Nyheter

Nasjonal digital dugnad for lokale stedsnavn

Lokale stedsnavn dør ut i takt med byutviklingen. Derfor har Norsk institutt for kulturminneforskning laget et interaktivt kart, og nå ønsker de kontakt med lokallagene så de kan fylle inn kartet med gamle stedsnavn.

Bilde 1 av 2

Sammen med Vang Historielag har fagfolk og forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) laget en digital løsning for å kartlegge historiske stedsnavn og husmannsplasser i Vang i Hamar kommune.

Nå ønsker de å tilby tjenesten til flere historielag, forskere og interesserte.

LES OGSÅ: Bygningsmyndighetene vil bevare Kniple gård (Demokraten+)

Tusenvis av navn forsvinner

– Dette er veldig viktig!, sier lokalhistoriker Svein Skahjem til Demokraten.

Han har arbeidet i mange år med å samle opplysninger om husmannsplasser på Rolvsøya og vet hvor raskt navn forsvinner ut av historien.

Hans eget hjemsted er også rammet:

– Jeg bodde på Bjørneklova. Men det er ingen som husker det navnet lenger, kanskje bare jeg. Nå som det er bygget ut og laget vei, heter det Normannsveien, sier han.

Et annet navn som snart blir glemt, er Skams Klove.

– Skams Klove er et utrolig spennende navn. Det ligger nede på Kjøkøy, og er et smalt pass. Klove betyr pass, og Skam er et annet navn på djevelen. Det er veldig synd om slike navn skal dø ut, så vi i Fredrikstads historielag må koble oss på dette prosjektet så raskt som mulig.

– Vi har opplevd et stort engasjement rundt løsningen – og har fått inn veldig mye informasjon som vi ellers ikke vill fått inn. Dette viser også at historielag og forskere kan ha stor glede av et samarbeid, sier Nils Aage Hafsal som har utviklet verktøyet i NIKU.

LES OGSÅ: Skahjem advarer mot Grønli-stasjon: Gigantisk pengesluk

Vil registrere stedsnavn før de blir glemt

Det er spesielt mange i landbruket som holder gamle navn på sletter, tufter og andre områder i bruk.

Når stadig flere gårdsbruk legges ned og slås sammen står disse navnene i fare for å forsvinne for alltid.

Teknologien kan være den eneste redningen. I arbeidet med Vang Historielag ble kunnskap overført fra muntlige historier og papirformat til den digitale kartportalen.

– Metoden gjør det mulig å synliggjøre en usynlig kulturarv, med navn på forlatte husmannsplasser og andre betegnelser som var viktig i det gamle bondesamfunnet, skriver forfatterne i blogginnlegget.

NIKU har fått med seg Peder Gammeltoft som er leder av Språksamlingene ved Universitetet i Bergen.

Sammen jobber de nå for å utvikle og tilby den digitale tjenesten som et verktøy til resten av landet.

LES OGSÅ: Gamle Fredrikstad bryggeri får mer penger fra kulturminnefondet

En skattekiste fra tidligere tider

I en bloggpost på Kulturminnebloggen hos forskning.no skriver Hafsal og hans kollegaer at historiske stedsnavn også kan gi mer informasjon om hvordan man forsto verden omkring seg.

Et eksempel som trekkes frem er plassen Elverhøi i Vang som i dag ligger midt i en avkjørsel på motorveien.

– Elverhøj var opprinnelige navnet på et dansk skuespill fra 1828, altså 15 år etter Danmark-Norge unionen opphørte. Det handlet om en alvekonge som bytter om på folks barn med alle mulige forviklinger som resultat. Skuespillet ble straks utrolig populært i både Danmark og Norge og det har gitt navn til en rekke husmannsplasser fra midten av 1800-tallet, skriver de i bloggen.

Ifølge forfatterne kan navnene kan si noe om hva menneskene bak husmannsplasser identifiserte seg som.

– Kunne man like gode nasjonale dyder, så kunne man kalle sin husmannsplass Elverhøi. Trodde man på at enhver var sin egen lykkes smed, kunne man gi samme sted navnet Lykkens Prøve. Eller higet man etter vikingetidens storhet, kunne Breidablikk være navnet. Men her ved Vienkrysset ble det altså Elverhøi, og viser til en glemt kulturarv som ikke vil kunne gjenkjennes uten dette navnet. Alle stedsnavn gir oss mulighet for historisk innsikt, ikke bare inn i en tidsperiode, men også i et tankesett, skriver de videre.

Ved å se på husmannsplasser får forskerne en unik mulighet for å se på fra eldre tider, men samtidig innenfor en tidsramme som vi stadig har levende minner fra.

I studien av husmannsplasser har forskerne derfor mulighet til – gjennom lokal dugnad – å få informasjon om hvordan man utformet stedsnavn på en måte som en ikke har med navn dannet for 1000 eller 2000 år siden.

LES OGSÅ: Museum uønsket av kommunen (Demokraten+)

Mer fra Dagsavisen