Nasjonalparker trues av hærverk og forsøpling

Nasjonalparker som Dagsavisen har vært i kontakt med, kan nemlig fortelle om både hærverk, forsøpling og slitasje på naturen i kjølvannet av at besøkstallene går til dels bratt oppover.

– Flere besøkende er et tveegget sverd, konstaterer Ryvarden.

Han gleder seg over at stadig flere oppsøker nasjonalparkene for å få fine friluftsopplevelser, men ser samtidig farer ved denne utviklingen.

– Enkelte steder i utlandet må du nå booke plass før du kan gå inn i nasjonalparkene, fordi det er så mange som vil besøke dem.

– Seiland og Varangerhalvøya er mine favoritter blant nasjonalparkene, og også Hardangervidda, forteller Leif Ryvarden. Foto: Tom Schandy/Guide til Norges nasjonalparker

Les også: Skjærgårdstjenesten «vasser» i parafinvoks: – Flere tonn som ligger og venter på å bli plukket (+)

73 år i nasjonalparkene

Leif Ryvarden er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, og var i mange år en viktig mann for Den Norske Turistforening på ulike måter. Nå er 85-åringen aktuell med en ny bok, «Guide til Norges nasjonalparker». Her får leserne kortfattet informasjon om blant annet landskapet, det biologiske mangfoldet og overnattings- og turmuligheter i de 40 nasjonalparkene på fastlandet. Ryvarden har også tidligere skrevet en rekke bøker om samme tema.

I den nye boken kan vi blant annet lese at Rondane ble vår første nasjonalpark i 1962, at Lierne nasjonalpark har den høyeste tettheten av bjørn i landet og at det i Varangerhalvøya nasjonalpark finnes planter som er unike i Europa, med unntak av Svalbard.

Ryvarden har et hatt et helt liv av opplevelser i nasjonalparkene å øse av, i arbeidet med sin seneste bok.

– Jeg har faktisk vært i alle våre nasjonalparker minst to ganger, og i noen flere ganger enn det, forteller han.

– Jeg ble fascinert av fjellet da far tok meg med til Hardangervidda som 12-åring. Senere ble jeg botaniker og mykolog, og da ble jeg spesielt interessert i nasjonalparkene i Finnmark.

Mykologi er læren om sopp.

Mange turer og også lange turer, har det blitt for Ryvarden, senest for to somre siden .

– Da gikk jeg gjennom hele Øvre Anárjohka nasjonalpark i løpet av tre dager med en 15 kilos sekk på ryggen, opplyser Ryvarden.

Flere turer venter

– Jeg skal til Varangerhalvøya nasjonalpark til sommeren.

Sånn kan det også se ut i nasjonalparkene våre etter at besøkende har gått videre. – I sommer har vi vært nødt til å anmelde grupper og enkeltpersoner for hogst og uønsket atferd, opplyser nasjonalparkforvalter Sindre Kolstad Valan i Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker. Foto: John Halvarsson

Les også: Fant spor etter steinalderen i et hull midt i Råde-skauen (+)

Anmeldt til politiet

På sine vandringer gjennom nasjonalparkene, trår Ryvarden varsomt fram, og ofte etterlater han seg naturen i bedre stand enn da han kom.

– Jeg kikker etter søppel og tar det med meg, forteller han.

Også andre tar med seg det tidligere besøkende har lagt igjen.

– Hvert år plukker naturoppsynet et stort antall bæreposer med søppel. I snitt en halv bærepose hver dag, forteller nasjonalparkforvalter Sindre Kolstad Valan i Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker.

I tillegg til forsøpling er ulovlig hogst og skade på vegetasjon, de største utfordringene i Femundsmarka, opplyser han.

– Dette kommer av et stort antall besøkende, der en del dessverre har dårlige holdninger til hvordan de driver friluftsliv. De fleste ferdes på de samme stedene, noe som fører til økt slitasje og forsøpling. I sommer har vi vært nødt til å anmelde grupper og enkeltpersoner for hogst og uønsket atferd, opplyser Valan.

