Troels (25) valgte å bo i kassebilen

Jeg vil gjerne prøve ut litt forskjellig. Skal jeg kunne si at vi ikke trenger så mange ting, og at vi kan leve med å ha det primitivt, må jeg nesten prøve det ut selv først.

Troels Rosenkrantz (25) kjører bortover veien i sin skranglete lyseblå van. Foran ham står en «hoptimist»; en figur som hopper opp og ned i frontruta, og som mest sannsynlig må fjernes ved neste kontroll. I bagasjerommet står senga, laget av en solid treplate og tre tepper til madrass, og bak der igjen en kjøkkenbenk. I sin Volkswagen har Troels nesten alt han trenger store deler av året. Han mangler «bare» et sted han kan dyrke, konservere og lagre mat.

– Jeg vil gjerne dyrke maten min selv. Ønsket er å bli selvforsynt, sier Troels.

Det blir hans neste prosjekt. Som han selv sier: «Hele livet mitt er et prosjekt».

– Drømmen er å dø ung. Det betyr ikke at jeg vil dø om kort tid. Det betyr at når jeg skal dø, forhåpentligvis om mange år, så vil jeg fortsatt være en leken person som liker å teste ut ting, sier Troels.

Å bo i van har vært spennende, og Troels har nytt øyeblikkene, men kassebil-tilværelsen er ikke hans eneste mål i livet.

– Jeg kommer aldri til å nå alle målene mine, fordi jeg hele tiden vil prøve ut noe nytt, sier Troels.

{{imageLeft}}

Historie

I ett og et halvt år, minus de kaldeste vintermånedene, har det vært kassebil-liv som har vært tingen for foto- og videofrilanseren og altmuligmannen. Troels har alltid drømt om å bo i bil. Etter å ha vært i Lofoten en måned i forbindelse med et prosjektarbeid, hadde han ikke noe sted å bo da prosjektet var ferdig.

– Da begynte jeg å sove i bilen min, sier Troels og blar i dagboka si.

«5. april, 2016» står det på en av sidene. Det var dagen Troels ble bilboer. Kassebilen hadde han kjøpt tre år tidligere. På det tidspunktet var den helt tom. Underveis er den blitt til et hjem med en seng, et bord som kan slås opp og ned, en egen benkeplate til å lage mat på og et rom til utestol og bord. Alt dette er bygget oppå en kasse som ble konstruert slik at Troels enkelt kan komme ned i motoren hvis bilen går i stå. Kjøkkenet kan for eksempel boltes av, løftes og skyves bakover.

Bortsett fra treplatene som han kjøpte nye, er det aller meste loppisfunn, ting han har plukket opp i naturen og gaver. Noe er også «stjålet»:

– Denne knaggen fant jeg på en gjenbruksstasjon. Der får man ingenting, men av og til er de snille og sier at den og den kan du ta.

{{image}}

Uten strøm og internett

Bortsett fra at Troels bodde på en gård i barndommen og derfor er vant til å jobbe, var det lite ved den danske oppveksten hans som tydet på at han ville bli en miljøforkjemper og talsmann for et primitivt levesett. Foreldrenes gård var kommersiell, og ingenting var økologisk. Hans drøm er derimot å drive et økologisk gårdsbruk, bli selvforsynt og leve strømløst.

Troels har allerede levd en stund uten strøm. Innlagt vann og internett har han også klart seg lenge uten. Skal han høre på musikk på roadtrip, kjøper han enten sangene på iTunes eller setter på en god gammeldags CD. Bilens GPS er fra en svunnen tid og viser veier som ikke finnes lenger, så den er det ikke noe poeng å følge. Han lader mobiltelefonen sin, som er av den gammeldagse klapptypen og ikke «smart», i en solcelledrevet lampe. Skal han dusje eller gjøre sitt fornødne, er ofte naturen hans beste venn.

– Folk bør prøve å bo på litt andre måter for å se hvilke behov de har. Da vil de kanskje innse hvor lite de faktisk trenger. Problemet er at folk er redde for å gå ut av komfortsonen. Det er egentlig ikke mindre komfortabelt å bo i en bil. Det er bare vanskelig å se for seg at man faktisk gjør det, forteller Troels.

Det er kanskje også vanskelig for mange å føle seg hjemme i en bil. For Troels er ikke noe problem i det hele tatt. Bare det ikke er glatte overflater, unaturlig ryddig og høy terskel for å slenge fra seg skoene, kan Troels føle seg hjemme overalt: – Hjem er for meg en følelse. Det handler ikke om hvor lenge jeg har vært på et sted.

{{imageLeft}}{{imageLeft}}

Ikke bare fint

Det var først etter at Troels flyttet inn i bilen, at han følte det ble «en greie».

– Folk har bodd i van i mange år, men de har ikke hatt et behov for å vise det fram før for noen år siden.

Han sikter til de utallige bildene publisert på Instagram under emneknaggen «vanlife».

– I dag skal folk hele tiden tegne et perfekt bilde av hvordan det er å leve i en van. Selv har jeg ikke noe behov for å vise hvor fint det er, fordi det absolutt ikke bare er fint, sier Troels.

Bilen kan for eksempel ofte gå i stykker. Og så er det ikke er bare, bare å ordne seg en kaffe når du våkner. Kanskje er det i tillegg ubehagelig kaldt. Ja, og så ser ikke ansiktet ditt nødvendigvis ut som «a million dollar» når du våkner i en fuktig blikkboks – selv om du er på det mest Instagram-vennlige stedet.

– Det ser svært idyllisk ut på bildene på din egen Instagram-profil, da?

– Ja, men jeg har ikke flyttet på noe for å få det til å se pent ut. Jeg vil at situasjoner skal være ekte. Dessuten har jeg ikke lagt ut noe på sosiale medier på over et år. Savnet det har jeg heller ikke.

{{image}}

«Offgrid»

Skulle Troels ha dyrket livet i en kassebil på heltid, hadde han funnet seg en bil han kunne ha isolert for helårsbruk. I dag søker han i stedet inn på sin ettroms i Hemsedal når det blir kaldt. Der har han tilgang til varme, men heller ikke der er det innlagt vann. Skal det være enkelt, så skal det være enkelt.

Noe isolering av bil blir det ikke. I lengden stemmer det for dårlig overens å være miljøbevisst og samtidig bo i bil.

– Det er riktignok mindre ressurskrevende å bo i bil enn å kjøpe seg et stort betonghus og kjøre 40 minutter til jobben, men det er heller ikke noe alternativ for meg. Etter hvert ønsker jeg heller å bygge meg et bærekraftig hus, i naturmaterialer som kan komposteres, forteller Troels.

I dag sover han heller i bilen, i et telt eller i en hengekøye framfor i et «plastikktett hus», som han selv kaller det.

Målet hans er å leve «offgrid», altså utenfor samfunnets infrastruktur. Det enkle liv fortsetter, med andre ord. Og møter han på utfordringer, tar han det med et smil.

For Troels handlet «prosjekt van» om å finne ut hvor lite man egentlig trenger i hverdagen. Etter noen år i bilen har han fått bekreftet det han trodde, men som han ikke ville påstå før han hadde testet det ut selv. Han trenger lite.