Nakstad om testing: Det er nok med ett symptom

– Prøvetaking bør skje så raskt som mulig og helst innen ett døgn. Prøveanalyse og utkvittering av prøvesvar tar vanligvis 1-2 døgn etter at prøven er tatt, skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i en e-post til Dagsavisen.

– Kommunene og helseforetakene jobber aktivt med å korte ned tidsbruken for både for prøvetaking, prøvelogistikk og prøveanalyse, fortsetter han, og legger til at det i tida framover fortsatt vil være litt forskjellig hvor lang tid det tar, avhengig av geografi og logistikksystemene rundt i landet.

Norge har nå passert 10.000 bekreftede koronatilfeller, og de tre siste ukene har flere blitt syke. Men også testingen har økt. Folkehelseinstituttet skrev i sin risikorapport forrige uke at de ikke mener utviklingen foreløpig tyder på en nasjonal oppblussing.

Samtidig har det vært lange køer for å testes flere steder i landet, blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim.

I Oslo har mange hundre fått beskjed om én ukes ventetid på koronatest, skriver blant andre Aftenposten.

Nakstad er klar på hva konsekvensene kan være når mange må vente i flere dager på å bli testet.

– De mest bekymringsfulle konsekvensene av lange ventetider på prøvetaking i kommunene, er at smittesporingsarbeidet kan komme senere i gang fordi det tar tid å slå fast om syke personer har covid-19 eller ikke, sier han.

Les også: Krangler om koronatesting: Innen 1. september skal Oslo kommune ha en plan

Kan komme senere i gang

Analysekapasiteten er bygd opp, og prøver fra opp mot 5 prosent av befolkningen vil kunne analyseres hver uke hvis det blir behov for det.

– For å kunne utnytte denne kapasiteten må kommunene også kunne oppskalere en tilsvarende testkapasitet. Dette har vi jobbet nært og godt med fylkesmennene og kommunene for å få til, og det ser ut til at de fleste flaskehalsene knyttet til timebestilling og prøvetaking nå er i ferd med å løse seg, sier Nakstad.

Helsedirektoratet mener kommunene må kunne teste 1,5 prosent av befolkninga i løpet av ei uke. I Oslo har testkapasiteten vært på rundt 0,7 prosent, ifølge VG, og opposisjonen har stilt helsebyråd Robert Steen (Ap) til veggs.

– Oslo kommune har hatt for lav testkapasitet og for lav kapasitet på koronatelefonen. Sånn skal det ikke være, sa Steen mandag. 

– Vi kan bli bedre, vi vil bli bedre, og vi lærer, sa han, og lovet at Oslo når 1,5 prosent-målet i løpet av denne uka.

Bør testes

I mellomtida er det flere som må holde seg hjemme mens de venter på å bli testet eller få svar på om de er smittet.

– Bør alle med symptom teste seg – selv hvis de for eksempel kun har ett av dem?

– Hvis man har et luftveissymptom eller feber, og tror man kan være smittet av covid-19, bør man teste seg. Det er tilstrekkelig med ett symptom, for eksempel hoste eller sår hals eller andre forkjølelsessymptomer, svarer Nakstad. 

Dagsavisen har spurt Helsedirektoratet om hele familien må være i karantene mens de venter på at en av dem skal testes.

Nakstad svarer at hvis det er mistanke om at en i familien er smittet, men at de fortsatt ikke har fått svar på prøven, så bør de unngå kontakt med andre.

– Selv om karanteneplikten formelt sett ikke inntreffer før prøvesvaret er bekreftet positiv, fortsetter han.

Hvis én får påvist covid-19, må resten av familien eller de andre i husstanden i karantene, gjentar Nakstad.

Les også: Opposisjonen samler seg om krav til Raymond og co: Krever alle kortene på bordet

Kan se an

Helsemyndighetene har lagt ut mye informasjon om hvem som bør testes. Der skriver de blant annet at barn under ti år som bare har lette symptomer på luftveisinfeksjon, kan se an formen hjemme noen dager.

Det er ikke satt noen nedre aldersgrense for når barn bør testes hvis de har symptomer, opplyser Nakstad.

– Barn bør testes for covid-19 hvis man mistenker dette på grunn av utenlandsreise eller nær kontakt med en covid-19-syk person, eller av andre grunner mistenker covid-19, fortsetter Nakstad. 

Hvis man tror at barnet bare har en vanlig forkjølelse og lette symptomer, kan man vanligvis se an en-to dager før det tas en prøve.

– Barn med luftveissymptomer skal uansett ikke i barnehage eller skole når de har symptomer på luftveisinfeksjon, sier Nakstad.

Når kveldene blir mørke

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) siterte fra Game of Thrones forrige uke, og sa at vinteren er på vei («Winter is coming»).

Helseminister Bent Høie (H) under en pressekonferanse tidligere i august. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Høst og vinter betyr ofte en oppblussing av andre sykdommer, som forkjølelse og influensa. Begge har flere symptomer til felles med det som er typisk ved covid-19, som hoste, hodepine og muskelverk.

Nakstad sier de legger opp til stor testkapasitet i høst, nettopp for å skille covid-19 fra andre luftveisinfeksjoner.

– Samtidig kan vi nok forvente at andre luftveisinfeksjoner som smitter på tilsvarende måte som covid-19, for eksempel forkjølelsesvirus, vil påvirkes av smitteverntiltakene. Det kan bli betydelig mindre forkjølelse og influensa i høst og vinter dersom smittevernrådene fortsatt følges av befolkningen, sier Nakstad.

Les også: Unni (68) forteller: Den lange veien tilbake til livet etter covid-19 (+)