Når andre søk er avsluttet, skal «Svein 1» fortsette letingen etter dem som har forsvunnet på sjøen

– Det er jo det alle tror. At noen fortsetter å lete, sier Christine Bellmann, som mistet svigerfaren sin Svein i en drukningsulykke. Det tok elleve uker før han ble funnet.

Det var en desemberkveld i 2017 at Svein Greaker Bellmann (59) hadde vært i nyttårsselskap i båtklubben på Nabbetorp. På vei ned til båten for å sove, skjedde det noe. Kanskje han skled på brygga. Kanskje han snublet i noe. Eller kanskje det kom en uventet bevegelse i brygga akkurat da han skulle over i båten, som gjorde at han mistet balansen. Kanskje han rakk å tenke «oh shit».

Mange av oss har opplevd det øyeblikket der vi mister fotfestet. Som oftest går det bra. Vi skvetter, kanskje vi banner. Det hender at vi slår oss litt, får kink i ryggen eller skrubbsår. Er vi riktig uheldige ryker det kanskje ei hofte eller et håndledd.

Men for Svein sin del, blir konsekvensen mye større.

Les også: – Denne sommeren kan bli stygg (+)

– Vi trodde at politiet eller brannvesenet lette etter folk som forsvant på sjøen, også etter at det har gått noen dager, sier Christine Bellmann.

Vi sitter ombord i Beredskapsbåten i Østfold «Svein 1» og putrer i bedagelig tempo opp Glomma. Båten, som er oppkalt etter svigerfaren hennes, eies av foreningen de stiftet etter hans bortgang. Nå står den til daglig i beredskap for Fredrikstad Brannvesen i søk ved drukningsulykker.

– Det er jo det alle tror. At noen fortsetter å lete. Eller at noen har ansvar for å finne dem som drukner. Men sånn er det ikke. Når en person er anntatt druknet, leter de ikke lenger. Og jeg, eller vi, forstår jo det at de ikke kan bruke ressurser på å lete etter noen som ganske sikkert er død. Men vi hadde aldri tenkt over det på den måten, ikke før Svein ble borte.

Opplæringsansvarlig Raymond Myhre og Sveins svigerdatter Christine Bellmann.
Foto: Gry Catinka Wold
Opplæringsansvarlig Raymond Myhre og Sveins svigerdatter Christine Bellmann. Foto: Gry Catinka Wold

Skal finne drukningsofre

Det skulle ta 11 uker før kroppen til Svein Bellman dukket opp. Da hadde hundrevis av mennesker – familien, venner, kjente, kolleger, firmaer fra hele Norge, frivillige på land og i båt på elva, lett etter han dag og natt. De hadde droner og helikopter i lufta, dykkere og ubåter i vannet.

– Jeg opprettet en Facebook-gruppe, og der var det tusener av medlemmer. Alle lette etter Svein. Han var godt likt og en stor del av båtmiljøet på Nabbetorp. «Alle» kjente Svein, sier Christine.

Tross innsatsen, er søket resultatløst.

Problemet er ikke bare sikten i Glomma, det utilgivelige været midtvinters på elva, eller strømningene. Det er mudderet og sedimentene på bunnen av elva, som «fanger» ting og holder fast ved dem i kortere eller lengre tid, til det løsner av seg selv og flyter videre.

Les også: – Umulig å finne han i de forholdene

Anders Bellmann er sønnen til Svein. Han sier at timene, dagene, ukene ... månedene da de lette etter faren, var tunge.

– Vi visste jo ikke hvor han var. Vi var ganske sikre på at han hadde druknet, men så lenge vi ikke fant han, visste vi jo ikke. Hvis vi hadde sluppet å ha den usikkerheten så lenge ... det er det vi tenkte da, at det hadde vært fint å slippe det.

Han myser mot sola. Ser ut over elva.

På overflaten ser Glomma blank og blå ut. Men det er i dag. De som kjenner elva godt, vet at det er en illusjon. På en grå hverdag er den brun, nesten svart. Krusningene på overflaten avslører hva som rører seg under overflaten; en kvernende masse av biologisk materiale, sand, mudder.

Ei kokende suppe med dårlig sikt.

Det er en grunn til at folk velger å hoppe fra brua når de ikke orker mer. Elva fanger.

Det kan være nær umulig å oppdage en person i vannet på natta. Derfor har beredskapsbåten et avansert varmesøkende kamera ombord. – Dette kameraet er så følsomt, at det fanger opp små temperaturforskjeller. Derfor finner det folk, selv om de er nedkjølt, forteller Raymond Myhre.
Foto: Gry Catinka Wold
Det kan være nær umulig å oppdage en person i vannet på natta. Derfor har beredskapsbåten et avansert varmesøkende kamera ombord. – Dette kameraet er så følsomt, at det fanger opp små temperaturforskjeller. Derfor finner det folk, selv om de er nedkjølt, forteller Raymond Myhre. Foto: Gry Catinka Wold

Avslørte kritisk mangel

Brannvesenets dykkere hadde ikke sjans til å finne Svein i den mudrete elva den vinteren. Eller våren. Søkearbeidet etter Svein avslørte en kritisk mangel i norsk sjøsikkerhet: Noe som kan se gjennom uklart vann. Som uansett sikt eller værforhold, finner folk som ligger i vannet. Sommer som vinter. Dag og natt.