– Hva kan gjøres for å forhindre slik oppførsel?

– Vi savner en aktiv tilstedeværelse av naturoppsyn som kan veilede og forebygge, og også slå ned på ulovligheter når det skjer. Generelt trenger vi mer ressurser til overvåking av naturtilstanden, skjøtsel og tilrettelegging, svarer Valan.

Børgefjell nasjonalpark i Trøndelag, omfatter blant annet 1.699 meter høye Kvigtind, og er egnet for dem som ønsker å se fjellrev og rovfugler, eller som vil fiske ørret, går det fram av «Guide til Norges nasjonalparker». Foto: Tom Schandy/Guide til Norges nasjonalparker

Les også: Hvaler-ordfører Mona Vauger tåler godt at både hun og politikken blir kritisert (+)

Omfattende hærverk

Også i Fulufjellet nasjonalpark i Trysil, har de sitt å stri med.

– I år ser vi utfordringer knyttet til det jeg vil kalle hærverk i naturen, forteller nasjonalparkforvalter Ariane Bekk Norstad.

– Om dette er knyttet til at personer som tidligere ikke har oppholdt seg mye i naturen, har tatt turen ut, er vanskelig å si, men det virker som om dette har vært et problem i flere nasjonalparker i år.

– Hos oss har dette blant annet vært knyttet til at folk skriver på nyoppført gapahuk, at en risser inn navnene sine i steinportaler og at folk har kastet digre tømmerstokker ned i et fossefall.

– Vi har også utfordringer knyttet til at besøkende fører opp store mengder varder i terrenget, noe vi ikke ønsker. Varder har en funksjon som blant annet kulturminner og veivisere, og dette er en funksjon det er viktig å ivareta.

Norstad oppfordrer ellers folk til å rydde opp etter seg og ta med seg egen søppel ut av nasjonalparken igjen.

Femundsmarka nasjonalpark i Innlandet, omtales som «stillhetens og trolldommens rike». Foto: Tom Schandy/Guide til Norges nasjonalparker

Følg Demokraten på Facebook og Instagram!

54.000 over Besseggen

Flere av nasjonalparkene Dagsavisen har vært i kontakt med, kan fortelle om til dels stor vekst i antallet besøkende. Det er også tilfellet for Reisa nasjonalpark på grensen til Finland, i Nordreisa kommune.

– Den viktigste attraksjonen er Mollisfossen cirka 18 kilometer inn i nasjonalparken. Dit kommer man enklest med motorisert elvebåt. Det var om lag 1.000 båter som kjørte opp/ned i den smale Reisaelva bare i juli i år, forteller nasjonalparkforvalter Rune Benonisen.

– Vi ser tegn på at den typiske brukeren er annerledes i dag, fortsetter han.

Fra at de besøkende for få år siden gjerne hadde lokal tilknytning og brukte nasjonalparken i forbindelse med fiske, kommer det nå besøkende på sightseeing, fra hele regionen og Norge, men også fra flere andre land.

Reisa nasjonalpark kan likevel ikke måle seg med hva Jotunheimen nasjonalpark får av besøk. I fjor var det hele 54.000 fotturister som gikk over Besseggen der, går det fram av en rapport fra Fylkesmannen i Innlandet.

Mange av disse fotturistene setter spor av seg også økonomisk.

«Vi (kan) anta at mellom 45.000 og 50.000 av Besseggen-turistene har benyttet seg av ett av de kommersielle tilbudene i lokalområdet», heter det i rapporten fra Fylkesmannen. Det handler blant annet om mat, drikke, overnattinger og bruk av ulike aktivitetstilbud.

Færder nasjonalpark i Vestfold og Telemark, består nesten utelukkende av sjøarealer. Bare litt over 4 prosent er landarealer. Foto: Tom Schandy/Guide til Norges nasjonalparker

Les også: DNT skrinlegger Dronningsetra

«Verneverdiene er truet»

Leif Ryvarden, som også har besøkt nasjonalparker i flere andre land, er skeptisk til en kommersialisering av nasjonalparkene våre.

– Vi bør ikke forsøke å tjene mest mulig penger på nasjonalparkene. I USA er det grusomt. I deler av nasjonalparken i Appalachian-fjellene, er det nesten som julemarkedet på Karl Johan i et normalår, med boder over alt, forteller han.

Ryvarden har også gjort seg andre erfaringer i USA.

– Langs Grand Canyon går det asfaltstier langs den store kløfta. De fleste går på dem, og det begrenser slitasjen på naturen.

Slitasje på naturen er allerede et omfattende problem her til lands.

«I nasjonalparkene oppgis forstyrrelser og terrengslitasje som de to største truslene mot verneverdiene. I 18 av i alt 40 nasjonalparker på fastlandet, mener forvaltningsmyndigheten at verneverdiene er truet. Forstyrrelser eller slitasje utgjør største trussel i 12 av disse nasjonalparkene.»

Det står å lese i «Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene», som regjeringen la fram i fjor sommer.

At det er behov for en slik styrking, kan nasjonalparkforvalter Ulf Ullring i Langsua nasjonalpark i Innlandet, skrive under på.

– Myndighetene må sørge for mer målrettet nasjonalparkpolitikk og ressurser som står i stil til utfordringene, sier Ullring.

– Nasjonalparker er et slags venstrehåndsarbeid for dagens myndigheter i Norge. Noe man må ha, for alle andre har det jo, men for guds skyld ikke bruk for mye penger på det og ikke gjør forvaltningen helhetlig og handlekraftig, fortsetter han.

Ullring understreker at han uttaler dette på vegne av seg selv, og ikke for nasjonalparkstyret i Langsua nasjonalpark.

Les også: Anbefaler natur mot korona-depping

Park nummer 41… med mer?

Snart kommer nok en nasjonalpark som må forvaltes. Fylkesmannen i Oslo og Viken jobber nå med planene for Østmarka nasjonalpark, som vil bli vår 41. på fastlandet i Norge. I tillegg kommer sju eksisterende nasjonalparker på Svalbard.

– Jeg har allerede vært i det aktuelle området i Østmarka for å sanke sopp, forteller Ryvarden.

– Trenger vi enda flere nasjonalparker?

– Det hadde vært fint med en nasjonalpark også nede i de delene av Setesdalsheiene som ikke er utbygd. Rogaland mangler fortsatt en nasjonalpark, og det er et surt punkt for en del. Lokale krefter der har lenge jobbet for et område enten i Lyseheiene eller Frafjordheiene, inkludert Preikestolen, svarer Ryvarden.

– Min gamle lærer i botanikk, Olav Gjærevoll, prøvde da han var miljøvernminister, blant annet å få til en nasjonalpark i Trollheimen, men han ga opp da han oppdaget  at det var registrert over 150 grunneiere i det foreslåtte området. Han mente det ble for mange brev å skrive og for mange å bli enige med.

Også Tom Schandy, som har tatt brorparten av bildene i «Guide til Norges nasjonalparker», ønsker seg flere.

– Det er behov for flere nasjonalparker i lavlandet. Problemet er at nasjonalparker ikke skal ha tyngre inngrep, derfor er mange lavlandsområder uaktuelle. Men jeg synes ikke argumentet holder helt, for på Hardangervidda kjøres det med firehjulstrekkere på kjerreveier over hele vidda. Så det burde være mulig å ha nasjonalparker i store skogområder, som i Nordmarka i Oslo og Finnemarka i Buskerud. Og jeg tror det kommer.

Få våre beste saker i nyhetsbrev fra Demokraten!