Når helsepersonell blir detektiver: Slik sporer de opp smittekilder

Tirsdag 7. april var det ifølge Folkehelseinstituttets (FHI) offentlige rapporter 5.863 personer med bekreftet koronasmitte i Norge. Av disse har man klart å spore at 56 prosent er smittet i Norge, 27 prosent er smittet i utlandet mens 17 prosent vet man ikke hvor er smittet.

For å så effektivt som mulig finne ut hvem som kan være smittet og som bør holdes isolert begynte man tidlig med et omfattende detektivarbeid for å spore smitten. Når en person får bekreftet smitte begynner hjulene å rulle. Kommunene med hjelp fra FHI til å kartlegge hvem i den smittedes omgangskrets det er størst sannsynlighet for at kan være smittet.

LES OGSÅ: Slik skal de hjelpe bolignæringen ut av koronakrisa (+)

Vanskelig jobb

Typisk er dette personer den smittede bor med eller har mye kontakt med. I de tilfellene kan smittesporing være en enkelt jobb.

– Det er vanskeligere hvis man har vært i områder med mye folk. Det ser vi ikke så mye av lenger heldigvis. Derfor var smitteoppsporinga i starten veldig omfattende. Det kunne være på flyreiser, reiser med kollektivtransport eller samlinger som konserter. Da er det vanskeligere å definere hvem disse personene er, forteller Petter Elstrøm, forsker ved avdeling for infeksjonsovervåkning hos Folkehelseinstituttet til Dagsavisen.

LES OGSÅ: En overvekt av menn blir alvorlig syke og dør av korona. Forskerne klør seg i hodet

Det er i utgangspunktet kommunene som har ansvaret for å spore smitte i sin kommune. Men i de tilfellene der kommunene har lite erfaring med dette eller få ressurser til å løse oppgavene selv får de bistand fra FHI. Enten i form av råd eller, i enkelte tilfelle, med å gjøre den faktiske smittesporinga.

– Smitteoppsporing er noe alle kommuner egentlig er vant til, men ikke i et så stort omfang som gjøres nå, sier Elstrøm.

Tilfeldig smitte

Den store utfordringen kommer når det dukker opp smittetilfeller der pasienten ikke aner hvordan vedkommende har fått koronaviruset. De kan ha vært flinke til å holde avstand, ikke hatt kontakt med andre og vært forsiktige med å være ute. Likevel har de fått viruset. Vi har enkelte slike tilfeller i Norge.

LES OGSÅ: Espressobønnene som kan koste Oslo åtte millioner

Et annet stort problem som melder seg er at det kan ha gått flere dager, også over en uke siden man ble smittet. Å gå opp løypa da er en stor utfordring.

–.Når folk ikke vet hvordan man har blitt smittet kan det være fordi man har vært i nærkontakt med noen som var smittsomme, men som ikke tilsynelatende var syke. Man kan ha blitt hostet på. Man kan ha tatt på noe, fått virus på fingrene og tatt seg selv i munnen. Teoretisk er det mulig, men sannsynligheten for tilfeldig smitte er ikke så stor. Det er først og fremst de man har nær kontakt med over tid at det er mest sannsynlig at man blir smittet, sier Elstrøm.

Opp og ned

Akkurat hvor mange eksperter som jobber med smittesporing hos FHI sier han er litt vanskelig å¨svare på. I løpet av viruskrisa har folk ved instituttet mange forskjellige oppgaver, og det går opp og ned fra dag til dag hvor mange som jobber med å bistå kommunene.

– Jeg har sett noen av de være ganske slitne enkelte kvelder, sier Elstrøm.