– Vi fant ut at det mangler en båt med elektroniske instrumenter som ser ned i løse muddermasser og i grumsete vann. Muddermasser kan skjule en person, sier kasserer i Beredskapsbåten i Østfold, Rino Grude.

Dermed startet familien og andre engasjerte personer rundt Svein Bellmann arbeidet med å designe og realisere en båt som kan gjøre nettopp det:

Finne antatt omkommet person i farvann og elver i Østfold.

– Det er Fredrikstad Brann- og redningskorps som har ansvar for hele Østfold. Derfor skal båten stå på henger, så de kan rykke ut der de trengs på kortest mulig tid, sier Grude.

Det er brannvesenet som har førsteprioritet på båten. Ombord har de et varmesøkende kamera og en avansert sonar som viser strukturer tydeligere enn vanlige ekkolodd, og som kan finne objekter på større dybder enn brannvesenets dykkere kan gå.

– Dykkerne kan bare gå så dypt som 30 meter. Vi kan søke dypere enn det.

Ved siden av det avanserte søkeutstyret, har «Svein 1» fordel av at den går grunt.

– Vi kan kjøre mye grunnere enn den andre båten til brannvesenet, helt ned på 40 centimeter, sier Grude.

Brannvesenets dykkere hadde ikke sjans til å finne Svein på grunn av blant annet dårlig sikt. Kameraet ombord på beredskapsbåten kan se gjennom mudderet. På bildet sees et bryggeelement.
Foto: Gry Catinka Wold
Brannvesenets dykkere hadde ikke sjans til å finne Svein på grunn av blant annet dårlig sikt. Kameraet ombord på beredskapsbåten kan se gjennom mudderet. På bildet sees et bryggeelement. Foto: Gry Catinka Wold

Ønsker seg robot

På kaia står en gruppe godt voksne menn og gliser. Mellom seg har de en sjekk på 40.000 kroner, en gave til foreningen.

– Vi har jo vært engasjerte i dette fra starten, sier president i Lions Fredrikstad, Tom Johansen.

– Det faller inn i alt annet Lions engasjerer seg i. Vi gir til barn, unge, eldre, idrett og alt annet. Dette ville vi være med på.

En annen som gjerne ville være med, er Raymond Myhre. Utdannet delivery captain og med mer enn 30 års erfaring på sjøen, ble han førstevalget som opplæringsansvarlig.

– Jeg ville være med, fordi jeg ser jo hva som skjer, hvor mye ulykker det er med båt. Dag og natt. Jeg frykter at denne sommeren blir stygg, sier Myhre.

Sommeren 2020 debuterer «Svein 1» i den rollen som er tiltenkt båten.

– Det er første gang i år at vi er operative, sier han.

 – Nå har vi tre team som kan rykke ut på søk når brannvesenet har gjort sin jobb, som et supplement til deres arbeid. Personene på teamet har fått opplæring i hvordan de opererer båten og det andre utstyret.

– Hva skjer hvis dere finner noen?

– Da skal vi sikre stedet.

– Dere skal ikke hente opp den dere finner?

– Nei, det har vi ikke utstyr til per nå. Og det er brannvesenet sin jobb.

For Brannvesenet og Beredskapsbåten mangler også en ROV, en undervannsrobot som styres fra båten, fra islagt vann eller fra land og som kan hente opp personer fra dyp hvor det ikke kan dykkes.

– Det kan være ned til 300 meter på utsiden av Hvaler, eller den kan søke for eksempel i Glomma hvor isen går med 2 til 3 knop og det kan være 20 minus. En ROV kan søke under is i vann og tjern hvor sikten er lik null, og hvor det kan være fare for at dykkere kan henge fast i synketømmer og trær. Eller foran innløp til ett kraftverk. Sonaren vil da søke og se om det er en person der, sier Grude.


Foreningen fikk nylig en pengegave fra Lions Fredrikstad. Tilstede ved overrekkelsen var Raymond Myhre (t.v.), Dagfinn Lindeberg (Lions), Tom Johansen (president i Lions), Helge Hammeren, Anders Bellmann (sønnen til Svein) og Christine Bellmann (Sveins svigerdatter). Rino Grude og Per-Anders Müller var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Gry Catinka Wold

Les også: 16 tonn og 450 hestekrefter – ny brannbil overlevert Fredrikstad brann- og redningskorps

Faller utenfor rammene

Å si at strømmen er sterk i Glomma er en underdrivelse. Dessuten er det feil, for i den delen av Glomma som går gjennom Fredrikstad, går det to strømmer.

– Jeg har lært mye om vann etter den saken her, sier Christine ettertenksomt, og forklarer:

– I utløpet av Glomma går det en strøm nede, og en oppe. Det er forskjellige lag med vann. Når strømmen oppe går den ene veien, går strømmen nede den andre veien. Ute ved Nabbetorp, der Svein Bellmann falt i vannet, kan vannet oppføre seg nesten som en malstrøm.

Det bidrar til at de som er savnet i vann kan være vanskelige å se for dykkerne, og bidrar til å redusere dykkerens arbeidstid vesentlig ved søk på dybder ned til ca 30 meter – og umuliggjør søk under 35 meter.

– Hva tenker du om det at dere kan finne noen – i usikker tilstand – når det er så nærme det dere selv opplevde?

– Det er jo vondt. Men det er godt å kunne gjøre noe, det er godt å ha noe å jobbe fram mot. Og å tenke at andre kanskje kan slippe å oppleve det som vi opplevde. Det er hele målet med Beredskapsbåten i Østfold, sier Christine Bellmann.

Beredskapsbåten i Østfold er en frivillig organisasjon hvor alle verv gjøres på dugnad, og som driftes utelukkende for å kunne bistå de familier som rammes. Det skal de gjøre gratis, sånn at det ikke gjøres forskjell på fattig og rik.

Men Beredskapsbåten faller utenfor når det gjelder tildeling av midler.

– Stiftelser og veldedige tildeles midler på bakgrunn av ulike formål, som å berge liv, barn, ungdom, avhold, kultur, idrett, motorsport, religion, nærmiljø, trening eller antikvariske bygninger, båter eller tilsvarende. Beredskapsbåten i Østfold skal bare lete etter døde og savnede etter at det offentlige slutter å lete. Dermed faller vi utenfor når det kommer til utdeling av midler, og er blant annet avhengige av at folk avser grasrotandelen til oss, sier Grude.

Alle kommuner har kriseteam til bruk ved ulykker, som for eksempel drukningsdød. Men en samtale med prest og psykolog finner ikke de savnede.

– En familie og pårørende til en som er savnet i vann må få hjelp til å lete. Ingen kommuner har i dag hverken utstyr eller andre ressurser som kan brukes etter at den savnede får status som antatt omkommet. Vi skal hjelpe dem sånn at de får svar, får en grav å gå til, får noe å forholde seg til, og slipper leve resten av livet uten svar, sier Grude.

 

FAKTA BEREDSKAPSBÅTEN I ØSTFOLD

«Svein 1»

* Eies av foreningen Beredskapsbåten i Østfold

* Disponeres av Fredrikstad Brann- og redningsvesen i samarbeid med foreningen Beredskapsbåten i Østfold

* Båten er en Polarcirkel 785 med en 300hk Suzuki utenbords motor. Den veier 2600 kg og kan frakte maks 12 personer. Den er bygget i polyetylen, med flytetanker, og er kategori: C-kystnært. Produsent er Helgeland Plast AS, Mo i Rana

* Beredskapsbåten er ikke er en konkurrent til Redningsselskapet eller nødetatene

FINANSIERING AV BEREDSKAPSBÅTEN I ØSTFOLD

I tillegg til innsamlingsaksjoner, grasrotandeler og faste givere, har båten mottatt støtte fra Østfold Fylkeskommune (500.000,-), Fredrikstad Kommune (200.000,-), Sarpsborg Kommune (150.000,-), Rakkestad Kommune (40.000,-), Hvaler Kommune (25.000,-). Foreningen søkte om kr. 5,- per innbygger. I tillegg har de mottatt pengegaver fra Lions Fredrikstad (125.000,-) og fra Lions Julelotteri (40.000,-).

FAKTA DRUKNINGSULYKKER

* Ved utgangen av april har 17 menn og to kvinner, alle over 20 år, druknet

* 86 personer omkom i drukningsulykker i 2019

* I perioden 2014 - 2018 har 387 personer druknet i Norge. Av disse var 77 ulykker fra båt / under transport. I tillegg druknet 161 personer druknet som følge av selvmord i denne perioden

* I 2018 var det 4 drukningsulykker i Østfold og 36 selvmord. I tallet for selvmord inngår drukninger hvor man mener det var selvmord

Kilde: Datatilgang FHI, Statistikkbanken, Redningsselskapet

SÅ LENGE OVERLEVER DU I VANN

Temperatur       Tid til bevisstløshet        Mulig overlevelse

0,3 °C                    < 15 min.                             < 45 min.

4,5 °C                    < 30 min.                             < 90 min.

10 °C                     ca 1 time                             ca 3 timer

15 °C                     ca 2 timer                           ca 6 timer

21 °C                     ca 7 timer                           ca 40 timer

Kilde: The United States Search and Rescue Task Force