.
– Ikke at det er så farlig. Det brenner nesten ikke på meg lenger.

Hva? Blir man herda?
– Ja, faktisk. Det er akkurat som med mygg. Når man har blitt stukket nok, så merker man det ikke så tydelig. Men det kommer jo litt an på hvilken del av kroppen man blir brent på. Putter du brennmanet på øyet gjør det jævlig mye vondere enn inni hånda.

Les også: Rusmisbrukere hjelper til med å rydde strandlinjen for plastpelleter (+)

Enkelte svømmer jo inn i brennmaneter med litt for lite klær også iblant.
– Jeg har en bror som hadde på seg en litt for stor våtdrakt en gang, og tryna inn i en sverm av brennmanet. Han fikk dem inn i våtdrakta, og de ble værende der inne. Han ville visst heller blitt sparka i balla.

Det er mange glassmaneter i år?
– Tja, på denne tida av året blir det jo alltid litt maneter. Men så har man sånne manet-år. Og det er klin umulig å forutse. Det har vært en del maneter samla på samme sted i år, vær og vind har vel ført dem sammen.

Mmmmm ... maneter overalt! Fra sørlandskysten i sommer.

Foto: Aslak Borgersrud

Er antallet maneter i universet det samme, fra år til år?
– Nei nei. Noen år kan det være nesten ingen, og andre år sjukt mange. Havet er jo stort. 99 prosent av det levende habitatet på jordkloden er hav. Så det kan være helt vilt med maneter der ute, uten at vi har en strand å se de fra.

Hvor mange er det, tror du? Milliarder?
– Ja minst. Gazilliarder. Det er umulig å si. Latterlig mange! Bare i Norge så har vi brennmanet, rød og blå, glassmanet, hulaskjørtmanet ...

Hva da? Hulaskjørt? Fra Hawaii, da?
– Ja, vi biologer er ikke så oppfinnsomme, vi liker å døpe ting etter hvordan det ser ut. Er det et skjell og er blått, så blir det blåskjell. Er den i sjøen og ser ut som en stjerne, så blir det sjøstjerne. Og den maneten ser ut som en huladanser.

Foto: PRIVAT

Er manetene ute etter oss?
– Nei, nei. Vi er bare plagsomme, altfor store til at de kan spise. Mennesket river av de lange tentaklene som de fanger småkreps og fisk med. Det er bare styr.

For en bedre sommer må vi genetisk modde manetene til å svømme bedre?
– Høres ut som en sjukt dårlig idé, men jeg støtter det. Jurassic Park!

Les også: Hørt om trips? Det kan komme noen hundre millioner av dem

Kan vi spise maneter?
– Noen kinesere kom til Norge i 2007 for å se om de kunne spise kronemanet. Den ser ut som sånne selvlysende bringebærgreier man får kjøpt i smågodtavdelingen, og har et kult navn på latin: Perifylla. De blir 30 centimeter, 30 år gamle, og tre kilo tunge. Det er sikkert en foliehatt-type som mener det betyr noe.

Perifylla er som melkekartongen! Én kilo og én liter.
– Ja! Jeg er veldig fan av helt meningsløse sammenligninger, og den tror jeg at jeg skal ta med videre.

Men man kan altså spise perifylla?
– Ja, den er stor, geléaktig, og lyser i mørket. Så de prøvde å tørke den og drysse den på salat. Men det gikk vel sånn passe, siden vi ikke har hørt noe mer om det.

Er det noe håp for denne sommeren? Kan vi bade uten å vasse i maneter?
– Ja, er du gæren. Det er bare å vente på riktige værforhold. Enten går de i oppløsning, eller så svømmer de vekk igjen. Jeg tror det går over.

Nå faste spørsmål! Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Hitchhiker's guide to the galaxy» har faktisk gjort mye for hvordan jeg ordlegger meg. Og i nyere tid: «Alt jeg vet om planter» av Anne Hope Jahren.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Likeverd. For mennesker med annen hudfarge og bakgrunn, kjønnsdiskriminering. Homofobi. Men også for dyreriket, de kan jo ikke gå i demonstrasjon for seg selv.

Er du sikker? Det er jo veldig mye maneter, nå.
– Nå er vi inne på noe! Kanskje de demonstrerer på generelt grunnlag? De har jo ikke noen hjerne, men det er sikkert noen indre drivkrefter. De sier liksom «fuck off, vi er her vi og».

PS! Du leser nå en artikkel tilgjengelig for alle. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen